Ferielesing. Hjorth&Rosenfeldt #6, Øyas hemmelighet av Patricia Wilson og Hardanger av Marit Eikemo

 Kort kort om tre gode bøker jeg har lest mens jeg har vært på Kreta. Øyas hemmelighet begynte jeg på rett før jeg dro hjemmefra. Det samme med Hardanger. Alle tre er bøker som har stått i hylla en stund. Tre kryss for det:) 

Tilsammen er bøkene på over 1000 sider. Spennende, engasjerende, lett  å lese. En krim, en såkalt feelgood (med alvorlig historie fra 2.verdenskrig) og noveller i Eikemos småironiske og samtidsaktuelle stil.

Hjorth Rosenfeldt: En høyere rettferdighet, 463 s 

Leseeksemplar fra Aschehoug 2019

Det tok sin tid før jeg kom i gang med denne serien som jeg har hørt så mye bra om. Nå har jeg lest en bok på de siste reisene mine, og har vel bare en norsk oversatt igjen av serien. Jeg liker denne serien så godt. Også denne boka, har ikke gått lei. Dramaet til karakterene i temaet er like spennende, kanskje mer enn selve krimplottet. Sebastian blir dratt inn igjen da et drap knyttet til en serie med voldtekter i Uppsala og Vesterås. Han blir engasjert av lokalt politi, men snart kobles Riksmord på. Vi får også ne konflikt mellom lokal politileder og Torkel i Riksmord. Vanjas forhold til Sebastian er fortsatt veldig anstrengt, og Sebastian strever for å finne en måte å gjøre det godt igjen på. Vanja er i forhold med Jonathan.

Ursula søker til Sebastian da hun går gjennom en selvransakelse etter å ha meldt seg inn i en dating-app. Billys mørke side tar nye veier og det er det absolutt ikke noe godt å lese om. Tvert om, veldig vondt. Lurer på hvordan dette ender, for det må det gjøre. Han elsker My, men hun kan ikke dekke hans behov, eller temme "slangen ". 

Spennende bok, her fyker sidene lett avgårde. Jeg gleder meg til neste:)

Andre i serien jeg har lest:

#1 Mannen som ikke var morder 

#2 Dødens disippel

#3: Fjellgraven 

#4: Den stumme jenta (noen setninger i en oppsummering)

#5 Ikke bestått 

Patricia Wilson: Øyas hemmelighet, 448 s.

Leseeksemplar fra Cappelen Damm, 2018

Jeg har lest Kaneltreet av henne fra før, den var fra Rhodos. Øyas hemmelighet er fra Kreta, og det er hennes debutroman. Det har også kommet en eller to etter dette med handling fra Kreta. Siden jeg skulle feriere på Kreta nå, tok jeg fram denne boka. Og det angrer jeg ikke på. For en oppslukende og sterk roman.

Angie har vokst opp med sin greske mor i London, og har skjønt at moren har en skjult fortid derfra som hun ikke vil snakke om. Faren er død, og Angie husker ham ikke. Angie skal snart gifte seg med Nick og ønsker at den greske familien skal inviteres, og det utløser en stor konflikt mellom mor og datter. Angie kan også tenke seg å ha bryllupet på Kreta, men moren nekter, da vil hun ikke komme. 

Angie er sta og reiser til Kreta mot morens vilje.

Hun treffer sin bestemor og andre slektninger, men møter en mur av taushet om hva som var årsaken til bruddet i familien og hvorfor moren hennes reiste derfra for lenge siden.

Gradvis får vi innsikt i en brutal historie fra 2.verdenskrig, hvor tyskerne okkuperte Kreta og noen byer ble offer for massedrap og skjendinger over en lang sko. Dette er så brutalt og grusomt å lese om, nesten ikke så man kan tro det. Men sånn er krig på sitt værste.

Angis mor levde ikke under krigen, så det må være noe annet, men kan hende har det røtter her. Det er også ting som ikke er så lett å skjønne, som at hvorfor britene ikke hjalp kreterne mer, men lot det skje. Interne politiske forhold nøstes opp; Kreta var sterk kommunistisk, og mellom kommunistene og nasjonalistene eller var det en sterk konflikt, demokratene var imellom. Britene var vel heller ikke interessert i å befri et kommunistisk folk? Det er forfatteren som spør. Det virker komplisert dette, men sannheten er at Kretas historie under 2.verdenskrig satt sterke spor i familier og folk, og en familie kunne nekte en å gifte seg med en annen fra en familie som var politisk fiende.. Og ære ble satt høyt.

Inntrykk gjorde historien også på meg, mye jeg ikke visste her. Og da en sa i boka; - har du tenkt over hvorfor så mange her på Kreta har blå øyne? - så begynte jeg å se etter det og oppdaget flere kelnere som var av en annen fysisk støpning og med blå øyne, enn kretiske grekere. Stakkars folk tenkte jeg. Men selvsagt kan det være av andre årsaken enn resultat av en tysk soldats voldtekt.

Men men..

Boka er konstruert som en feelgood underholdningsroman, og det er selvsagt romantikk, masse drama. hjerte og smerte i stort monn, men det er det historiske bakteppet som grep meg mest. Og tankene om hva krig gjør med mennesker og familier, og likedan feidene som pågår i generasjoner.

Om Kaneltreet her

Marit Eikemo: Hardanger, 172 s

Vunnet i insta-konkurranse av Samlaget, 2019

10 snertne noveller i kjent Eikemostil, men kanskje mye mer om sider og sex enn det vi vanligvis leser i bøkene hennes. Derimot var hun innom Finn.no også her, opptil flere ganger. Det gjaldt kjøp av drømmebolig; småbruk og oppussing og mer.

Jeg synes novellene var artige å lese, fint mellom andre lange bøker. Noen humoristiske, andre mer vemodige. Overbygning: om å reise bort, om å komme hjem

Mer fra forlaget her:

Det unike i det lokale. I eit skur på Kvanndal Kai deler tre framande ei flaske sprit ei natt opp mot jul. Ei mor og ei dotter køyrer innover dei farlege vegane i Hardanger - mora vil vise den likesæle tenåringsjenta kor ho sjølv kjem ifrå. Ein mann lagar 50 liter sider på bestilling, men det går ikkje heilt etter planen. Novellene i «Hardanger» handlar om å reise bort og om å komme heim, og om å alltid bere med seg staden ein kjem ifrå. Eikemo skriv om det innforståtte og unike i det lokale og om det alle kan kjenne seg att i: fellesskap, vennskap og kjærleik og ambivalensen i relasjonane mellom menneske.

Les gjerne Beathes omtale her

Kreta, Kournas, Kretas største innsjø som ligger i fjellene.