Hun skrev for å kunne leve av Magnus Takvam . Biografi om Marie Takvam- skrevet av sønnen.

 Undertittel : Min mor, Marie Takvam

Magnus Takvam har skrevet en åpenhjertig, rørende, saklig, men også tildels rørende biografi om sin mor, den berømte dikteren Maria Takvam. Marie levde et strevsomt liv i voksen alder, noe også sønnen bar preg av. 

Boka tar for seg Maries liv fra barn til voksen alder og er bygd opp som en hvilken som helst biografi. Magnus Takvam som er journalist og har jobbet i NRK siden 1983 som journalist og politisk kommentator. Han skildrer morens liv fra oppvekst på bygda på Nordvestlandet og frem til hennes død i en sykehusseng på Ullevål sykehus i januar 2008. Og han skildrer sitt eget forhold til henne som en rød tråd gjennom boka. 

Marie blir beskrevet som en en mangfoldig og sammensatt person, sjarmerende, kreativ, kunstnerisk, varm, intelligent, modig, en kvinne som gikk sine egne veier. Hun strevde også med en splittelse i sitt indre og fikk i voksen alder et problem med alkohol og psykisk helse. Hun var gift med Magnus sin far, Johannes, som utdannet seg til økonom, i mange år. Marie tok artium og studerte etter hvert psykologi. De flyttet til Oslo. Magnus beskriver en oppvekst med mye flytting. Han fikk en sterk tilknytning til sin mor og ble veldig sjalu da lillesøster kom fire år etter. Magnus var tenåring da foreldrene ble skilt. Han flyttet ut for å studere, men flyttet sammen med mor noen år da hun var alene. Hun drakk en del da, og Magnus flere og flere vanskelige episoder pga hennes drikking og etterhvert sammenbrudd.

Marie debuterte med sin første diktsamling da hun var 25 år. Hun ga ut flere diktsamlinger og et par romaner. Etter at de flyttet til Oslo kom Marie inn i kunstner- og bohemkretser der det var mye drikking og diskusjoner. De vanket på Club7, Theaterkafeen og Kunsternes hus etterhvert. Marie reiste også en del i voksen alder, for å komme bort, slappe av. Italia og Spania først og fremst. Hun hadde et par lengre kjærlighetsforhold med yngre menn som var bifile, den ene gikk fra henne fordi han fant ut at han var homofil. Magnus nevner mange kjente navn som var i kretsen rundt Marie, venner, yngre kunstnere. Hun var også skuespiller i et par filmer, blant annet Åpenbaringen av Vibeke Løkkeberg og Terje Kristiansen, som ble heftig diskutert og kritisert, spesielt det at Marie opptrådte naken med sin aldrende kropp, rumpa hennes ble et stort tema. Magnus synes debatten ble pinlig, også den dag i dag undrer han seg over  om hun ble utnyttet. Selv så sto hun opp for rollen sin og mente at aldrende kvinner som ikke var tynne lenger også skulle kunne vise seg frem, at dette var virkeligheten som ikke skulle gjemmes bort. Hun var på mange måter også en feminist, men passet ikke inn i den mer dogmatiske kvinnebevegelsen på 70-tallet. Hun gikk sine egne veier og ville heller ikke være med i noe parti, skjønt hun gjorde et unntak en gang med Venstre, for en spesiell saks skyld.

Det er mange historier i denne boka og den er interessant å lese. Det er en bragd at Magnus Takvam greier å skrive en slik bok om sin mor, nyansert og passe distansert. Han greier også å få frem sine egne motstridende følelser om moren, skam, fortvilelse, beundring, kjærlighet. Det er trist å lese om hvordan Marie ble sykere og sykere, enten som følge av for stort alkoholkonsum over lengre tid, og/eller som en latent psykisk lidelse som slår ut som en følge av drikkingen eller andre belastninger i livet. Marie var svært følsom, Magnus kaller henne hypersensitiv, med mye uro, samtidig som hun også var sterk og modig. Hun hadde store svingninger mellom veldig glede og energi og de dypeste bunner. Etter noen utredninger og innleggelser på psykiatrisk sykehus fikk hun diagnosen affektiv lidelse, etterhvert bipolar lidelse. (diagnoser har endret seg gjennom tiårene og oppdateringer av diagnosesystem, min anm) 

I boka stiller Magnus mange spørsmål om hvor uroen kom fra, og om han selv også har noe av dette i seg, som en del av slektsarven. Og om kunstnere spesielt er ekstra utsatt.

Marie Takvam ble 81 år- mer på wiki her

Magnus Takvam har brukt en del kilder og de oppgis bakerst i boka. Det er også med en del bilder og mange av hennes dikt i boka, som også er med på å illustrere livsfasene hun var i.

Anbefales!

Magnus Takvam: Hun skrev for å kunne leve, 222 s

Kagge forlag 2021

Leseeksemplar fått av forlaget på høstmøte