Øystein Bogen er journalist og kjenner Russland godt. Nå har han skrevet en thriller med et storpolitisk spill mellom Norge og Russland hvor vi får delta blant annet på ferd over grensa i nord. Vi er i Kiruna, i Moskva, i Murmansk, i Oslo med mer. Det dreier seg om datangrep som våpen i maktkamp og krigføring . Meget spennende og aktuelt.
.jpg)
Anomalien har fått en mengde fantastiske anmeldelser med 6ére over hele fjøla. Også bokbloggere har vært begeistret. Da ligger det vel i kortene at forventningene er høye, så også hos meg. I utgangspunktet var jeg i tvil om denne boka var noe for meg, men etter all den gode omtalen ble jeg så nysgjerrig at jeg bare måtte lese den. Og starten var lovende, men resten..vel, så dær. Traff ikke meg helt for å si det sånn.
VB-forlaget har gående en serie om bøker om de ti bud, hvor diverse forfattere har fått tilbud om å skrive en kort roman, dvs innenfor et format på 150-200 sider. Geir Tangen er femtemann ut, og budet er Du skal ikke misbruke Guds navn. Jeg har lest alle i serien, med unntak av en. Samtidig som jeg leste La alt håp fare i helga, startet jeg på serien Sandman på Netflix, og på en eller annen måte ga dette meg en ekstra dimensjon til lesing og Tv-serie-titting. Mer om det videre i innlegget.
Dinosaurgjengen er bare så genial. Jeg har hatt gleden av å lese denne serien for barnebarnet mitt, som elsker dinosaurer og denne serien. Den er morsom og spennende. Kjempeblekkspruten flommer over av herlige farger og tegninger. Vi blir med en tur til havs i storm og på dypet på jakt etter en skatt.
Ny bok i serien om Dinosaurgjengen er stas. Jeg har et barnebarn som elsker serien, og han har samlet på nesten alle som har kommet ut. Jeg tok med de tre nyeste i serien til han på besøk nå i sommer, og gjett om det ble jubalong for han og mye lesing på bestemor. Halloween-festen er intet unntak, og nå fikk jeg høre at jeg lignet litt på bestemor Rex også, haha.. Men spise barn, gjør jeg da aldeles ikke, sa jeg, - det hadde tatt seg ut, og så lo han masse.
