Oppsummering oktober -22

 Jeg vet ikke hvor oktober ble av. Sannelig var jeg i Spania en tredjedel av måneden, sånn omtrent. Og ellers; delvis jobb, oppfølging på hjemmefronten, blant annet min far som har vært flere runder på sykehus og nå er på rehabilitering på grunn av amputasjon av en fot. Siden han bor ti mil unna, blir det litt farting hit og dit. Det har ikke blitt så mye lesing. Tror dette er den måneden i året jeg har lest minst, men mye annet har tatt tid og oppmerksomhet, så da blir det sånn. Til Spania hadde jeg med meg 5-6 papirbøker pluss en nyinnkjøpt Kindle, men det ble bare lest 2, 5 papirbøker, og null på Kindle og null lytting til lydbok. Jeg deltok på en skriveretreat i Villajoyosa noen dager, og det ble lite lesing, men mye sosialt, gode måltider, skriving og litt opplegg. Veldig fint, bra og vi var heldige med været.

Noen lesepauser tok jeg meg tid til.. (Savner solsenga) Familieverdier av Jens M. Johansson og Kirurgen av Ida Hegazi Høyer var de to bøkene jeg rakk å lese der nede. På reisen hjem leste jeg halve Et siste trassig forsøk av Kristine S. Henningsen.

Familieverdier av Jens M. Johansson. Underholdende samtidssatire. En av årets beste norske romaner?

 Denne boka fikk jeg tilsendt fra forlaget tidligere i høst. Jeg synes boka så morsom ut, men som med så mange andre bøker, ble den liggende en liten stund. 17. oktober, dagen før jeg skulle dra på ferie til Spania, var jeg på høstmøte med blant annet Tiden forlag der forfatteren presenterte boka si. Johansson ble bokbadet av redaktør Mattis Øybø. Det ble et morsomt bokbad og et godt innsalg , for boka fikk bli med til Spania dagen etter. Blant bøkene som vil bli med, er det alltid en del krangel som starter et par uker i forveien. Nå fikk de også konkurranse av en nyinnkjøpt Kindle (som ikke ble brukt). Familieverdier og Kirurgen av Ida Hegazi Høyer, suste foran dem alle sammen. Det var et godt valg. Begge bøkene slo an hos meg. Familieverdier var den morsomste av dem, og en herlig bok å ha med på ferie. Interessant nok sto en manns fall i sentrum av begge bøkene. Mer om det under bildet.

Et siste trassig forsøk av Kristine S. Henningsen. Velskrevet feelreal-roman.

Du har sikkert hørt om feelgood-romaner, men har du hørt om feelreal? Det er begrepet forfatter Kristine S. Henningsen gir sin siste roman; Et siste trassig forsøk. Det er en roman i subsjangeren juleroman, noe vi ofte forbinder med søte, hyggelige, romantiske og morsomme feelgood-romaner. Henningsens bok har preg av hennes blogg Antisupermamma, på den måte at den i stor grad handler om å være uperfekt mor eller perfekt mor, uperfekt datter og perfekt datter. Rammen er julefeiring på hytta Kosebu, tradisjonen tro med tre generasjoner samlet. Svigers, svogere, barnebarn, barn, osv, men de forviklinger det ofte kan føre med seg.

Kirurgen av Ida Hegazi Høyer

 Jeg er fan av bøkene til Ida Hegazi Høyer. De er spesielle, annerledes romaner. Kirurgen er et portrett av en lege, ja, en kirurg. En spennende og interessant bok å lese, et dypdykk i en noe enkel manns rise and fall.

Kleptokratiet av Espen Skjerven. Solid krim om internasjonal kriminalitet i Kongo, med fangarmer til/fra Norge og England.

Sandnes-bosatte Espen Skjerven er ute med sin tredje kriminalroman om poltietterforsker Tom Grayston. Temaene i alle tre bøkene er forskjellige. I den forrige boka; Blod er tykkere enn vann,  handlet det om barnevern og dommer i den europeiske  Menneskerettighetsdomstolen (EMD). I Kleptokratiet skal vi til Kongo, regnskogen, Virunga nasjonalpark, Kinshasa, Goma, Beni, blant annet. En norsk kvinne, Sofie Christensen,  som jobber med menneskerettigheter i Kongo oppdager at noen blir forsøkt bestukket for at oljeselskaper skal få viktig informasjon om Virunga nasjonalpark, for å få tak i naturressursene i parken og regnskogen. Aktuell tematikk, ikke bare eventyr altså, selv om det hun og andre involverer seg i, går over stokk og stein til tider.

Krimhelg på Fjordslottet hotell, Osterøy 30.09.-2.10.22 (med fotos)

 Når virkelighet møter fiksjon.

For et par helger siden var jeg på et skikkelig bra krim-arrangement, nærmest som en minikrimfestival å regne. Jeg reiste med fly til Bergen og fikk sitte på med en av gjestene de fem milene på vingete veier på Osterøy og til Fjordslottet.  For å si det kort; det ble kriminelt bra! Flere forfattere og politifolk ble intervjuet og bokbadet på scenen på det sjarmerende hotellet av pensjonert politimann Bent Arild Raknes, som gjorde en eminent bra jobb! . Vi var flere bokbloggere der, forfattere, politifolk og andre gjester. Se mer under bildet, for snapshots av det som foregikk på scenen, hotellet, maten og noe tekst om innholdet.

Pauser brukes aktivt til skriving og surfing. f.v.: Magne, Mariann (bloggeren Lillasjel) og krimforfatter Agnes Matre. Skriver hun på en ny krim, mon tro?

Det siste stykket hjem av Ørjan N. Karlsson. Knallbra ny krim fra Bodø og Røst . Bokanmeldelse.

 Ørjan N. Karlsson har skrevet flere gode thrillere fra nord-områdene med storpolitisk innhold, Russland- Norge. Nå er han ute med en helt ny serie, mer tradisjonell krim, fra Bodø og Røst. Karlsson er selv fra Bodø, men bor i Oslo.  

Mord og kjærlighet av Atle Nielsen. Krim fra Bergen. (Fotos fra Bergen og bokbad på Osterøy)

 Sist helg var jeg på krimhelg på Fjordslottet hotell på Osterøy, utenfor Bergen. Siste post på programmet var forfatter og journalist Atle Nielsen. Jeg har hørt og sett han på Krimfestivalen i Oslo tidligere, men aldri lest noe av ham, før nå. Jeg kjøpte hans bok nummer 2 i serien om TV2-journalist Ole Bull;  Mord og Kjærlighet. Det han fortalte om boka fikk meg lyst til å lese den. Jeg startet på boka søndag kveld da jeg kom til hotellet i Bergen. Ørjan N Karlsson sin siste krim som jeg hadde med i kofferten, ble fortrengt en stund, alene av den grunn at jeg ville lese om Ole Bull mens historien enda var varm fra bokbadet. (men nå er jeg i gang med Karlsson, btw). 

Livets omkostninger av Deborah Levy.

 Livets omkostninger er Deborah Levys andre bok i memoartrilogien. Jeg har lest den første; Sånt jeg ikke vil vite. Levy kaller bøkene levende selvbiografier, dvs de er skrevet i samtid. I bøkene skriver hun om skrivelivet og kvinnelighet. Deborah Levy er født i 1959, og er således i samme generasjon som meg. Det er noe å kjenne igjen her, selv om hun vokste opp i Sør-Afrika. Hun flyttet med familien til England da hun var ni år. Historien om kvinner, er alle kvinners historier på tvers av landegrenser, selv om det finnes unntak pga klasse og økonomi - men kjønnsrolleforventingene var stort sett de samme.  I alle fall på 60- og 70-tallet.