Sider

Bøker lest til BBP 2014

torsdag 9. desember 2021

Rød selvbiografi av Anne Carson. Sterk og sanselig lyrisk roman.

 Rød selvbiografi er Anne Carson gjennombrudd som forfatter. Hun har kalt den en versroman. Vi kan også kalle boka lyrisk prosa. Jeg har ikke lest noe av henne før, og så veldig fram til å lese denne. Til å begynne med synes jeg starten var litt rar med sine bruddstykker av gresk mytologi, og vers om Geryon av den greske poeten Stesikhoros. Etter å ha lest hele boka leste jeg starten på nytt, og da ga den en helhetlig mening. Jeg ble både rørt, begeistret, fascinert og tankefull av den lille verseromanen om barnet- tenåringen- den voksne Geryon og hans opplevelse av sin plass i verden og kjærligheten. Carson kaller den delen av boka som handler om den moderne Geryon for en romanse. Dette er en liten perle som absolutt godt kan leses flere ganger.


Boka starter med sitater og utdrag av myten om det greske monsteret Geryon som ble drept av Herakles. Herakles var en helt ifølge mytologien. Han stjal Geryons røde kveg og drepte ham samtidig. Så kom den greske poeten Stesikholos som ble født på Sicilia 650 år f.Kr. En periode etter Homer og før Gertrude Stein som var vanskelig for en poet, ifølge Carson. 
Stesikholos skrev en annen historie om Geryon og Herakles, en som tok Geryons, monstrets perspektiv. Det er funnet rester av diktet, men ikke alt. Han skrev også noe fornærmende om Helena fra Troj, som gjorde at hun blindet ham. Han skrev noe pent om henne etter dette, og fikk synet tilbake.

Når denne delen, pluss fortalen til Carson er ferdig, så starter historien om den moderne Geryon og hans kjærlighet til den noe eldre Herakles. Det er en rørende fortelling om annerledes-barnet Geryon, med røde vinger som han skjuler, om forholdet hans til sin mor, sin bror- som også forgriper seg på han- og Geryons indre verden som er livlig, skremmende, annerledes, han føler seg ikke som de andre, han tenker mye og etterhvert studerer han filosofi. Han starter med å skrive sin egen røde selvbiografi når han er fem år. Han elsker også å fotografere og bruker fotografiene i selvbiografien sin. 
Geryon som tenåring forelsker seg i Herakles, en tøff type, og jeg er usikker på om han i starten blir mer eller mindre presset til å gjøre noe han egentlig ikke vil, men det utvikler seg til et forhold og når det tar slutt, så lider Geryon skikkelig. Herakles mener Geryon må få være fri etter at det åpenbarte seg i en drøm for han, men Geryon blir bare så trist, og går inn i en skikkelig mørk tid med smerte og trasig kjærlighetssorg. 
Så reiser Geryon til Argentina, Buenos Aires for å delta på et seminar (tror jeg). Han sitter mye på kafe hvor han møter en filosofiprofessor som skal holde foredrag og han blir med ham på det. De drar også på tangobar hvor G møter en psykoanalytiker som også synger på tangobaren, det er noen artige samtaler de har de to.  Jeg har vært i Buenos Aires, bodde der i tre uker i 2013, og dette er fornøyelig lesing.
En dag treffer G Herakles igjen, i Buenos Aires. Herakles er der sammen med en gutt fra Peru. G blir sjalu og har det så vondt, de to er jo kjærester. Han fra Peru snakker om en spesiell vulkan der mora hans er fra, i Huarez i Andesfjellene, de må dra dit, leie en bil. G har virkelig ikke lyst til å bli med, men plutselig er han det likevel, og et blir litt av en tur. De bor på taket der mora bor i Lima og leier en bil og drar opp i fjellene en dag. G hater Lima.

Denne historien er så sanselig, så smertelig å lese, men også fornøyelig til tider. Så billedlig, men også så dyp, reflekterende med innsmett av poeter og filosofer. Jeg fikk umiddelbart et varmt hjerte for Geryon og håper det skal gå bra med ham og var engstelig flere steder, hva ville skje? Hva ville Herakles og kameraten gjøre med han der i Andesfjellene?
Slutten er åpen, men jeg skjønner at den ikke ender som i den greske myten, heldigvis. 
Vulkaner går igjen i boka, det er en fascinasjon de har, som de snaker mye om, men jeg tenker også at vulkaner og lava er et meget sterkt symbol, som også blir brukt for å beskrive de følelsene Geryon har.

Boka kan tolkes på mange vis, det er mange lag her. Har nå lest meg opp på noen anmeldelser. Ingen er bastante på noe som helst. Boka er en opplevelse, mye foregår på det sanselige og sjelelige plan, og det er vanskelig å beskrive. Carson gjør det, på en måte slik at det går rett inn hos meg, det er vel det beste jeg kan si om dette. Og så liker jeg den måten hun sildrer mellom drøm og virkelighet, skildringer der Geryon er i en tilstand mellom drøm, søvn og våkenhet, hypnagoge drømmer, lucid dreams, o.l., noe som har interessert meg så lenge jeg kan huske. Mye kunne jeg ha skrevet om dette, men lar det bli med det.

Dette er ikke en roman man bare rusher gjennom i full fart, til det er den for poetisk, fortettet av mening, referanser, vakkert språk, og skrevet på en måte som gjør at man må stoppe opp og gjerne lese setninger og vers om igjen. Likevel er det en bok jeg hadde litt vanskelig for å legge fra meg, den har et driv, men jeg delte opp lesingen over to dager slik at jeg kunne fordøye før jeg leste videre en ny økt.

Jeg måtte også venne meg til å lese setninger uten vanlig tegnsetning. Her må man finne stopp-punktene og pausene i språket selv, med unntak av luft mellom avsnitt  og kapitler. Det gikk ganske fort å gjøre det, jeg fant raskt rytmen. Noen ganger måtte jeg lese flere ganger for å skjønne om det var Geryon eller den andre som snakket, men gjennomgående var ikke det noe problem.

Augusta har også blogget begeistret om denne

Forlaget om boka, med snutter av gode anmeldelser her Du kan også lese utdrag av boka der.


Anne Carson: Rød selvbiografi, gjendiktet av Tone Hodnebø, 157 s
Kolon forlag 2021 (original 1998)
Leseeksemplar fått av forlaget



10 kommentarer:

  1. Ja, Rød selvbiografi ble jeg begeistret for. Det er noe helt spesielt med Carsons formidling - og formuleringsevne. Og jeg er fan av Hødnebø både som dikter og oversetter.
    Takk for link - og kos deg videre i varmen

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er veldig bra.:)
      Bare hyggelig å linke, håper mange oppdager denne, skjønt det er ikke en enkel bok, per se... men en bok man kan finne mye i hvis man vil:)

      Koser meg med siste kvelden her, har sittet på verandaen, svettet og lest, svettet og skrevet- men det er nå dusjet av, jeg har sett et webinar om markedsføring på Forfatterskolen, skal straks ut å spise, og jeg er klar for hjemreise til kulden i morgen formiddag:)

      Slett
  2. Oj,du er kjapp altså. Som jeg skrev i går så leste jeg den tidligere i høst men når jeg ikke skrev om den med det samme forsvant "feelingen"selv om jeg selvfølgelig husker handlingen. Har vært et par travle dager men satser på å få lest den på nytt før jeg skriver om den.

    Ja,denne er fin. Likte godt "Glass,Ironi og Gud som jeg leste for noen år siden. Det ligger forresten et over time langt intervju med Carson og mannen på Spotify fra når de oppholdt seg på Island under lockdown i fjor hvor hun forteller om boken og et "teaterstykke" de holdt på med basert på boken, veldig fornøyelig intervju.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, ja, jeg måtte bare skrive om den ganske kjapt etter lesingen, så det ikke gikk for mye tid etterpå. Jeg tror det er lett å analysere denne for mye, kanskje også at man synes det det blir vanskelig å skrive om den fordi den ikke er så enkel. Jeg tenkte at jøss, hvordan kan jeg skrive om denne, men så tenkte jeg, at ja, jeg skriver det som faller meg inn, få ned opplevelsen direkte og mer ufiltrert, kanskje.. et forsøk på det istedet for å gruble for mye på hva jeg skal skrive og så går tiden og det blir vanskeligere å skrive om den.
      Håper du får skrevet om den Beathe:)

      Skal lese den Glass.. etterhverr også, må bare skaffe meg den. Ga mersmak denne.
      Takk fro tips om intervju etc.
      Nå skal jeg ut å få meg litt mat, handle litt og pakke ferdig til hjemreisen:)

      Slett
    2. Ja,tror du kan være inne på noe der,Anita! Man kan heller kanskje fokusere på noe, man trenger jo ikke skrive om alt en bok handler om. Jeg er halvveis i "Storm i et vannglass",som er en innføring i forfatterskapet til Nathalie Sarraute og jeg har begynt å grue meg for hva jeg skal skrive,det er definitivt ingen enkel forfatter å bryne seg på. Samtidig ser jeg frem til å begynne på selve bøkene selv om det blir en utrolig krevende oppgave.Hehe...skulle nesten tro jeg skulle opp til en eksamen i litteratur,men neida, helt friviliig har jeg gått inn for dette.

      Kos deg og nyt siste kvelden i varmen, vi har holdt Norge kaldt til deg så ikke tro du slipper unna. muhaha...!

      Slett
    3. Akkurat det.. vi skal ikke opp til eksamen i litteratur ;)
      Jeg tenkte da jeg leste etterordet til Tone Hodnebø, at dette lan ikke jeg nok om, jeg er langt fra noen ekspert i antikken eller alle de forskjellige typer lyrikk og skal absolutt ikke late som heller ..
      Selv om dette er en bok man kan Bryne seg på intellektuelt er det absolutt også en vik for hjertet og sjelen .
      Og det er det jeg kan si noe om i denne sammenhengen :)
      Skal hjem i morra, spise nå. Har handlet noe pølse og småtterier

      Slett
  3. JA! Denne er definitivt noe for meg. Flott omtale nær stream-of-consciousness-variant. Det kledde deg! Kjekt å lese. Jeg skal ikke få nye bøker i hus før etter nyttår, men noterer heftig ned i lista på mobilen.
    Velkommen hjem. Håper Trondheim er som Stavanger for tiden. blå himmel og lettere kaldt. Igrunnen ganske herlig :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra! Og takk for fine ord:)
      Håper du leser denne Marianne:)
      Trondheim er visst kalde , minus 3 når jeg lander sent i kveld . Tar vel tid på Værnes med testing og alt..
      Flybussen må vel vente håper jeg.
      Et lite glass hvitt før boarding her. Gikk veldig radig å levere koffert, vise innreiseskjema , security etc.
      ha en god helg :)

      Slett
  4. Denne noterer jeg meg for lesing senere, for nå har jeg tre mursteiner jeg skal gjennom, og skal det leses noe innimellom det, så må det være noe som jeg kan rase gjennom.
    God hjemreise Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tre mursteiner er ikke småtteri. Ser du leser Knausgårds siste. Liker du den?
      Spent på hvordan du liker Carsons bok når du kommer så langt.:)
      Takk, vel hjemme nå:) God lørdag Tine:)

      Slett