I dag vant Tore Renberg Bokhandlerprisen 2020. Hipp hurra og gratulerer til ham. Fra Tollef til Ingeborg har jeg lest og likt veldig godt. En virkelig fortjent seier. En annen viktig pris er Brageprisen, som skal deles ut 26. november. Jeg har lest alle bøkene i klassen for skjønnlitteratur, og er spent på hvem som vinner.
Vigdis Hjorth: Er mor død
Jeg er fan av Vigdis Hjorth, og har likt mange av bøkene hennes, spesielt Arv og miljø, Snakk til meg og Hjulskift.
I Er mor død går hun på nytt inn i mor-datter-problematikken og kretser rundt temaet via hovedpersonen Johanna som er kunstner bosatt i i USA. Johanna har omtrent ikke hatt kontakt med sin familie i Norge på 30 år. Forholdet til moren er meget anspent, nesten ikke-eksisterende. Johanna reiser hjem og forsøker å få kontakt, men uten å lykkes særlig godt.
Jeg ble ikke så begeistret for denne boka, som jeg følte var noe anmasende, repeterende og utmattende.
Noen synes dette er hennes beste bok, jeg er ikke blant dem.
Beate Grimsrud: Jeg foreslår at vi våkner
Den originale forfatteren Beate Grimsrud døde av kreft i sommer, bare 57 år gammel.
I denne romanen har hun skrevet om det å være syk av kreft. Hun bruker humor og fletter inn minner fra oppveksten blant annet på Dovrefjell.
Jeg likte denne boka veldig godt, selv om sidehistorien med Reven og Rotta var litt overflødig. Kanskje greit virkemiddel for å distansere tematikken , hva vet jeg, men akkurat det fikk jeg ikke så mye ut av. Men ellers, en veldig godt, varm, rørende roman. Og bunn ærlig om hvordan hovedpersonen opplevde det å få og ha kreft. Om angsten og alle rundene.
Min favoritt.
Olaug Nilssen: Yt etter evne, få etter behov
Denne romanen leste jeg ferdig i går. Jeg hadde forventninger, siden jeg likte hennes forrige prisbelønte bok; Tung tids tale, veldig godt, og fordi flere har lovprist også denne romanen. (som med Vigdis Hjorths Er mor død vs Arv og miljø).
Nilssen fortsetter i samme sporet når det gjelder tematikk, men denne gangen virker det klart mer fiksjonalisert enn den mer selvbiografiske Tung tids tale.
Lea er mor til Benjamin, som er svært funksjonshemmet med autismespekterdiagnose. Hun er utbrent og i stor grad sengeliggende og spiller spill på mobilen. Benjamin bor hos tante Rakel, som er lærer og alene etter samlivsbrudd/skilsmisse. De har en yngre søster; Linda, som er lege og er gift med to barn. Linda irriterer seg konstant over Lea, og bidrar til disharmonien i familien. Foreldrene deres unngår helst konflikt og prøver å dempe spenningene mellom døtrene, men de tar heller ikke noe ansvar for Benjamin.
De virker å være ganske pietistisk kristne og den kristne oppdragelsen går igjen som en rød tråd i romanen.
Historien fortelles vekselsvis med døtrene, mor Gudrun og pleier Petters stemmer. Det handler om hvor krevende og altoppslukende omsorgen for et sterkt funskjonshemmet barn er, hvor vanskelig der er å be om og få hjelp, men like mye handler det om hva som skjer med familiesystemet og hvordan de forskjellige påvirkes av og oppfatter situasjonen.
I starten handler det også mye om hvordan de bruker sosial medier, mye om facebook, insta, messenger og snap, og hvordan det de skriver, liker etc blir tolket. Et snedig tidsriktig grep, men kanskje litt trøttende i lengden?
Nilssen bruker også humor og noen scener er morsomme, noe grenser til karikert, og det er vel det kanskje som gjør at jeg får litt vel mye distanse til tider. Tror jeg nok på disse folkene? Vel, tja, jeg vet jo at Olaug Nilssen har førstehånds kjennskap til tematikken, men hadde andre skrevet dette, kan det hende jeg ikke helt hadde trodd på alt.
Eller, kanskje er jeg bare litt lei av denne type bøker (les overdosert) ? Ikke om pårørende-problematikk per se, men kanskje om disharmoniske familieforhold.
Men det skal sies at om jeg var lunken et godt stykke ut i boka, så tok den seg opp mot slutten, fikk både driv, spenning og tempo, slik at jeg måtte lese ferdig i går kveld, men totalt sett er det ikke den beste boka jeg har lest i år. Det er andre jeg hadde sett for meg før denne når det gjelder Bragepris-nominasjon. (Tore Renberg, Roy Jacobsen, Helga Flatland , Sandra Lillebø og sikkert flere som jeg ikke har lest enda) Men jeg likte denne bedre enn Er mor død av Hjorth.
(lånt på Bookbites)
Per Marius Weidner-Olsen: Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen
Dette er romanen jeg var mest spent på. Kritikerrost, før den ble sparket ut i kulden av Oktober forlag pga tillitsbrudd. Debutromanen handler om overgrep, seksuell oppvåkning, en oppvekst med tyverier og nasking, utenforskap. Saken er den at at forfatteren ble dømt for overgrep og sonet for en del år tilbake. Offeret kjente igjen situasjoner i boka som lignet og forlaget fikk vite det, noe de ikke likte siden forfatteren ikke hadde fortalt om det. Det har vært mye avis-skriverier om denne saken, mange meninger om det var riktig av forlaget å si opp kontrakten. Forlaget trakk avtalen med forfatteren, men han fikk beholde rettighetene og har nå gitt ut boka i egen regi gjennom selvpubliseringstjenesten BoldBooks.
Weidner-Olsen skriver bra, har et repeterende sug i teksten, noen ganger for repeterende (jfr Hjorths Mor er død), så det grenser til langtekkelig noen steder, men alt i alt synes jeg dette er en interessant roman. Den viser hvordan det er å være ung gutt som er nysgjerrig på det seksuelle, hvordan han og noen venner blir dratt med i en bil av en mann som ber dem gjøre seksuelle tjenester med ham. De vet at det er galt, at det oppfattes galt, men blir likevel med ham. Spenning? Ekkelt er det, men de får noe igjen,.
Hovedpersonen er også utsatt for et annet overgrep som antydes flere ganger i boka, uten at det utbroderes, vi får aldri helt vite hva det går i, men det er en eldre kvinne som gjør det. Han skildrer også andre episoder med voksne kvinner som vil ha noe av ham, som blotter seg for ham, han blir opphisset.
Romanen er både handlingsdrevet som en oppvekstroman, men består også av mye refleksjon over moralske dilemma, om ansvar og skyld, om opplevelsen av overgrep, når er det skadelig, eller ikke? Blir det skadelig når noen andre sier at det er skadelig selv om han ikke opplevde det slik? feks. Hva er den unges delansvar? Kan den unge lokke, bidra i stor grad, men går likevel fri for skyld og ansvar? Med mer..
Alle disse betraktningene kan man godt dvele med, og således er det en viktig roman, som godt kan fortjener enda en gjennomlesing. At boka startet ganske ekkelt er nå så, det var grovt, og jeg visste ikke om jeg orket å lese videre, men det gjorde jeg, og det var faktisk verdt det. En tankevekkende roman, på tross av noen innvendinger.
(lånt på Bookbites)
Hvem vinner?
Jeg er usikker. Som favoritt har jeg Beate Grimsruds roman; Jeg foreslår av vi våkner. Men jeg tenker også at Per Marius Weidner-Olsen debutroman også er en god kandidat som kan hamle opp med de fartstunge damene Vigdis Hjorth og Olaug Nilssen. Men kanskje er det nå Vigdis Hjorth sin tur?
Hva tror du? Hvem synes du skal vinne?
Hvem synes du burde vinne som ikke er nominert? (forutsetter at du har lest disse fire)
Jeg har ikke lest noen av bøkene i de andre klassene, men har begynt på Høyt av Erika Fatland, som er nominert som beste sakprosabok.
Jeg er helt enig med deg ang Olaug Nilssens roman, jeg ser at "alle" skryter slik av den men den er langt i fra den beste jeg har lest i år. Lillebø, Flatland med flere har etter min mening skrevet bedre bøker.
SvarSlettJeg kom heller ikke skikkelig inn på folkene og opplevde den samme distansen som deg. Stusset også litt på hvorfor Linda kun ble sett gjennom familiens øyne, men skjønt enda flere fortellerstemmer trengte ikke boken for jeg føler at det er litt av grunnen for at boken ikke gikk enda mer i dybden enn den kanskje burde. Er mye i det du skriver, hadde samme bok vært skrevet av en annen forfatter - hadde den blitt godt likt da?
Er mor død likte jeg men jeg har ikke lest Arv og miljø ennå så kanskje det er grunnen, jeg vet ikke.
Grimsrud har jeg liggende så kanskje jeg skal få lest den før prisvinneren annonseres.... den andre er jeg i kø på på Bookbites men vurderer å vente til den eventuelt kommer på lyd.
Blir spennende å se hvem som vinner men jeg har ingen klare favoritter egentlig, må vel bli Vigdis Hjorth pr nå.
Ja,det var kjekt og fortjent med Renberg :-)
Interessant å lese det du skriver om Yt etter evne.. Ang fortellerstemmer, så synes jeg også Petter Pleier var litt malplassert. Det var bare en kort gjesteopptreden, og hadde ikke trengt en egen stemme.. Slutten var også noe brå, selv om det ble spennende der. Det var en lang oppbygging frem til den vendingen for å si det slik. Helhetlig ikke så godt skrudd sammen, selv om det er et interessert grep å bruke flere stemmer for å få flere perspektiv. Noe som også Helga Flatland gjorde i sin siste roman.
SlettAng Weidner-Olsen, så ser jeg at jeg kunne skrevet mye mer, blant annet om det med minner, hukommelse, som går igjen i boka. Hva er sant/fakta av det vi husker? Hvordan blir minner fordreid i løpet av tidens gang. Han skriver far en voksens perspektiv som husker tilbake. Minner er sentralt. Og hvordan vi fortolker. Det den voksne tenker om, tenker at den unge følte og tenkte, den unge gutten han en gang var, trenger ikke være slik som den unge gutten følte og tenkte og opplevde det den gangen. Interessant.
Håper du leser Grimsrud:)
Petter Pleier ble vel brukt for å vise institusjoners perspektiv kontra det å være pårørende, men jeg er enig med deg-han hadde ikke trengt en egen stemme selv om det ble kort. For meg hadde det holdt med to perspektiver men likevel ble Rachels stemme den jeg husker best sånn i ettertid. Joda, boken hadde sekvenser jeg syntes var gode men en fantastisk roman er det ikke, til det mangler det en god del. Enig i at det ble spennende på slutten der.
SlettJeg skal lese Weidner-Olsen men kjedelig å lese på mob eller pc, tror jeg må ønske meg nettbrett til jul ;-)
Det høres interessant ut det du forteller om den så får jeg heller vente med å lese om saken til etter endt lesing. Men jeg vet ikke om det får et utfall for hva man syntes om boken.
Grimsrud skal leses etter Hadia Taijik, det blir lite lesing disse dagene men snart er jeg ferdig med julerundvasken og kan konse om kos og lesing resten av året.
Om Petter: Ja, og det er viktig perspektiv, men ikke helt nødvendig med egen stemme i denne romanen, synes jeg. Føler vel mer at det var en situasjon som utløste det som skjedde etterpå, at Rakel var borte, turen i skogen osv.
SlettAng Weinder-Olsens bok og "saken": Jeg lette nok litt etter å se hva det kunne være, men det var ikke noen tydelig referanse der, men selvsagt kan den som var utsatt for ham, oppleve dette helt annerledes.
Sluttet ganske fort å tenke på det, egentlig.
Flott innlegg Anita, midt i blinken for Brageprisen, nå økte min spenning også, for hvem som vinner. Jeg har ikke lest Grimsrud, men gjør det hvis hun vinner, de andre bøkene har jeg lest og likt. Jeg var spent på din omtale av den siste boken, vi leste den samtidig, og jeg må si at jeg var positivt overrasket. Holder en knapp på den, siden jeg føler han fortjener en slags oppreisning, for boken er godt skrevet, og i mine øyne går han ikke over noen strek i skildringene sine :)
SvarSlettTakk for det Tine:) Og så bra at din spenning økte, det er jo litt gøy da:)
SlettEnig ang siste, ikke over streken.
Det var flott at Renberg vant Bokhanlerprisen i går, den fortjente ha. Leste den men ikke rukket å blogge den enda.
SvarSlettHvem som vinner brageprisen ?
Ja, det var veldig fortjent.:) Hadde gjerne sett den Brageprisnominert også.
SlettFalt det ut noen setninger hos deg her?
Eg er veldig glad for at Renberg vann Bokhandlerprisen. Når det gjeld Brageprisen og klassen for skjønnlitteratur kan eg ikkje uttala meg. Eg har ikkje lest noko som helst av desse forfattarane. Ikkje fristar dei meg heller. Det skuldast nok både mine fordommar mot prisvinnande bøker og tidlegare dårlege erfaringar med oppskrytte bøker og forfattarar.
SvarSlettDei nominerte i sakprosaklassen er meir interessante, tykkjer eg. Eg skal lesa Fatland og Drillo-biografien, og dei andre ser også fristande ut.
Ja, absolutt herlig at Renberg fikk pris for denne fine boka:)
SlettSavner biografisirkelen. Mange interresante biografier som dukker opp stadig vekk. Drillo er nok også interessant, selv for meg som ikke er interessert i fotball.
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlett(forrige tekst full av skriveleif ;)
SvarSlettJeg har lest halve Grimsrud-boka og og halve Nilssen. Trodde jeg ville like begge to, siden jeg elsket En dåre fri og likte svært godt Tung tids tale. Begge to falt kraftig gjennom hos meg. Leste dem faktisk ikke ferdig - langt fra ferdig.. Hjorth derimot :) Som du vet likte jeg Er mor død svært godt, og det er virkelig Hjorths tur nå. Syns jeg. Vi får se.
Tore og Tollak? Ikke noe kunne gledet meg mer !!! :-)
Flink du til å avbryte bøker som ikke faller i smak. Skjønt Grimsrud sin kunne du jo holdt ut litt til, synes jeg;)
SlettHjorth har tross alt fått Hedersprisen, så jeg syns Beate Grimsrud kan få den post mortem, eller debutant Per Marius.
Så bra at vi er et samstemt kort her på bloggen ang Tore og Tollak::)
Marianne, litt godt å se at vi er flere som ikke er helt i fra oss av begeistring for Nilssens bok, jeg følte meg litt alene om det en stund siden "alle" på insta og rundt omkring bare elsket den boken. Ikke at den (nødvendigvis) er dårlig men helt fantastisk er den definitivt ikke. Vurderte en stund å lese den på nytt for å sjekke hva jeg hadde gått glipp av underveis men så langt har jeg ikke kommet ennå.
SvarSlettGrimsrud er ikke lest ennå,men Tollak er lyttet til med Renberg selv og den frister til gjenlytting, veldig bra bok :-)
You never walk alone ;) Nei vi er ihvertfall to. Men ok, jeg har ikke vært i normal lesemodus i år før nå i det aller siste, så det kan jo være meg. Men.. Av og til treffer det ikke. Sånn er det vel bare i blant.
SlettTollak ja, hehe. Vi er veldig samstemte alle om den, ser det ut for. Renberg har en svært god innleserstemme, og overraskelsen var stor da jeg hørte ham her tidligere i år. I en litt merkelig setting, fant jeg ut. Han stod nemlig rett bak meg på bruktbokbutikken og pratet :) Så den godeste Renberg er ikke verre enn at han kjøper brukt han også :)
Boka om Tollak kunne godt vart lenger, eller Tore Renbergs leste lydbøker kan det høres flere av:)
SvarSlett