Å lese skuespill er faktisk ganske artig. Jeg leste i Dantes Helvete før i dag, men slet med konsentrasjonen og la den fra meg etter 20 sider og gikk over til Becketts Godot. Det var noe helt annet ja, enkelt språk, klare bilder og scenehenvisninger, fascinerende tekst, så her gikk det unna og vips så var boka lest. Jeg passet på å ta meg kort pause mellom de to aktene, da. Later som jeg er på teater..
Det er egentlig rart at teksten var såpass fascinerende, for det skjer omtrent ingenting annet enn dialogene mellom to venner og landstrykere; Vladimir og Estragon (litt av et navn) og et par merkelige folk som dukker opp på scenen mens de venter på Godot.
For det er det stykket handler om: vente på Godot. Hvem Godot er, får vi ikke vite. Estragon er tidvis veldig utålmodig og vil gå, finne på noe eller henge seg. Men Vladimir sier de må vente, på Godot. Om kvelden kommer det en gutt med en beskjed til dem om at Godot ikke kommer den dagen, men skal komme i morgen. Så må de finne seg ly for natten og komme tilbake til treet der de venter dagen etter.
Før dette dukket Pozzo og Lucky opp. Lucky er slaven til Pozzo, og Pozzo er absolutt ikke noe snill med slaven sin, rett og slett skikkelig ondskapsfull. Det er noen merkelige samtaler som foregår her, ikke alt som gir noen mening, men det er nå det de holder på med, snakke om det som faller dem inn.
Samuel Beckett (1906-1989) regnes som en av det 20. århundres mest betydeligste forfattere, og som den fremste representanten for absurd teater. (baksideteksten). Vente på Godot er et kjent stykke, og det har gått på Trøndelag Teater , men jeg fant bare stoff om hans nesten like kjente stykke Sluttspill der. Jeg har ikke sett noen av dem . Men hadde jeg gått sammen med min teatervenn Pål, hadde vi gått på pub etterpå, som vi bruker etter teater for diskutere det vi har sett. Da tenker jeg at samtalen hadde bestått av en del spørsmål og mye latter og litt sånn: Hva var dette? Hm.. Merkelige greier.. Enda et rart og sært stykke.
Jeg tror jeg lar det være med det, og har ikke tenkt å begi meg inn på en tolkning på hva stykket egentlig handler om. Jeg vet ikke om Beckett har sagt noe om det heller.
Tine har også blogget om Vente på Godot.
"To menn står og venter. To ganger."
Boka har jeg lest som en del av klassikerprosjektet mitt, inspirert av Janne Drangsholts bok Fra Shakespeare til Knausgård .
Jeg har aldri lest det, men har sett det i flere ulike oppsetninger. Den oppsetningen jeg så i Kristiania på 70 tallet når jeg bodde i KBH, er den jeg husker best. Der røyka de pot på scena og lagde utrolig mye tull og slaven drev med akrobatiske øvelser med masse humor. Ellers husker jeg også en fin og stram oppsetning på scene 2 i Oslo og hvor mange ganger har den ikke gått på Fjernsynsteatret, det er en litt kjedelig utgave. Hva den handler om, det er jo det som er så morsomt med å se de ulike oppsetningene får de legger fokus og ulike ting i det i form av ulike karakterer og det er jo morsomt
SvarSlettSkjønner godt at det kan være gøy å se flere oppsetninger av denne, siden den kan romme så mye, man kan legge inn så mye av egne tolkninger.
SlettBeckett var genial. Dette skuespillet avslører menneskene på en underholdende måte. Særlig Pozzo er en ubehagelig fyr.
SvarSlettJeg har jobbet mye i bar (og som jeg skrev også til Tines omtale) tenkte jeg ofte på gjestene mine som Vladimir og Estragon. Så mye prat om ingenting. Men også den enkle praten som holder vennskap sammen.
Jeg har lest stykket flere ganger, men Molloy er nok min favoritt av Beckett.
Koser meg med Tine og din reise gjennom klassikerne.
Hehe... jeg har også jobbet i bar.:;) (og som servitør)
SlettJa, det er mye man overhører der, samt blir dratt inn i ved bardisken.
Man kan også overhøre mye rart på bussen eller på kafe. Eller andre steder.
Smalltalk, eller folk som ikke greier å være stille uten fylle den med ord og babbel..
Så gøy at du har lest stykket flere ganger, og at du koser deg med klassiker-reisen vår:)
Så gøy at du har lest det, humret litt over at du tok deg en teaterpause halvveis :) Jeg så jo Fjernsynsteaterets oppsetning etter jeg hadde lest boken, og jeg kan si meg enig med Ingun i at den er temmelig tam, i alle fall i forhold til min leseopplevelse :)
SvarSlettFortsatt lykke til med Dante, jeg sliter meg gjennom Det tapte paradis om dagen, men nærmer meg slutten :)
Hehe..
SlettMan blir god til å snakke med seg selv når man bor alene. "Nå må jeg huske å ta pause som de gjør i teatret, før andre akt. (uten vin, dog)"
Skal få med meg en oppsetning nr den blir satt opp igjen, et sted i nærheten. Står over fjernsynsteatret, tror jeg.
Ja, Dante, den Dante.. Han må jeg lese når modusen er rett, kjenner jeg..Tar litt tid å lese seg inn i den også, før det flyter bedre, men på tirsdag følt det ikke i det hele tatt. Takk og lykke til du også med Milton:)
Så bra at du har tatt for deg Beckett, spesielt dette stykket gir meg litt assosiasjoner til Jon Fosse (f.eks Nokon kjem til å komme)- verden og livet er underlig for Beckett.....
SvarSlettJa,de to stykkene har nok noe til felles. Var ikke Jon Fosse inspirert av Beckett da?
SlettJo, Fosse regnes i "forlengelsen av Beckett", han har lest og skrevet mye om Beckett - og hans teatertradisjon.
Slett