mandag 24. oktober 2022

Kirurgen av Ida Hegazi Høyer

 Jeg er fan av bøkene til Ida Hegazi Høyer. De er spesielle, annerledes romaner. Kirurgen er et portrett av en lege, ja, en kirurg. En spennende og interessant bok å lese, et dypdykk i en noe enkel manns rise and fall.


Kirurgens navn er Henrik Wold. Han er en fremadstormende mann på 37 år. Dyktig i jobben sin, han er ambisiøs og sikter mot lederstillingen som skal besettes fordi nåværende avdelingssjef skal gå av. Wold er strategisk i sin væremåte for å bli lagt merke til, han tenker på hva som er passende for en kommende leder. Det strekker seg så langt som til å ville fri til kjæresten, få barn, for å passe inn i en fremtidig leders bilde. Det vil ta seg bra ut,

Ellers kan han nok være ganske usympatisk. Han tenker først og fremst på seg selv, bortsett fra å gjøre en god jobb med pasientene, det vil si operasjonene- de skal bli vellykkede. Han liker ikke praten med pårørende for eksempel, eller småprat generelt. I et selskap dummer han seg kraftig ut, da han pøser ut sine meninger om samfunnskostnader av å holde liv i folk lengst mulig, noe som er en leges plikt, men likevel. Så mye unyttig bruk av ressurser, når de skal dø likevel, mener han.  Jeg tenker at det sikkert er flere som tenker som han, men i dette selskapet , i denne konteksten faller det ikke bra ut. Og det er ikke det eneste han sier, men ting som at ME er en tullediagnose og lignende.  Kjæresten Hedda reagerer voldsomt, og lurer på om hun egentlig kjenner han særlig godt. Deres forhold er et interessant tema i boka. Hun opplever Henrik som distansert, er han egentlig glad i henne? Hun vil ta opp ting, snakke om ting, og det liker ikke han. De er i grunn milevis fra hverandre i hvordan de oppfatter forholdet og hva de vil med det. Han synes det er greit som det er, hun vil noe mer. Jeg tror rett og slett han ikke evner mer, han tenker ikke som henne, det ligger ikke for han. Og hun dømmer han for at han ikke er sånn hun ønsker at han skal være.  (et ikke ukjent  tema for forhold, forsåvidt- men her trekkes det lengre ) Utviklingen dem imellom , refleksjonene og dialogene er strålende skildret.

En annen rød tråd i boka er den unge pasienten Henrik har operert. Han opererer vanligvis ikke barn, men måtte steppe inn for en kollega. Det var et akutt inngrep i tarmen. Jenta (9) blir ikke bra. Henrik bryr seg veldig om henne, og besøker henne, snakker med foreldrene så ofte han kan. Litt ulikt slik han ellers er, men dette tilfelle tenker han mye på. Særlig da det skjer ting som ikke er helt bra. Han er livredd for å ha gjort feil, selv om han selv og de andre beroliger han med at han har fulgt boka. Han går med denne frykten, selvsnakket er ganske slitsomt for han. Han tenker også hvis det er gjort noe feil her, vil det også i værste fall ødelegge muligheten for sjefsstilllingen. 

Etterhvert så vikler han seg inn i en vond spiral, det skjer ting med han, og hvordan det slutter, ja, det må du lese selv. 

Henrik Wold er en fyr, en lege , som kan oppfattes som usympatisk, kynisk. Han er også det, men slik Høyer skriver han frem, ser vi flere sider av ham. Jeg opplever faktisk å få medynk med han. At han er sosialt inkompetent er faktisk ikke hans feil. Alle er ikke det. Vi trenger gode kirurger som ikke tenker for mye med følelser, takk for det. Problemet med Henrik er det kalkulerte som han bringer inn ellers i livet, i relasjoner til folk rundt seg. Og at han ikke forstår eller bryr seg om det sosiale generelt sett. Han har en god venn og han liker å være sammen med kjæresten, noen kolleger, men på sine premisser. Jeg lurer  underveis om han har asperger, eller trekk i den retningen.  Alternativet kan være en personlighetsforstyrrelse, hvem vet. Henrik Wold har også en bagasje, som kommer frem senere i boka. Om det er essensielt for hans utvikling som menneske og slik han er nå med sine sosiale og emosjonelle begrensinger, er ikke godt å si, selv mener han selvsagt ikke det.

Kirurgen er et sylskarpt portrett av en ambisiøs manns reise mot toppen og fallet, skrevet med rike nyanser, knakende gode dialoger, refleksjoner (gjennom Henrik), skildringer av relasjoner, situasjoner og miljø. Hele pakka, rett og slett. 

Blant det beste jeg har lest av årets norske romaner så langt.


Med Kirurgen til Spania


Les også Beathes gode anmeldelse her

Andre bøker av Ida Hegazi Høyer jeg har blogget om:  


Ida Hegazi Høyer: Kirurgen, 267 s 
Tiden forlag 2022
Leseeksemplar fått av forlaget






På høstmøte i Trondheim med Tiden, Press og Samlaget for en uke siden.
Selfie og signert bok:)
F.v. Jens M Johannessen, meg  og Ida Hegazi Høyer




2 kommentarer:

  1. Ja,sant denne var bra? Jeg tenker at du kan har rett, at han er i spekteret et sted, det er i hvert fall ikke helt umulig. Det kan forklare hans "manglende evner" i sosiale settinger, at han ikke "leser rommet" osv.
    Fin omtale, Anita og takk for link.
    Jeg skal på høstmøte i dag med Tiden,Press og Pax, og håper at hun har tatt turen til Bergen, da skal jeg snike meg til en liten signatur.
    Ha en fin dag i varmen, Anita :-)


    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig bra. Men ikke så morsom som jeg trodde (det hadde du rett i). Mer trist..kanskje.
      Han mangler helt klart sosiale evner, slik jeg leser det, selv om har lært seg noe..Men han kan det egentlig ikke.
      Takk for det Beathe:)
      Litt travelt her, måtte bare få unna omtalen, så det ikke går for lang tid.
      Kos deg på høstmøte i Bergen:) (Aha, dere har Pax på menyen, kult)

      Slett