Sider

Bøker lest til BBP 2014

onsdag 27. januar 2021

Nattsangeren av Johanna Mo (krim)

 Spennende med en ny krimforfatter fra Sverige. Johanna Mo har skrevet noen bøker før, men er ukjent for meg og flere her hjemme. Hun er nå ute med første bok i en serie fra Øland. Jeg fikk et forhånds-eksemplar fra forlagte for noen få uker siden og nå er boka lest. Den hadde godt driv, var lettlest og passe spennende.



Hanna Duncker vender tilbake til hjemstedet sitt på Øland etter 16 år i Stockholm. Hun er politi og har fått jobb på den lokale politistasjonen. Hanna har en trasig bagasje. Hennes far ble dømt for drap på en kvinne i Øland, og det var derfor Hanna og broren flyttet derfra. Nå er faren død og hun har ingen gjenlevende slektninger i Øland. Ikke venner som hun har hatt kontakt med siden videregående skole heller. Hanna er en lukket type og i storbyen hadde hun ikke noen viktige relasjoner, bortsett fra en eks-kjæreste som dumpet henne. Hanna er spent på å komme hjem igjen, og hun håper hun skal greie å knytte nye bånd.

Forholdene på det lille kammerset er helt annerledes enn hun er vant til. Det er mindre, man er nærere hverandre. 
Hanna merker fort at folk kobler henne til faren, den dømte drapsmannen og det kan sette henne ut i flere sammenhenger. Kollegene er stort sett greie, bortsett fra en ; Carina, som fryser henne ut.

Ganske så snart kommer det en alvorlig drapssak på bordet, som Hanna og kollegaen Erik for hovedansvaret for. Det er en 17 år gammel gutt, Joel, som er funnet drept, stygt mishandlet. Da Hanna og Erik drar hjem til mor, får de en overraskelse; det er Hannas gamle bestevenninne Rebecka som er moren til Joel. De har ikke hatt kontakt siden Hanna flyttet og Rebecka sa ikke at hun var gravid den gangen.
Dette blir en vanskelig sak på mange måter, og det spørs om Hanna bør jobbe med saken. På den andre siden så får Hanna lettere kontakt med den gamle venninnen, noe som kan komme etterforskningen til gode. Til et visst punkt, men så blir det også vanskelig.

Det er en stygg sak med greiner som skal sjekkes opp som rulles ut. Mobbing, mishandling, rus, en fraværende konemishandler av en far, treff med menn på internettforum, etc etc. Trådene er mange og spriker i flere retninger, men det tar tid før de får noe med hold i og ikke helt før på slutten får vi løsningen, og den er tragisk på flere måter. 

Lettlest, med korte kapitler, enkelt språk, lett å holde styr på folk og handling og spennende, men ikke heseblesende. Jeg var litt skeptisk til denne boka i starten fordi jeg hadde sett for meg at den var mer grusom, mer utbroderende voldelig, men den var ikke så ille. Historien i seg selv er jo fæl nok, men det er jo mesteparten av all krim. Jeg tror det var fordi denne var nevnt i en kritikk av utviklingen av krim-litteraturen som Cathrine Krøger skrev i Dagbladet på nyåret her, om spekulativ krim , som gjorde meg skeptisk.
Når jeg ser hva Johanna Mo skriver om sin motivasjon for å skrive denne serien, tenker jeg ikke at denne er unødig spekulativ. Så er det sagt. Hun er opptatt av hvorfor noen dreper- og hvordan det påvirker de pårørende og nære relasjoner. Hun har selv opplevd at en mann i hennes familie ble dømt for drap og det tok henne og familien mange år å greie å snakke om det. Jeg er usikker på om jeg synes dette kommer godt nok frem i denne boka, selv om vi ser at hun blir preget av folk sitt syn på henne, men kanskje ser vi enda mer av det i neste bok i serien. 

Jeg følger gjerne Johanna Mos Hanna og gjengen på Øland videre, jeg. Hanna vil også dykke mer ned i sin fars sak, kanskje var ikke alt helt som det skulle der heller.

Andre bloggere om boka:

Johanna Mo: Nattsangeren, 446 s
Aschehoug 2021
Leseeksemplar fått av forlaget

12 kommentarer:

  1. Har nettopp lyttet til denne og likte den. Blir spennende å følge henne videre både med hensyn til hennes forhold til kollegaene og saken med faren,det var vel hentydninger der som tilsier at det blir sett nærmere på etter hvert.

    Ha en fin kveld, Anita 🙂

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra at du likte den:)
      Ja, det var vel ganske tydelig på slutten at saken til faren blir viktig i neste bok, synes jeg.
      Ha en fin kveld du også, natta herfra nå:)

      Slett
  2. Ei bok jeg likte godt. Trodde og de skulle være mer grusom etter dagbladet sin artikkel om det

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra du også likte den.:)
      Ja, ikke sant, når den ble nevnt i samme dragsuget som Kepler m.fl. så så jeg for meg det værste.

      Slett
    2. Som du skriver at viktig at en begynner på første bok heroga saken med faren. Avis anmeldere blir jeg ikke helt klok på til tider

      Slett
    3. Var vel Krøgers mening generelt om krimlitteraturen det der..

      Slett
  3. Artig at Johanna Mo blir kåret til dronning av krim i Sverige, de som har så mange dronninger fra før. Flott omtale du har skrevet, jeg likte også denne boken veldig godt, og vil følge henne videre :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant. Kanskje de trenger en ny Leckberg? ER jo litt skjærgårdsrkim over dette også, med Øland .

      Takk skal du ha, ja vi følger henne videre Tine:)

      Slett
  4. Noterer meg ny, god svenskekrim og setter henne på lista. Jeg klarer ikke å følge alle de nye som kommer etter jeg gjenoppdaget biblioteket. Der er det jo så mye godt, gammelt gull som passer en voksen dame ;) Kjekt å følge med da, og ser jo at dere alle liker Johanna Mo. Jeg trodde også av det jeg har lest at den var litt for drøy for deg, men enten så er du blitt mer motstandsdyktig eller så er den ikke så fæl som de fleste tydeligvis har trodd.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjenner meg ikke igjen i Dagbladets meining om den.

      Slett
    2. Nei, denne er ikke drøy i det hele tatt, heller ganske soft krim, om jeg skal si det selv, selv om det aldri er trivelig å lese om barn og ungdom som offer. Men noe skal man la seg berøre av, ellers blir det uinteressant.
      Handler ikke om at jeg er mer motstandsdyktig. Jeg liker fortsatt ikke for mye gørr, detaljerte voldsutgreininger, skildringer fra patologisk etc. Krim hvor man setter maten i halsen , brekker seg, eller får mareritt. Og det vil jeg nok aldri like. Det trengs ikke for å lage en god krim heller, etter min mening. :)

      Nå kommer det mye ny krim, fikk en senest i dag, atter en svenske; Anders Roslund som går solo med Tre dager. Den virker lovende utfra bakteksten. Har ikke lest noe av han/dem før (duoen Roslund/Hedstrøm)

      Slett
    3. Anders Roslund Tre dager likte jeg veldig godt

      Slett