Jan Mehlum er en gammel og solid traver i krimbransjen. Nå er han ute med den nittende frittstående kriminalromanen om advokat Svend Foyn. Jeg har lest mange av dem, og har likt dem godt. Mehlum skriver krim med samfunnsaktuelle temaer. Denne gangen er saken han etterforsker mer eller mindre på egenhånd, knyttet til en gammel barnevernsak og en forsvinningsak.
Svend Foyn, advokat med eget kontor og privatetterforsker, fortsatt aleneboende med sin herlige hund Hulda, voksen datter som han stadig snakker med på telefonen, samtaler på byen med godt i glasset med etterforsker Mørk, og bor fortsatt i Tønsberg.
1 2009 forsvinner en liten jente på 1, 5 år fra en leilighet i Tønsberg. Familien har lenge vært i barnevernets søkelys pga flere bekymringsmeldinger. Effektive tiltak har ikke blitt iverksatt. Mor overlater barnet mye til seg selv, hun ruser seg. Faren er også ustabil. Hva skjedde med lille Felicia?
Saken setter hele Tønsberg og omegn på hodet. Politiet finner blodspor av barnet i farens båt, vitner melder seg og har sett noe. Faren og moren blir tiltalt for drap, faren dømmes, mor blir frikjent, men barnet blir ikke funnet.
Svend Foyn var nabo av familien og har aldri glemt tilfellet. Plutselig, ti år etterpå, har VG en artikkel om saken. Foyn får spørsmål om å bistå med å skaffe mer opplysninger, grave i saken, og det fører ham på en lang reise for å finne ut hva som egentlig skjedde den gangen. Etter å ha spist godt av VGs budsjett, kommer han til et etisk vendepunkt, hva kan han egentlig fortelle VG, hva bør skrives i saken, hva bør forbli hemmelig.
Sammen med Svend Foyn virvles vi inn i en gammel forsvinningssak som kan ha forgreninger i narkomiljø, menneskehandel med mer. Vi møter triste skjebner som Felicias mor som har forsøkt å skape et nytt liv i København, hvordan den går med henne, si det vil jeg ikke røpe. Noe muligens ureglementert skjedde også under rettssaken, så her er det også ting å grave i. Noen forsøker å stoppe Foyn, han opplever at han roter seg borti noe som er veldig farlig. Og flere ekstremt vanskelige dilemmaer fører han over noen grenser, men pytt, hvem er Svend Foyn om han ikke tar i bruk noen kreative vrier i den gode saks tjeneste?
Det er spennende, velskrevet, med lun humor som vanlig, de lett ironiske dialogene med Mørk og venninnen Alice fra Kripos, for eksempel, er som alltid en fryd å lese. Og Hulda er med så klart, på reiser til Hotel Bristol i Oslo, der de har egen hunderom, eller på turer lenger sør i landet. Men en ting jeg hang med litt oppi, var bruken av navnet Felicia. Skrev ikke Jørn Lier Horst (også fra Vestfold) en Wistingbok som het Felicia forsvant? Jepp, det gjorde han, les her. Jeg er usikker på om jeg har lest den boka, men jeg har den i hylla, førsteutgave er fra 2005. Fikk lyst til å lese den nå. Jeg har også lyst til å nevne at parallelt med lesing av Lang tids reise har jeg i de siste dagene hørt på Unni Lindells siste bok Nabovarsel, som også faktisk har noen berøringspunkt med denne boka; forsvinninger, at det er mange som forsvinner i Norge i løpet av et år. En stund så gikk jeg litt i surr på hvem som var hvem da noe i bøkene gled over i hverandre. Det har jeg sortert nå, men det er kanskje ikke så lurt å lese/lytte til to krimbøker samtidig ;)
***Lang tids reise er forøvrig bok nr 100 som jeg har lest i år.***
Anbefales.
Har du ikke lest noe av Jan Mehlum før, så er det på tide. Jan Mehlums Svend Foyn har en godhet for de som kommer skjevt ut i samfunnet. Dette er sosialrealistisk krim i øverste liga.
Terningkast 5.
Andre av Jan Mehlum som jeg har blogget om:
Note to self: Når jeg sliter med å lese, blir rammet av lesetørke, så skal jeg huske at Jan Mehlums bøker finnes. Det er fortsatt en del av dem jeg ikke har lest. Bra krim som kan få lesegleden på flyt igjen.
Jan Mehlum: Lang tids reise, 301 s
Gyldendal 2020
Mottatt leseeksemplar fra forlaget
En varm anbefaling det der :) Kjenner Svenn Foyn navnet, men forbinder ikke noe med det. Har lest To komma åtte sekunder og straffen, og jeg tør ikke nevne terningkastene jeg ga de bøkene. Nitten bøker i en krimserie er ganske formidabelt, stilig at han holder koken fremdeles :)
SvarSlettTo komme åtte sekunder er ikke blant hans beste, var ganske lunken selv til den, men han har så mye annet bra.
SlettDet er jo ikke høyt tempo her, men god og solid advokatkrim (skevet av en sosiolog) , hvis man liker det.
Ja, 19 bøker i serien er formidabelt.:)
Jeg har lest noen bøker om Foyn, men lenge siden nå.
SvarSlettSjarmerende Note to self :)
Ja, så bra..
SlettArtig at du likte min note ts:)
Enda en krimforfatter jeg ikke har lest noe av. Mener jeg har en bok eller to liggende så godt mulig de blir lest.
SvarSlettHar lest Nabovarsel som du nevner i innlegget,den eneste av Lindell foreløpig.
Kan godt forestille meg at krim kan hjelpe ved lesetørke,skal prøve det neste gang jeg opplever det.
Gratulerer med 100 leste bøker i år 👏
Ser du leser Fatland,den likte jeg veldig godt. Krysser fingrene for litt skrivekløe snart slik at jeg får skrevet om noen av bøkene jeg har lest.
Ha en fin kveld, Anita 🙂
Kan godt hende at du liker denne forfatteren Beathe:) Det er ikke grotesk, brutalt eller heseblesende.
SlettTakker:) Er på samme snitt som de siste årene med 100 nå.
Begynner på Fatland etter litt TV i kveld. Fikk lånt den som ukeslån, så jeg må skynde meg. Har lest i "En oppvekst nesten som min egen" tidligere her, på Ipad, den. var litt heftig til å begynne med så jeg var i tvil om jeg ville fortsette, men det gjorde jeg, og den har en del interessante betraktninger.
Fin kveld til deg også Beathe:)
Takk,har vurdert å lese den du nevner og har fått med meg noe av det som kom frem i etterkant men det har vel ikke direkte noe med boken å gjøre.
SlettSkal notere meg Mehlum 💛
Nei, ikke direkte, som jeg har forstått. Men noe som ligner nok til at tidligere offer/utsatt reagerte.
SlettEg har lest dei fleste (alle?) i Svend Foyn-serien + nokre enkeltståande (12 i bloggtid) og likar godt stilen og skrivemåten til Mehlum. Denne nye står difor høgt på ønskelista mi. Mehlum/Foyn har mykje til felles med Gunnar Staalesen og Varg Veum-serien mtp samfunnsaktuelle tema og ironien/sjølvironien.
SvarSlettNår det gjeld parallellesing av to krimbøker samtidig har eg opplevd det same som du har. Handling og karakterar vert blanda saman og fører til surr i lesinga. Har etter nokre slike opplevingar passa på at bøkene, både i stil og innhald er «ulike nok».
Ja, denne serien liker jeg. Har bare lest noen få av Staalesens bøker, men jeg har sett desto flere filmatisert.
SlettFin den filmede serien om Varg Veum også.
Ja, skal ikke lese og lytte to krimbøker samtidig igjen. ;)
Eg byrja på Varg Veum-bøkene alt som tenåring, altså på 1970-talet og har følgd serien og Staalesen heile vegen. Varg Veum er, saman med Harry Hole, mine norske favoritt-krimheltar gjennom tidene, men dei har fått ein del konkurranse dei siste åra.
SlettVarg Veum-filmane derimot; dei er heilt forferdelege, tykkjer eg. Fjernt frå bøkene og totalt ulikt det eg har sett føre meg i "min indre film". Og ein Varg Veum med austlandsdialekt er jo totalt feil..
Men - dette er eit interessant eksempel på kor ulik smaken kan vera og kor forskjellig ein kan oppfatta både bøker og film.
Elles: Gratulerer med dei 100. Eg nærmar meg eg óg, pr. i dag har eg lest 94.
Jeg leste også noen av de første for lenge siden, men falt av av forskjellige grunner antar jeg.
SlettDet blir nok annerledes å se serien når man har lest serien først og fan av den. Da faller vel ofte (ikke alltid ) TV og film igjennom.
Takk takk, vi holder koken med lesingen:)