Fluenes herre av William Golding. Klassiker og 1001-bok

 Omsider fikk jeg lest ferdig denne boka. Ikke fordi den var kjedelig, for det var den absolutt ikke, men fordi eksemplaret jeg hadde lånt på biblioteket ikke var så godt å lese i. Fluenes herre er en sånn type klassiker som de fleste av oss har hørt nevne mer enn en gang opp gjennom. Den er filmatisert flere ganger også, visstnok. Kan hende har jeg sett filmen, men jeg husker det ikke nå. Boka kom ut i 1954 og den første filmatiseringen kan være denne fra 1963 . Da var ikke jeg store jenta.

Fluenes herre handler om en gjeng unge gutter som strander på en øde øy etter et flykrasj. Noen av de minste er del av et sangkor, de kalles småkryp og er temmelig uregjerlige. Vi blir først kjent med Ralph og Gisgis, men flere dukker opp etterhvert. Blant annet Jack, som har en sentral rolle i boka. Ralph er en fornuftig ung gutt som ønsker at de skal organisere seg med leder og noen regler. Ralph blir valgt til leder, men allerede da aner vi spiren til konflikt mellom en annen alfahann; Jack. Jack ønsker også å være leder. Gisgis, en tykk gutt med briller, et typisk mobbeobjekt, er den som tenker og kommer med gode råd og klare meninger, som alt for ofte blir høvlet ned. Han blir likevel Ralphs høyre hånd. Ralph lytter til Gisgis og forstår at han har en del å fare med. Blant annet foreslår Gisgis at de skal bruke en konkylie som talerør når de har møter. Den som har konkylien har ordet. Det fungerer en stund. Det bryter ut en del misnøye hos Jack og han får også flere med seg etterhvert. En dag bryter han ordren om å holde liv i bålet på toppen av et berg for å dra i skogen for å jakte på villsvin. Bålet er viktig, fordi det er den muligheten de har for at skip kan se dem og redde dem. 

Jack insisterer på at det er viktig med kjøtt også, og så har vi det gående. Guttene er også redd for et uhyre i skogen.

Det ender med fullt brudd mellom Jack og Ralph, og gjengen blir delt i to leirer på hver sin side av øya. Feiden tar skikkelig av en natt Gisgis blir frastjålet brillene sine. Han er nesten blind og det er en katastrofe for ham. Nå er det full krig og Jack er full av hat og hevn og vil ta Ralph, selv om det er Jack som har gjort det som er galt. Maktsyken til Jack vil ingen ende ta og gjengen hans er full av blodtørst. det hele ender stygt, men noe rettferdighet skjer fyllest, da Ralph og et par gutter til slutt blir reddet av en kaptein i strandkanten, som så røyken fra øya.  Skjønt hva som venter dem, er også krig etter det jeg har skjønt.

Fluenes herre har blitt og blir lest som en ungdomsroman. Språklig sett er den like god for voksne. Det er gode natur- og miljøskildringer, uhyggen er til å ta og føle på. Boka er spennende. Karakterene er godt skildret. Intrigen har noe å lære oss i dag også, om hva som kan skje i grupper under visse omstendigheter.  Jeg fikk skikkelig vondt av hvordan de behandlet Gisgis, samt en annen gutt i en grusom scene mot slutten.

Boka ble skrevet ikke så mange år etter 2.verdenskrig og kan bære preg av det. Maktsyke, herskesyke, hvordan noen tilraner seg makt, hvor lett noen blir med på å utøve vold mot andre. Den er pessimistisk fordi i denne boka er det fornuften og klokskapen, viljen og troen på samarbeid som taper, og råskapen, ondskapen og maktsyken som vinner, akkurat som på Hitlers tid.

God bok som absolutt har sin aktualitet i dag. Nå ble jeg fristet til å finne en filmversjon å se.

Om William Golding (1911-1993), Cornwall, England, Nobelprisvinner i 1983

Andre bloggere: 

Tine

Jeg har lest denne som en del av klassikerprosjektet, inspirert av Janne S Drangsholts bok Fra Shakespeare til Knausgård.

JSD oppsummerer Fluenes herre slik:

Små gutter burde ikke fått ansvaret for noe.

Sannsynligvis ikke voksne menn heller. (s.70)

Tegning: Therese G. Eide

William Golding: Fluenes herre , 212 s 

Ungdomsbokklubben - denne utgave/De norske bokklubbene 1997/Gyldendal 1960/original 1954 (Lord of the flies) Oversatt av Inger Hagerup

Lånt på biblioteket