Kohts bok av Joachim Førsund. Sterk historie om rus, psykisk uhelse og et levende energisk liv.

Det er verdensdagen for psykisk helse i dag. Hva passer vel bedre enn å blogge om en bok som handler veldig mye om psykisk helse.  Christine Koht ( f. 1967) er nok kjent for de fleste her til lands, som en fargerik, energisk og annerledes TV-personlighet. Hun har også holdt oss oppdatert om sin alvorlige kreftsykdom gjennom podcast og andre medier. Journalist Joachim Førsund har nå skrevet bok om henne, basert på samtaler de to har hatt over et par år. Det har blitt en rørende, sterk og morsom bok.

Christine gikk en del runder med seg selv før hun bestemte seg for hva hun ville fortelle. Hun har opplevd mye og mye av det er belagt med skam. Skam i forhold til egne handlinger, egen historie, egen familie. Alle har fått med seg at hun har alvorlig kreft, den har hun vært veldig åpen om. Hun har vist seg som den muntre personen, den sterke, den morsomme, også i sykdomsperioden med behandling som har gjort henne både tykk og svulmete. Men Christines historie handler om så mye mer, og den ville hun fortelle om.

Hvorfor kan man ikke snakke like åpent om psykisk sykdom, som fysisk sykdom, tenkte hun. Hvis jeg ikke kan fortelle om det, hva kan jeg egentlig fortelle om? Og om rusen, episodene. Hvorfor må det holdes skjult?

De spørsmålene er veldig viktige. Hvorfor er det fortsatt mer skam og hemmeligholdelse rundt psykiske lidelser og rusavhengighet enn av andre sykdommer og lidelser? Ja, for det er fortsatt mange tabu, dessverre. Det er mer stigma, mange fordommer knyttet til en del psykiske lidelser og rusavhengighet. Og det hjelper ikke akkurat den syke. Eller familien. 

Deler av det boka handler om har vært omtalt i aviser og anmeldelser. Christine og Pernille (ektefellen) har også vært på Lindmo i forbindelse med lanseringen. 

Christine har en ganske vill historie. I ungdomstiden ble hun bifil og hadde noen kjærester. Hun var utadvendt og flink verbalt og fikk som regel igjennom viljen sin på de fleste områder. Hun snakket seg til jobb i NRK, via en jobb i lokalradio først. Hun begynte å holde show, og ble kjempepopulær. Det ble mange oppdrag, turneer, og suksessen bidro nok til at det gikk over styr.

Hun traff Pernille gjennom kjente og det sa pang. Christine hadde bestemt seg med en gang at hun ville ha Pernille som kjæreste. Pernille derimot ble nok litt skremt av den svært direkte og fremfusende adferden til Christine, men det gikk seg til. De er jo gift i dag. Men fritt for utfordringer har det ikke vært.

Christine tok kokain i det skjulte og det utviklet seg til avhengighet. Hun ble også innlagt på psykiatrisk noen ganger og fikk diagnosen bipolar lidelse. Christine sier hun ikke var så mye deprimert, mer trøtt og energiløs, men hun var i lange perioder svært manisk. Det ble svært krevende også for familien, spesielt for Pernille. Pernille prøvde også å skjerme resten av familien (mor og søster) for hvor ille det egentlig sto til. 

Kohts bok var sterk å lese, spesielt det om psykisk helse og rusavhengighet, manien, lureriet og alt som følger med, trangen, pårørende som bekymrer seg konstant , Pernilles tålmodighet,- samt alle de morsomme episodene oppi alt. Hennes kreftsykdom er også omtalt, det har vært en berg-og dalbane av håp, tvil, krevende behandlinger hvor hun svinger mellom liv og død rett som det er, men kreften får ikke så mye plass som resten av hennes historie, den hun ikke har fortalt før. Det er også en historie om skambelagte familiehemmeligheter her, som berørte meg sterkt. 

Les, les, les . Boka anbefales på det sterkeste. Den er lett å lese, tross tunge tema, den er morsom, men ikke overfladisk morsom. Humor og latter er viktig. Hva skulle man gjort uten?

Kleppanrova har også blogget om boka

Joachim Førsund: Kohts bok, 259 s

Gyldendal 2020

Kilde: Leseeksemplar som jeg har fått av forlaget