I eventyret av Olav Duun (Juvikfolket IV)

 Jeg har i mange år tenkt å lese Olav Duun. En av våre største forfattere som også ble nominert til Nobelprisen i litteratur. Jeg har et par gamle bokklubbøker av Medmenneske og Mennesket og makten og de har blitt tatt frem gang på gang. Tror nynorsken har kviet meg, blant annet. Leser godt moderne nynorsk, men den gamle som også er ispedd dialekt er mer krevende. Og så gikk jo Duun for å være litt tung. Det var min nye leder som anbefalte Duun, og spesielt I eventyret, da han hadde sin åpningstale for oss i september, som ga meg startstøtet. Den anbefalingen tok jeg på strak arm og jeg er glad jeg gjorde det. Men tenkt at jeg skulle bli over 60 før jeg leste Duun. For en roman.

I eventyret  er fjerde del i den kjente serien om Juvikfolket. Rart å starte med nummer fire, tenker mange kanskje, men faktisk har jeg lest at flere mener at dette kan være en god inngang til Duuns forfatterskap. I eventyret er første bok i serien om Odin Setran, en gutt som vi vil følge i voksen alder i de neste to bøkene. Odin Setran er en del av Juvikslekta både på mors- og farssiden. 

Odin bor i et lite øysamfunn på Trøndelagskysten, stedsnavnene er fiktive. Når vi blir kjent med ham er han ca syv år. Hans mor Elen Håberg fra Vennestad følger han til fosterforeldre Gurianna og Bendik i Kjelvika. Elen har vært alene med ham siden fødselen. Moren Elen og faren Otte hadde et kort forhold, men hun ville av en eller annen grunn ikke ha ham fast, eller det ble noen misforståelser, i alle fall reiste Otte til Amerika. Det var harde tider å være alene med barn i. Elens mor Åsel var heller ikke så enkel for henne å forholde seg til. Hun så ikke annen råd enn å gifte seg med en velstående mann, Iver. Men han ville ikke ha gutten med på kjøpet. Løsningen var å sette bort Odin.

Det er hjerteskjærende å lese om moras ferd til fosterhjemmet for å levere fra seg gutten. Hun gjør det ikke med lett hjerte, det er sikkert. Odin selv er en tapper kar. Er det så lett å skilles fra meg, tenker hun med sårt hjerte.

Odin vokser opp i Kjelvika og har det bra der. Han er en gutt med lyst sinn og lever i eventyret, naturen, fjæra, blant dyrene, nært sjøen. Han blir kjent med Karen-Anna som han blir veldig glad i. Hun er ett å eldre. Og brødrene hennes, men de er ikke de beste kompisene og lurer han til litt av hvert.

Det skjer også en episode her som gjør at han får en kraftig straff, et vendepunkt i historien.

Faren hans kommer også hjem fra Amerika etter noen år, og vil hente sønnen til seg, men Odin vil ikke bli med han. Det er hos Gurianna og Bendik han hører til, der har han det godt.

Vi følger Odin inn i ungdomsårene, tidlig pubertet og litt lenger. Utprøvingens tid, jenter og fest og manndomsprøver. Odin har sterk integritet og moral, men får nok av prøvelser han må takle.

Han treffer også sin mor igjen og har en tid sammen med henne. 

I eventyret er en nydelig roman, med vakkert språk og nydelige miljø- og karakterskildringer. Riktignok er denne boka mer krevende å lese enn bøker skrevet på bokmål og moderne nynorsk. Selv om jeg er trønder og har foreldre som har vokst opp i Namdalen, der også Duun er fra, så er det mer krevende å lese denne nynorsken iblandet dialekt.  Jeg tok meg god tid til boka, leste i etapper, ville få med meg alt, ikke rushe. Det lønner seg, dette er en bok som vil sitte i meg lenge, Jeg gleder meg til å lese resten i serien, for jeg vil følge Odin videre. Inntil nyutgivelsene kommer ut på Solum Bokvennen, leser jeg kanskje Mennesket og maktene.

I eventyret skal være en av de lysere bøkene i Duuns forfatterskap, og barndomsskildringen av Odin skal være en av flere i denne tradisjonen fra denne epoken på 1920-tallet. Bakerst i boka er det et etterord av Beatrice M.G Reed som setter romanen i kontekst, og gir oss mer bakgrunnsstoff. Alltid lærerikt å lese slike etterord synes jeg. 

Det er også en ordliste bakerst, nyttig for den som ikker er så bevandret i trønderske ord og uttrykk fra den gangs Nord-Trøndelag/Namdalskyst. 

Olav Duun (1876-1939) ble født på Jøa , en øy i ytre Namdalen. Han var odelsønn, tok utdanning som lærer og flyttet til Holmestrand.Ha ga ut 25 romaner, 4 novellesamlinger og 2 barnebøker.  Mer om Duun på wiki her Han debuterte samtidig med Sigrid Undset og Johan Falkberget i 1907.

Solum Bokvennen har gitt ut flere av Duuns bøker på nytt og jeg regner med/håper at resten av Juvikfolket også er på trappene. Mer om bøkene her. (man kan søke på resten) I eventyret gis ut på nytt 100 år etter første gangs utgivelse.

En jubileumsutgave med andre ord.

Olav Duun: I eventyret, 213 s (inkl. ordliste og etterord)

Vidarforlaget/Solum Bokvennen 2021 (første gang utgitt 1921)

Leseeksemplar fått av forlaget