Sider

Bøker lest til BBP 2014

lørdag 6. juni 2020

Dikt i samling av Tor Jonsson (diktsirkel mai)

Litt på etterskudd kommer noen ord om mitt valg i diktsirkelen i mai. Jeg har flere favoritter fra yngre år, blant annet Tor Jonsson, Sigbjørn Obstfelder, Tove Ditlefsen, Jan Erik Vold, Karin Boye, Erling Christie. Valget falt på Tor Jonsson. Jeg var med i Bokklubbens lyrikkvenner på 70- og 80-tallet, og har mange fine bøker derfra, blant annet Kvite fuglar, en samling med dikt av Tor Jonsson. Jeg tenkte jeg skulle lese den igjen, men leste heller Dikt i samling som Samlaget ga ut i 2002 i sin helhet, og deler av Kvite fuglar.


Kvite fuglar har mange av de samme diktene, men ikke alle diktene. Den er bygd opp etter tematikk, som Grågrenda, Bygd og verd , Vår og haust m.m. Dikt i samling er kronologisk og innehar alle diktsamlingene han ga ut, samt en del løsrevne dikt publisert andre steder.
Jeg tenkte at det kunne være nyttig å lese diktene kronologisk for å se utviklingen. Kvite fuglar har jeg lest før, men jeg tenker også lese den sammenhengende på nytt, for å se hvilket inntrykk det gir å lese diktene på den måten etter nå å ha lest dem kronologisk.
Begge bøkene har forord/etterord som forteller om dikt og dikter, alltid nyttig å lese slikt. I Kvite fuglar har Otto Hageberg skrevet forordet.

Tor Jonsson (1916- 1951) kom fra Lom i Gudbrandsdalen, han var en fattiggutt og kjente klassehat, arbeidsledighet og slitet for å overleve på kroppen.
Han var ungdom i de harde tredveåra, og opplevde krigsårene som ung voksen.
Diktene hans bærer preg av det.
Han skriver også mye om bygda, om å føle seg annerledes, om det trange, trangen til å komme ut, reise bort, om slitet for å overleve som han så rundt seg. Det vokste frem en vilje til strid, til endring, med ord som våpen. Han ville noe med diktninga si.
Han debuterte i 1943, altså midt under krigen.

Diktene er allsidige, det er er mye om kjærlighet og om død, men også om samfunnet han så rundt seg, grenda, krigen, urettferdigheten, naturen. Han hadde også en sterk dødsdrift og skrev dikt om å ønske å dø. Det mørket han hadde i seg, trer frem med jevne mellomrom, men mest i hans siste samling; Ei dagbok for mitt hjerte. Den er tildels smertefull å lese.
Kontrastene er store i Jonssons diktning, for det er veldig ofte vakre dikt, vakkert om kjærlighet og natur, hardt om urett, sårt og mørkt om døden.

Jeg var for noen måneder siden på et foredrag med Ingar Sletten Kolloen og et tema var om man burde/kunne forutse selvmordet i diktningen hans. I ettertid er det lett å se, men samtidig har flere skrevet om psykiske problemer, ensomhet, selvmordstanker uten å ta livet av seg. Vanskelig tema.

Tor Jonsson tok livet av seg i 1951, noen måneder før han fylte 35 år.
Han hadde også en karriere som journalist og bodde og jobbet i Oslo noen år.

Det er vanskelig å trekke frem noen dikt, av så mange bra, så jeg tar med et par utdrag som jeg alltid har likt veldig godt.

Eg er ikkje diktar 
Ordet skal rope all urett ut.
Ordet skal vekkje dei veike.
Ordet er reiskap.
Eit ljosare liv er vårt mål.
(fra før debuten)

Du eig ikkje lykka
Du eig ikkje lykka einsleg.
Lykkja er ikkje for to.
Ropet frå verda skal altid vera
eit vårbrus gjennom ditt blod.

Å dikte
Å dikte er å vera
det vesle som ein vart
og sleppe kvite fuglar ut
i nattesvart.

Å leva er å vere
det store som ein er
og stå i einsleg undring
og høyre fuglar flyge inn
frå ukjend verd.

Og alle kjenner vel dette vakre kjærlighetsdiktet:

Når du er borte
Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik -
eg veit ikkje kva det er.

Før var kveldane fylte
av susing frå vind og foss.
No ligg ein bortgjøymd tone,
og dirrar imellom oss.
(Lause dikt)

Strofer fra dikt om mørket, spesielt fremtredende i Ei dagbok fra mitt hjarte:

Kom ikkje nær mi dør,
du som er glad i livet.
Her møte du berre døden.
I einsemd skal skuggane svive
der eg trør..
(utdrag fra et langt dikt, del VII. Dagbok for mitt hjarte)





Innholdet i Dikt i samling:

Mogning i mørket (1943)
Berg ved blått vatn (1946)
Jarnetter (1948)
Ei dagbok for mitt hjarte (1951)
Lause dikt

Ettermæle:
Etterskrift om diktaren Tor Jonsson av Tore Ørjasæter
Minnedikt av Jan Magnus Bruheim

Begge diktsamlingene anbefales.
Tor Jonsson var et stort talent, som vi dessverre mistet for tidlig.

Jeg har også Kolloen biografi om Tor Jonsson liggende, den heter Berre kjærleik og død. Trøndelag teater har laget en forestilling om Tor Jonsson og en kvinne han hadde et heftig kjærlighetsforhold til, med samme navn. Jeg har sett utdrag av forestillingen.

Andre bidrag i diktsirkelen her


Tor Jonsson: Dikt i samling, 217 s
Det norske samlaget 2006
Kjøpt

Tor Jonsson: Kvite fuglar, 92 s
Den norske bokklubben/Bokklubbens lyrikkvenner 1978
Kjøpt 1978

4 kommentarer:

  1. Flott innlegg, jeg liker så godt diktene hans. Kolloens biografi lurer jeg på om jeg har den (arvet etter mor), eller har det kommet en ny? Her regner det heldigvis i dag, det trengs!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det.:)
      Ja, de er fine.
      Biografien ble utgitt første gang i 1999.
      Regner litt her og nå, etter et par fine sommerdager på ca 20 grader. Men sånn er det her, skifter fort.

      Slett
  2. Tor Jonsson har jeg aldri hørt om, så det var interessant å lese om ham og diktene du delte. Har lest litt om Nordahl Grieg han levde samtidig med Jonsson, så jeg kunne se for meg miljøet de levde i, selv om vi snakker by og land her :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Grieg var litt eldre, men de var samtidige en stund ja, i mellomkrigstiden og krigsårene før Grieg døde. Og hadde diktning og journalistjobben , samt politisk engasjement til felles. Kanskje de visste om hverandre?
      Jonsson ble venner med Tarjei og Haldis Moren Vesaas den tiden han bodde i Oslo- var vel bare ca et års tid før han døde.
      Nå ønsker jeg å lese biografien.

      Slett