Sider

Bøker lest til BBP 2014

søndag 12. september 2021

Serien om folket på Finnskogen av Britt Karin Larsen. Bokanbefaling med bilder fra Finnskogen.

 De kritikerroste romanene om folket på Finnskogen har kommet ut i 7 deler, som kan leses frittstående ifølge forlaget. Jeg tenker at det kan de nok, men hvis man vil lese hele serien anbefaler jeg å starte med bok 1. Jeg har lest 6, men over en periode på ca et år og erfarte at det ikke var like lett å huske de tidligere bøkene da jeg startet på en ny bok i serien. Bok 6 var den første jeg leste for et år siden og den måtte jeg skumme etter bok 5, og muligens enda en gang før jeg leser bok 7. Det er en fantastisk serie som jeg har lyst til å skrive litt om. 


Utstilling av Britt Karin Larsens bøker om folket på Finnskogen, pluss litt til i resepsjonen på Finnskogtoppen Spa- og velværehotell. 

Dette vil ikke bli en vanlig bokomtale, til det er det for lenge siden jeg leste de første bøkene. Heller en slags collage over bilder, litt tekst og en anbefaling om å lese disse hvis du liker historiske romaner. Larsen skriver veldig bra og vi får et godt innblikk i det skogfinske folkets liv på disse traktene i en 200-års- periode, samt de andre som levde i bygdene her. Vi får også innblikk i utvandringen til Christiana og Amerika, hvor en del av dem flyttet til for å få et bedre liv med arbeid og bedre økonomi. Mange levde liv i stor fattigdom. Det skogfinske folket var en etnisk minoritet og levde i skogene (Finnskogen) i Hedmark og Varmland. 


Jeg har vært på Finnskogtoppen 3 ganger. Den første gangen i fjor i september, deretter i desember og nå i månedskiftet august/september.  Jeg har hatt med med bøker fra serien hver gang. I fjor leste jeg den sjette boka; Slik treet faller. De tre første bøkene lå gjemt i kjelleren et sted, så derfor tok jeg med denne. Jeg ble ganske fascinert og bergtatt dess lenger jeg kom inn i historien, og da jeg leste nr 5 nå nylig, begynte jeg å blande sammen minner fra denne og de tre første. Det blir noe rart med kronologien siden bøkene følger generasjoner av de samme familiene. Og det er en del folk å holde styr på. Jeg husket gamle Valborg fra Valkola som fikk en yngre elsker på sine gamle dager, det var snakk om Lina og Taneli som vi ble kjent med i de første bøkene. Deres etterkommere, blant annet sønnen Daniel som nå har blitt en gammel mann er med i denne boka. Han har bodd i Amerika i mange år og tar nå sin siste reise hjem til Norge, og mulig er det Karin han drar sammen med, som Gudsdrengen i Norge har ventet på i årevis.




På Finnskogtoppen kan man være med på turer i området og lære om skogfinnene. Her er vi på en gammel boplass, det ses bare rester av disse nå. Skogen så også annerledes på den tiden.



I bøkene får vi høre om Kjerringholmene. Det ble sagt at de før i tiden gravla sine kjerringer utpå disse holmene. Gravene ble etterhvert plyndret, så man kunne se groper etter dem,  noen ganger kanskje rester av legemer. Ute i innsjøen Røgden (sett fra Finnskogtoppen) finnes slike kjerringholmer. 




I desember ble min søster med til Finnskogtoppen. Koronaen har ført til at vi ikke har kunnet reise utenlands på en stund. Min Gran Canaria-tur ble byttet ut med Finnskogen. Ikke noe dårlig valg det, selv om klimaet selvsagt et noe helt annet på denne tiden av året.



Godt å sitte inne ved peisen og lese om folket på Finnskogen. Denne gangen hadde jeg med med de tre første bøkene i en pocket samleutgave som jeg hadde kjøpt i Oslo for mange år siden. I disse bøkene blir vi kjent med Lina, fattigjenta, som går rundt med et lite nyfødt barn i armene. Hun møter Taneli, eneboeren som er fryktet av sine omgivelser fordi han har drap på samvittigheten. Han er også kjent som bjørnejegeren. Lina blir kjent med Taneli og etterhvert veldig glad i ham og han i henne.  
Vi blir også kjent med andre familier; Oluf, trollkjerringa Kajsa,- en fascinerende skikkelse, vakre Hilda med flere. Og Jussi. Oluf og Hilda følger vi videre i bok 4 og 5. 

Det er mye magi i bøkene, historisk om overtro og naturkunnskap, konfliktene mellom skogfinnene- som var lavt på rangstigen og de andre.



En av kveldene satt vi ute rundt bålet og fikk servert historier fra Finnskogen av Christer, en levende legende på Finnskogtoppen. Han har jobbet der siden startet for 30 år siden og er egentlig pensjonist, men jobber fremdeles delvis som aktivitetsleder.


Fra turen nå i august/september. Jeg har med bok nr 4; Før snøen kommer.  Denne boka gjorde sterkt inntrykk på meg. Det skjer veldig mye her, mye dramatikk, flere dør. Lina og Taneli er fortsatt med, men de er gamle. Linas datter Annika sliter med sitt. Lina og Tanelis datter Anna gifter seg med Lars. Et turbulent ekteskap fordi Lars drikker mye og har dårlig tro på seg selv fordi han ble født som resultat av en voldtekt. Hans mor Hilda ble voldtatt av en av byens (Christiania) bedrestilte menn. Boka har deres bryllup som sentrum og her skje det mye.

Bok 5; Det synger i lauvet leste jeg da jeg kom hjem og er nettopp ferdig med den. Der er det den yngre generasjon som har tatt over. Vi følger Anna og Lars, sønnen deres August, - de har flyttet til Christiania- Oluf og Martha, Valkola-Valborg, Annika, Gudsdrengen med flere. August er sentral i denne boka. Han gifter seg med Tora, som egentlig var forlovet med Ottar fra bygda der Tora er fra. Hun vil at de skal ta over gården der hun vokste opp, det blir langt fra problemfritt for August og Tora. Ikke minst følger vi Ingrid som vi også ble kjent med i forrige bok. Hun var tjenestepike på Valkola da Wilhelm og sønnen hans Valentin bodde der. Valentin var psykisk utviklingshemmet og Ingrid var den eneste som kunne roe han. Wilhelm ble glad i Ingrid, men det var ikke gjensidig nok. Hun ville utdanne seg til sykepleier. Det som skjer videre mellom disse er gripende og tragisk. Valentin ble voksen og satt på en institusjon, ble tykk og ugjenkjennelig. Vi møter også de som utvandret til Amerika og deres barn. Daniel fikk to barn med Mathilde; Amy og Dan.

Britt Karin Larsen har en spesiell skrivestil som det kan ta litt tid å venne seg til, men det er absolutt verdt det. Hun er undrende, filosoferende, poetisk, kapitlene har originale overganger som går igjen gjennom serien, her er mye livsdom og ikke minst historisk kunnskap.

Jeg har nr 7 tilgode, men må ta en pause.  Oppdaterer når den er lest.



En kveld fikk vi være med på opplevelseskveld med Outdoor Finnskogen. Vi fikk prøve å gå en liten tur med neversko. Dette var sko skogfinnene brukte i sin tid. De laget ting av never; kurver, sko, vesker, etc.  De var overraskende gode å gå i, men vi gikk jo ikke langt og hadde to par tykke sokker i. Hadde vi gått langt hadde det sikkert blitt gnagsår på oss også, som det ble av finfruen fra byen som måtte ta på seg slike på vei til brullyp, fordi hennes egne ble ødelagt underveis. (bok 5)


Her er forlagets omtaler av serien: 

#1: Det vokser et tre i Mostamegg

Bli med hundre år tilbake i tid og møt den utstøtte bjørnejegeren Taneli og overleveren Lina i en historie du sent vil glemme.

I grenseskogene mellom Hedmark og Värmland på attenhundretallet, møter vi en etnisk minoritet, den skogfinske. Tjenestejenta Lina vandrer rundt i skogen med et nyfødt barn i armene. Hun møter Taneli, eneboeren som er fryktet av sine omgivelser fordi det sies han har et drap på samvittigheten. Sammen prøver de å bygge seg en tilværelse.

På en medrivende, rå, øm og til tider dypt rørende måte skildrer Britt Karin Larsen kampen for å overleve, og båndene til den naturen folket henter styrke og livberging hos. Forfatteren gir stemme til den skogfinske kulturen, og hun gjør det med lavmælt intensitet og stor
respekt. Nominert til P2-lytternes romanpris!


#2: Himmelbjørnens skog

Himmelbjørnens skog er en frittstående fortsettelse av den kritikerroste romanen Det vokser et tre i Mostamägg (2009).
I grenseskogene mellom Hedmark og Värmland på attenhundretallet, møter vi en etnisk minoritet, den skogfinske. I Tanelis fravær strever Lina, Oluf, guttungen Jussi og de andre barna med å sette opp igjen det nedbrente torpet Mostamägg, men så trues det med fogdens folk, bygger de ikke på lovlig grunn? Den medrivende handlingen tar oss også med til datidens Christiania og Akershus festning, hvor slavene hugger stein til byens nye universitet.

Medrivende, ømt og intenst skildrer Britt Karin Larsen kampen for å overleve, og båndene til den naturen Lina, Taneli og de andre henter styrke og livberging hos.


#3: Som steinen skinner

Jorda som blodet faller på er uten skyld, slik kniven og øksa også er det, og hånden kan heller ikke lastes, bare håndens eier som kunne valgt noe annet, der annet valg var mulig.

Skogsfinnene fra skogene mellom Hedmark og Värmland på attenhundretallet, går en hard vinter i møte der både avlinger blir ødelagt og forsyninger hindres av enorme snømengder. Greier Lina og ungene på Mostamägg, Jussi og presten disse harde utfordringene?

De to første bøkene om folket på Finnskogen, Det vokser et tre i Mostamägg og Himmelbjørnens skog, fikk strålende kritikker, og med Som steinen skinner fortsetter Britt Karin Larsen historien. Romanene kan også leses uavhengig av hverandre.


#4: Før snøen kommer

Før snøen kommer er Britt Karin Larsen fjerde frittstående bok i den kritikerroste serien om folket på Finnskogen, om skogsfinnene fra området mellom Hedmark og Värmland på attenhundretallet. Sentralt i denne boken er et bryllup som holdes på Mostamägg, der Taneli og Linas datter Anna gifter seg med Hildas sønn Lars. På Mostamägg samles så å si alle fra Finnskogen og festen sår både nye spirer samt tar dramatiske vendinger. 


#5: Det synger i lauvet

Britt Karin Larsens fire tidligere bøker om folket fra Finnskogen ble møtt med stor begeistring, og fjorårets Før snøen kommer ble en stor kritikersuksess. Det synger i lauvet er Britt Karin Larsens femte bok om folket på Finnskogen, om skogsfinnene fra området mellom Hedmark og Värmland på slutten av 1800-og tidlig på 1900-tallet.


#6: Slik treet faller

Til en av de store gårdene på Finnskogen, Valkola, kommer en gårdsgutt som stjeler den aldrende Valborgs hjerte. I Amerika får Amy en venninne blant indianerne. Venninnen har en bror som hun også treffer … Nils og Elin som nå bor i Oslo drømmer om småbruket de engang skal skaffe seg, kan drømmen noen gang bli virkelig? Daniel, sønnen til Taneli og Lina, som en gang drømte om å se hjemlandet og Finnskogen igjen, blir syk om bord på Amerikabåten. Gudsdrengen venter fremdeles på at Karin med den vakre stemmen også skal komme hjem fra Amerika.

I denne sjette romanen om folket på Finnskogen beveger historien seg opp mot andre verdenskrig, og klasseforskjellene har ikke blitt mindre. Mange av de som vokser opp på Finnskogen lever i fattigdom og det blir ikke bedre da brorparten av dem blir kommunister og derfor også ofte nektes arbeid.


#7: Kaldere mot natten

Blant folket på Finnskogen blir det å lose flyktninger over til Sverige en del av hverdagen under andre verdenskrig, og forskere prøver å dokumentere restene av den gamle savolaksiske dialekten. Elins oldebarn Turid drømmer om engang å finne igjen restene av Mostamägg, torpet hun har hørt så mye om. Kaldere mot natten er den avsluttende romanen i den kritikerroste serien om folket på Finnskogen.


Andre bloggere: 
BokbloggBerit  (bok 7, linker til de andre i innlegget)



På en av mine turer nå i september på Finnskogen. Liten topptur til Maurberget.


Har du lest denne serien? Kommeenter gjerne. Hvis ikke lest, anbefaler jeg den sterkt.


Britt Karin Larsen: Folket på Finnskogen 1-7
Cappelen Damm 2009-2016
Bøkene har jeg kjøpt selv

9 kommentarer:

  1. Oy for et flott innlegg jeg fikk lese til frokosten i dag, dette var spennende lesning. Heldige deg som har en slags tilknytning til Finnskogen og kan lese Britt Karin Larsen mens du er der. Jeg har lest den første boken i serien, men ikke blogget om flere, så jeg tror det ble med den, av en eller annen merkelig grunn. Har lest Av lys er du kommet og Berøringen av Larsen, men de er ikke i serien.
    Skal ha et prøveprosjekt med å ta bussen til jobb igjen (har ikke busset det siste året pga korona) går dette bra, så får jeg hørt mye mer på lydbok, så kanskje Storytel står meg bi, og jeg får hørt serien på rappen :)
    Takk for kjempe fint innlegg, og masse ny inspirasjon Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så hyggelig at du synes det Tine:)
      Ja, bøkene er sikkert lyttbare også så lenge man greier å holde styr på familiene;)
      Fant ikje andre omtaler , men legg gjerne inn link i kommentarfeltet hvis du vil:)
      Berit og Ingun visste jeg var glad i serien og bøkene til Larsen så de fant jeg jo.
      Fin dag til deg Tine :)

      Slett
  2. Ja, er ikke Britt Karin flink, ikke tilfeldigheter at jeg hedrer henne med et smykke i mitt smykkeprosjekt til unike kvinne. Hun ble også hedret som æresmedlem i Hedmark forfatterforening i fjor.
    Har du ikke lest serien om taterne er den også fantastisk bra. Den leste jeg før jeg begynte å blogge, så har ikke den på bloggen. Hun kommer snart ut med ny bok, sa hun sist jeg snakket med henne. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, hun er dyktig . Hun var på Finnskogdagebe forrige helg også , men vi var ikke der. Dro til Torsby istedet. Var sikkert utsolgt også.
      Jeg har ikke lest taterserien, men jeg kjøpte bøkene for noen år siden , i 2013.

      Slett
    2. Fin dag til deg også Ingun:) Ble litt rask skriving på mobil her. Sitter og venter på time til fysioterapeut kl 13.00.

      Slett
  3. Britt Karin Larsen har jeg ikke lest noe av, men hun virker absolutt som en interessant forfatter.
    Fint innlegg. Liker å lese innlegg som er litt annerledes. Og kult å se at du har hatt fine Finnskogturer :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Augusta:)
      Ja, hun er absolutt en interessant forfatter som skriver om minoriteter og klasseskille med hjerte for sliterne.
      Finnskogen er et vakkert og spennende område, annerledes enn kyst-landskap og fjell som jeg er mye mer vant med. Selv om vi har skog her hjemme også, er det annerledes. Godt å gå i skogen:)

      Slett
  4. Æhh.. Her ser jeg den lange kommentaren min er borte vekk også. Er det jeg som lager problemer? Det er akkurat som jeg ikke får lagret dersom jeg bruker Kommenter som: Google konto. Dette må testes. Anyway. Jeg skrev noe sånn som:
    Takk for at du laget et sammendrag av denne serien. Jeg har ikke lest noe fra forfatteren og har ikke noen kopling til Finnskogen, men ser at dette jo må være rett i din gate. Interessant innlegg, for nå kan jeg jo bare dra en Drangsholt og fake meg til at jeg har "lest" denne likevel :)
    En god uke til deg. Vi har fått ny regjering. Jeg vet jeg ikke er på nett med de fleste i bokverdenen her, men er likevel glad for at det kom endring. Selv om fargen ble feil. 8 år er nok, uansett hvem ved rattet. Mener jeg ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjedelig. Det hadde jeg problemer med før, men fant ut av det, uten at jeg husker hvordan. Bestemte meg vel for å bruke faste nettlesere. Chrome funker for meg i alle fall.
      Hehe- ang Drangsholt. Så klart at du nå kan brife med å ha "lest" disse bøkene hvis du havner i en sånn samtale eller på Finnskogen på neste Norgestur;)

      Takk og god uke til deg også Marianne:)
      Jeg er veldig fornøyd med regeringsskifte og at den blir dratt vestover, dvs til venstre. Ikke like glad i så mye SP men det får vi leve med. De vil nok ha bort ulven i Finnskogen og alle skoger, det vil ikke jeg. La ulven leve. Men sammen kan de partiene sikkert finne gode løsninger for distrikts-Norge, rettferdig fordeling velferd og klima:)

      Erna gjorde en god og stødig lederjobb, men resten av gjengen var det nå så som så med.. Så takk for innsatsen Erna:) Enig med deg at det er bra med skifte uansett.

      Slett