En torn i øyet av Julie Hastrup. Første bok i ny oversatt dansk krimserie.

 Da jeg hørte at bøkene av Julie Hastrup ble oversatt til norsk, tenkte jeg raskt at disse måtte jeg skaffe meg. Grunnen er at hun er en av forfatterne som skal til Osterøy krimfestival i september. Dit skal også jeg. Det er en veldig trivelig og intim krimhelg med tema fiksjon og virkelighet. Jeg var der for et par år siden, og ønsket å bli med på en ny krimhelg på det koselige hotellet med trivelige folk. Både forfattere, politifolk, advokater, bloggere og andre publikum gjester krimhelga på Osterøy, en times tid fra Bergen. 

Nå har jeg lest den første boka i serien, og her er mine synspunkter:

Stemningsrapport fra Norges første Indiebokfestival som gikk av stabelen 19.april på Litteraturhuset i Oslo

 Selvpubliseringsportalen BoldBooks arrangerte den første Indiebokfestivalen i Norge sist fredag.  Det var det absolutt verdt å ta turen for. De siste årene har det kommet mange aktører som tilbyr sine tjenester på markedet for selvpublisering . Det har også ført til at kvaliteten på selvpubliserte bøker er hevet kraftig, og synet på denne typer bøker er i ferd med å endre seg. Flere indiebøker- som det også kalles- har også nådd bestselgerlistene. Nåløyet har stadig blitt trangere på de tradisjonelle forlagene, samt at flere forfattere ønsker å eie rettighetene til sine bøker og få inntektene selv. Ulempen er at de også må ta risikoen og kostnadene med å lage bøkene, noe det derimot ser ut som stadig flere ønsker å gjøre. At det er behov for en slik dag, er det ingen tvil om. Ca 140 personer hadde kjøpt billett til festen som inneholdt et rikt og interessant program. Jeg storkoste meg og reiste hjem med mange inntrykk og inspirasjon.  Her er noen bilder og inntrykk:

Forfatter og forlagsmann Tiger Garte var konferansier, en jobb han utførte meget bra. 

Norges første Indiebokpris kåret på Litteraturhuset i Oslo 19.april 2024

 De beste indiebøkene for 2023 i tre kategorier ble kåret på Litteraturhuset i Oslo i går. Sakprosa, skjønnlitteratur og barne-og ungdomslitteratur var kategoriene. Det kom inn over 80 aktuelle bøker som kjempet om å bli nominert og til sist gå helt til topps. Gjennomlesingen av de innsendte manusene førte til en langliste på 10 bøker og en kortliste på fem bøker, hvorav juryen i de respektive kategoriene skulle kåre en vinner. Kvaliteten på indiebøker eller selvpubliseret bøker kan i dag hevde seg på lik linje med forlagsutgitte bøker. Det finnes flere selvpubliseringsportaler som tilbyr alt man trenger for å skape en bok av høy kvalitet. Noe vinnerbøkene vitner om.

En rørt Oddrun Midtbø vant den gjeve prisen i sakprosa, for den flotte boka Harastølen- heimen for dei utstøtte. Juryleder Joakim Tjøstheim delte ut prisen i denne klassen. 

Et mørkere vann av Kaja Nygaard - fengslende debutantkrim

 Det er gøy med gode debutanter. Kaja Nygaard føyer seg fint inn i den kategorien. Et mørkere vann har fått gode kritikker i flere aviser og hos bloggere. En debutant det oser kvalitet av. Jeg har hatt boka liggende en stund, men omsider ble den lest. Det skal sies at det har blitt utgitt en drøss nye krimbøker på nyåret, så Nygaard har hatt sterk konkurranse i lesekøen. Jeg kan også føye med inn i de begeistredes rekker.

Kort om Kvitleik av Jon Fosse

 Jeg hørte på lydboka av Kvitleik i dag, mens jeg vaska og rydda. Jeg var litt spent på hvordan Fosse gjorde seg på lydbok, og det funka utmerket. Suggererende, repeterende, spennende lest, nesten som en psykologisk thriller. Lesr av Anderz Eide.

Kort om Morgon og kveld av Jon Fosse

 Jeg har lest noen bøker av Jon Fosse tidligere, og har siden det ønsket å lese flere av ham. Jeg ble på nytt inspirert da han vant Nobelprisen i høst for Septologien. Samlaget ga da ut en ny serie i heftete utgaver som kalles Nobelserien. Jeg har kjøpt et par av dem, de er fine. Nå har jeg lest Morgon og kveld opprinnelig fra 2000, mens min utgave er fra 2024. Mange mener at dette er den boka det anbefales å starte med hvis man ikke har lest Fosse fra før. Det har ikke jeg en formening om, men jeg har tatt til meg anbefalingene om at dette er en lesevennlig og god bok.

Artemisia anbefaler: To gode barne- og ungdomsbøker fra debutanter Elin Brend Bjørhei og Solgunn Solli.

 Det er alltid gøy når tidligere (og tildels nåværende) bokbloggere gir ut bøker. Jeg har vært en del av bokbloggermiljøet siden 2012 og kjenner Elin og Solgunn gjennom det og flere bokbloggertreff. Elin var også en av initiativtakerne til Bokbloggerprisen i sin tid.  Elin er forfatter av en romanserie, men har nettopp debutert med en spenningsbok for større barn og ungdom på Kagge forlag. Solgunn har debutert på eget forlag med en bok for eldre barn/ungdom fra 2.verdenskrig. Jeg er så heldig å ha fått bøkene med signatur og har likt det jeg har lest. Siden jeg kjenner dem føler jeg meg litt for inhabil til å gi en nøytral anmeldelse, men jeg vil gjerne si noen ord og anbefale bøkene videre, noe jeg synes de fortjener.

Oppsummering mars-24

 I dag er det 1.påskedag og klokka er stilt. Det er også stille rundt meg. Noen få er hjemme i nabolaget, de fleste har nok reist bort eller hjem. Det er mange studenter som bor her. Sønnen min ble innlagt på sykehus fredag før palmehelga, så jeg har vært mye på besøk til han i påska. Hjulpet til, ryddet, handlet, vasket klær. Jeg har også lest mye og sett mer påskekrim enn jeg kan huske, drukket vin, spist god mat. Koser meg selv om jeg er alene. Sol har det vært noen dager, og fine lesestunder på verandaen. Tidligere i mars har det blitt et par kinoturer, en del bøker, spesielt krim lest og ellers har dagene gått. Rolig, men nok å holde på med uansett. 

Noen av de gode krimbøkene jeg leste i mars. Kvinnene inntar den mannsdominerte krimareanen, og det er på tide igjen. Disse var også blant de mest solgte norske krimbøkene utgitt i 2024. Agnes Matre solgte mest i uke 11. 

Kort om Fritt vilt av Agnes Lovise Matre. Tenåringsforeldre, vær på vakt! Aktuell kriminalroman.

Agnes Lovise Matre er en forfatter som begynner å få en stor og trofast lesekrets for sine krimromaner om Bengt Alsaker fra Hardanger. Fritt vilt er også i skrivende stund på Bokhandlerforeningens bestelgerliste over norsk krim i 2024, en liste hun toppet i uke 11. Det kan jeg forstå. Matre skriver veldig godt om et svært aktuelt tema som kan og bør engasjere mange . Siden handlingen foregår vinterstid med uvær og snø, passer den også utmerket som påskekrim.

Fuglekongen av Eva Fretheim. Rolig bygdekrim, med ekkel smygende spenning

 Eva Fretheim debuterte med Dronningland i 2022, en psykologisk krim som jeg likte godt.

Nå er hun ute med oppfølgeren Fuglekongen. Den har fått et par meget gode kritikker, blant annet i NRKs tips til påskekrim og Adresseavisen.  Les utdrag på forlagets side her. Fretheim har laget seg en signatur med bier i Dronningland og nå duer i Fuglekongen.

Sorgsankeren av Heine Bakkeid. Spinnvilt mørke .

 Thorkild Aske er antihelten i Heine Bakkeids kritikerroste krimserie. Aske er en pillemisbrukende ekspolitimann som ønsker å dø, men aldri får det til. I den siste boka i serien henger livet hans i en tynn tråd. Forfatteren ønsker visst også livet av ham. Oppdraget Aske får i denne boka, er av det heller tvilsomme slaget, men har han noe valg?

Aldri være trygg av Hanne Gellein #3 . Forrykende krim med nynazistisk bakteppe fra Trøndelag

"Hanne Gellein har skrevet en meget god oppfølger, og fremtiden for vår nye krimforfatter lover godt hvis hun holder denne stimen" 

Dette skrev jeg i mitt innlegg om bok nr 2 i serien om patolog Silje Andersen og hennes gode venn gamer og hacker Luca Stellander. I Gelleins nye krimroman er det Silje og Luca det handler mest om. De er utsatt for store prøvelser og er begge i fare på hvert sitt vis. Og holder Gellein stimen også denne gang? Det kan jeg love deg at hun gjør.

Solens sønn av Hilde Susan Jægtnes. Forløper til Sagaen om Isfolket, inspirert av Margit Sandemo.

 Da jeg så at det skulle komme en ny roman om Isfolket, inspirert av Margit Sandemos sagnomsuste serie, var jeg ganske kjapp til å takke ja til boka. Dette måtte jeg få med meg. Jeg var en en mange som var stor fan av serien den gang den ble utgitt. Spenning, magi, mystikk, romantikk, hekser og demoner; hva mer kunne man ønske seg. Å lese en bok som følger i Sandemos fotspor så mange år etter, kan slå ut begge veier. Blir det for dumt? Greier forfatteren å skape den samme magien som jeg opplevde den gangen, for flere tiår siden? Vel, det skal du snart få vite.

Samiras død av Myriam H. Bjerkli . Mørk sosialrealisme og en emosjonell berg- og dalbane.

 Myriam H. Bjerkli fra Larvik er ikke redd for å dykke ned i de mørkeste rommene når hun skriver sine krimromaner. Samirad død er heller intet unntak. Fra før har hun skrevet om overgrep mot barn og vold mot kvinner. Begge deler er også temaet her, men i en annen variant. Hovedtemaet er vold mot kvinner og menneskehandel. En gutt på ti år er også sentral i handlingen. Spennende, tankevekkende og grusomt, fordi dette er en del av virkeligheten for en del kvinner og barn. 

Liksteinen av Marit Reiersgård

Marit Reiersgård er ute med sin femte bok om etterforskerparet Bitte Røed og Verner Jacobsen. Jeg har faktisk lest kun de to siste, som jeg dessuten likte veldig godt. Bra er det da at jeg har de tre forrige tilgode, selv om jeg må lese meg bakover. Det går vel det og, når Liksteinen og det de døde vet var såpass gode.

Oppsummering februar- 24

 Det blir en kjapp oppsummering fra meg denne gang, på skuddårsdagen . Jeg har vært mye på reise i februar. En uke på Gran Canaria, en dag i Sandefjord hos min søster før jeg dro til Lahlums krimfestival i Gjeving/Tvedestrand sist helg. Mandag snudde jeg nesa nordover til datter med familie i barnebarnets vinterferie. Her er jeg nå, og har pådratt med forkjølelse eller noe sånt. Sikkert noe med all fartinga, mye smitte rundt omkring. Vel, jeg har lest ni bøker, nesten 10, men jeg tror ikke jeg blir ferdig med den i kveld.  Here we go:

Det ble mye krim i februar

Førstegangsreis til Hans Olav Lahlums Krimfestival på Hotell Lyngørporten , Gjeving.

Jeg liker å reise rundt på litteraturfestivaler og spesielt krimfestivaler. De bruker å være ekstra hyggelige, tematikken tross alt.  Jeg hadde hørt rykter om at Hans Olav Lahlums krimfestival er helt særegen og spesielt trivelig. Folk jeg kjenner har vært der flere ganger. De bor sørpå og da er det naturligvis lettere å komme seg dit, enn for meg som bor i Trondheim. I år ville jeg på enten på krimfestivalen i Oslo eller denne som foregikk 23.-25. februar. De skulle foregå med en ukes mellomrom, så her måtte jeg telle på knappene. I Oslo har jeg vært flere ganger, men aldri her på Sørlandet. At jeg var så heldig å få skyss fra Sandefjord med Fred Are og Anne Lise i Hverdagsnettmagasinet gjorde valget lettere. Returen til Gardermoen ble sikret ved å sitte på med Hilde fra Hildes bokblogg. Likevel ble reisen lang med bil, fly og tog, men det var verdt det og inntrykkene fordøyes fortsatt.  For en flott og trivelig festival på et fantastisk hotell på et fabelaktig sted. Her er noen av mine inntrykk fra helga:

Fire av festivalens fem hovedforfattere presentert av Hans Olav Lahlum. F.v. Heine Bakkeid, Trude Teige, Tom Egeland, Randi Fuglehaug og Lahlum selv. Helene Flood var den femte og kom på lørdag.

Ketokokeboken av Sofie Hexeberg og Stina Natalia Nilsen

 Det er gøy når det kommer nye kokebøker om keto og lavkarbo på norsk. Sofie Hexeberg er en kjent lege med mange bøker om lavkarbo bak seg,  hvor også noen av bøkene har fokus på sammenhengen mellom lavkarbokosthold og helse og er skrevet sammen med ektemannen Erik Hexeberg. Legeparet var tidlig ute med kunnskapsdeling om lavkarbo, sammen med indremedisiner Fedon Lindberg. Den gangen var dette omdiskutert.  LCHF-dietter ,  Atkinsdietten og lignende ble møtt med mye skepsis. Andre mat- og helseeksperter mente at alt fettet var usunt, og folk så for seg slurping av smør  og fløte og en diett bestående av bare bacon.  At blodårer tette av alt fetter førte til hjerteinfark og for tidlig død.  Sånn er det jo selvsagt ikke. Heller ikke har det slått til. Varianter av lavkarbo er mange, og ketogent kosthold (keto) er den strengeste varianten som har mest til felles med tidlig LCHF, slik jeg har skjønt det. I dag er keto blitt et populært kosthold, spesielt for mennesker som ønsker og trenger å gå ned i vekt, men det kan også ha gode helsegevinster ved en del sykdommer og plager. 

Lucia av Bernard Minier. Heftig start på ny serie fra den franske krimmesteren

 Jeg er stor fan av den franske forfatteren Bernard Minier som slo gjennom bulder og brak med Hvis helvete var av is. Minier er av de fremste i stil og plott, kombinert med svært gode karakter- og miljøskildringer, samt evne til å skape uhyggestemning, spesielt i dårlig vær. Det samme kan man si om den første boka i hans nye serie; Lucia, som til og med starter med en kort værrapport. Noen greier er det her, som gjør at jeg ikke likevel gir boka full pott.

Vreden av Alex Michaelides . Original og teatralsk psykologisk thriller. Helt etter min smak.

 Britisk-kypriotiske Alex Michaelides slo gjennom med et brak med Den tause pasienten i 2019. En bok som jeg likte godt, og som jeg synes forsvarte hypen. Etter det kom han med Jomfruene - ikke lest- , og nå med Vreden. Michaelides besøkte også Krimfestivalen i Oslo i 2020,- ja, det året, få dager før lockdown. Jeg var så heldig å få overvære bokbad med han der.

Hva nå med den nye Vreden? Ble jeg vred da jeg leste den her i varmen? Nei, jeg koste meg skikkelig med den rett og slett. Jeg likte boka godt, les mer under her.

Jordmoren i Berlin av Anne Stern . Underholdende, spennende og interessant ny krimserie

 Jordmoren i Berlin er en ny tysk serie fra 1920-tallets Berlin. Tittelen kan være litt misvisende og assosieres med andre type underholdningsromaner, men dette er er en historisk krim om jordmoren Hulda Gold , en ny serie med 6 bind. En slags Frøken Detektiv for voksne, kan man si. Forfatteren Anna Stern har blant annet studert historie og har satt seg godt inni denne tidsepoken. 

Jeg leste den for noen dager siden og må skynde meg å skrive noen ord mens jeg enda har den godt i minnet.

Tapasaften i San Fernando . Gran Canaria, Playa den Ingles, 11.februar -24

 Lørdag ankom jeg Gran Canaria og Playa del Ingles, for en ukes sol- og varmeterapi etter en kald,  vindfull og variert vinter. Været her er godt, har vært mellom 22-25 grader her jeg holder til, et stykke opp i byen, i grensa til Maspalomas og San Fernando. Jeg reiser med Ving, og hadde på forhånd booket meg plass på en tapasaften og en tur til regnskogen (senere i uka). Jeg tenkte det kunne være hyggelig å spise tapas sammen med andre, og ikke bare alene denne uka. Jeg har også vært med på lignende før, blant annet en mezeaften på Kreta, noe som ga mersmak. Og så elsker jeg tapas!

Vi fikk et glass sangria som velkomstdrink. 

Befrieren av Tina Martin. En skikkelig sidevender av en debutantkrim.

 Da jeg leste om denne boka på nyåret, ble jeg umiddelbart nysgjerrig. Jeg fikk bestilt og lånt den rykende ferske boka på mitt lokale bibliotek, og begynte på den for et par dager siden. Jeg var spent på om jeg rakk å lese den før jeg reiser til Gran Canaria lørdag, siden den er på 537 sider. Det er i utganspunktet for lang krim for meg, men jeg så at boka hadde mye luft, korte kapitler og blanke sider mellom kapitlene . Netto sideantall er ergo ikke så høyt som det kan se ut til. Jeg greide å lese den ferdig, så jeg kan levere den før jeg drar, for her føyk sidene unna.

Presidenten og frosken av Carolina De Robertis. Bokanbefaling fra Latin-Amerika

 Jeg har et lite leseprosjekt gående, inspirert av et webinar med oversetter og forlegger Signe Prøis, som snakket om de yngre kvinnelige forfatterne i Latin-Amerika, hvordan de bruker sine stemmer i romaner for å belyse og prøve å endre samfunnsforholdene. Vi snakker om forfattere født siden 70-tallet, flere fra 80- og 90-tallet. Isabel Allende ble også nevnt, selv om hun er av den eldre garde. Prøis har også oversatt noen av hennes romaner. Allende er niese av tidligere president Salvador Allende fra Chile, og hun har også skrevet om kuppet og en del grusomme forhold i hjemlandet. Men nå er det Carolina de Robertis roman jeg ønsker å tipse om. Jeg har lest tre romaner av henne før, som jeg likte veldig godt, men Presidenten og frosken er helt annerledes i form. 

Skylden man bærer av Hjorth og Rosenfeldt. Sebastian Bergmann #8

 Jeg har lest alle bøkene i serien om kriminalpsykologen Sebastian Bergmann, og serien har seilet opp som en av mine topp tre favorittserier. At det kommer en ny bok er en begivenhet, forventningene er høye, og de ble ikke mindre av en del lovende leser- og blogguttalelser.  Etter å ha lest boka selv, vurderer jeg å slutte å høre på andres meninger, ikke la meg påvirke, ikke forvente noe, ikke lese dem. Uansett om jeg prøver å ikke la meg påvirke. så siger det inn likevel, og forventingene stiger. Jeg bruker ikke å lese anmeldelser eller bloggomtaler når jeg selv skal lese i nær fremtid, men noe siger uansett inn, man ser terningkastet og skummer kanskje litt.. I denne tilfellet ramlet Sebastian Bergmann og HjorthRosenfeldt ned fra pidestallen. Kanskje hadde han gjort det likevel, vanskelig å si..  Les mer under bildet.

Castillo de Santa Barbara, Alicante. Costa Blanca, oktober -23.

 Hei, nå er det en stund siden jeg begynte på dette innlegget, og nå må jaggu meg se til å få det ferdig. Jeg trenger ikke å legge ut såååå mange bilder, sier jeg til meg selv. Jeg tar jo alltid mye bilder og alt skal dokumenteres. Begrensingens kunst er ikke noe jeg er så god til, men jeg skal prøve.  Denne turen er så fin, at den bør nå ut til alle som ikke har vært der, og som skal til Alicante og omegn. Festningen som ruver over hovedstaden  på Costa Blanca kan nås flere veier. Jeg gikk fra gjestehuset og bakveien opp, og tok heisen ned til siden på kysten da jeg var ferdig. Her er noen glimt fra turen.

                                   Topptur til Castillo Barbara med en formidabel utsikt alle veier. 

Oppsummering januar -24

Januar har gått ganske fort tross sykdom og en del dårlig vær. Noen kjedelige dager har det vært pga utmattelse etter covid, hvor jeg ikker orket å gjøre noe, og ble lei av å lese og se på TV.  Jeg sliter fortsatt med utmattelsen etter covid, men det virker som jeg orker litt mer. I alle fall har jeg adspredt meg med noen kulturelle aktiviteter og sosialt samvær de siste 8 dagene. Håper det stadig bedrer seg, særlig til jeg reiser til GranCa i februar. Turen jeg hadde i januar, måtte kanselleres fordi jeg ble syk dagen før jeg skulle reise. Bøkene og alt annet var pakket ned. Og jeg gadd ikke pakke alt ut igjen heller, jeg skal jo snart reise igjen. Bøkene må byttes litt om, siden det nå bare blir en uke og ikke to. Januar har blitt en ganske bra lesemåned tross alt. Jeg teller leste 10 bøker . Mens jeg venter på at stormen Ingunn skal feie over kysten og Trondheim, den merkes allerede, men økningen til rødt farevarsel og orkan opp mot 50 ms/s ventes i kveld og natt, og muligens utpå formiddagen i morgen, oppsummerer jeg meg ferdig. Jeg har rydda verandaen for løse ting som kan bli tatt av vinden, og satt alle greiene mine på lading i tilfelle strømbrudd. Bra jeg har nok papirbøker - og leselampe med batteri og talglys og fyrstikker- i alle fall:) Tensio sa i dag at i værste fall med store ødeleggelser , kan det ta tid før det blir fikset igjen. Here we go:

Det har strømmet på med nye bøker i januar. De fleste i bunken er leseeksemplarer, men den øverste av Jan Kjærstad har jeg kjøpt på salg. Ketokokeboken har jeg lest, det kommer anmeldelse om litt. De andre skal leses utover. Flere pocketbøker her, som skal bli med på reiser i februar. Jeg har også fått andre nye bøker, og lånt en del på biblioteket og en privat.

Skred av Sara Strømberg . Nydelig kriminalroman fra Åre- traktene

 Jeg leste Skygger før jul. Forfatter Sara Strømberg er et nytt stjerneskudd på den svenske krimhimmelen. Hun har også fått en solid posisjon i Norge etter sine to bøker Skygger og Skred.  For Skygger vant hun prisen for beste krimdebut i hjemlandet, og for Skred Årets beste svenske krim. Strømberg tilfører noe nytt med sin unike skrivestil, men føyer seg også inn i tradisjonen til de siste bøkene fra Liza Marklund (Polarsirkelen #1-3) og en del andre kvinnelige forfattere som skriver fra nord i Sverige. Kan nevne Åsa Larsson, Ulrikka Rolvsdotter, Tove Alsterdal og Stina Jackson. Ja, da vet dere hvor i landskapet denne serien ligger. Det er ikke action- og thrillerpreget, mer som slow crime, som det nå kalles. Jeg har lest at Skred er bedre og har mer fart i seg enn Skygger, og det er jeg enig i. For å ikke så noen tvil, jeg likte boka veldig godt. Les mer om hvorfor under bildet:

Er jeg på jorden som de sier? av Marie Næss

 Jeg har lest en del bøker, både sakprosa og romaner om å være innlagt i psykiatrien opp gjennom årene, eller psykisk helsevern som det heter i dag. Med jevne mellomrom kommer det slike bøker, men det er ikke ofte det kommer innsideberetninger fra samtiden. Marie Næss ble lagt inn akutt første gang som 18-åring, etter noen tenår hvor hun slet, men ikke ble sett, forstått eller fanget opp. Helsesøster mente hun  bare hadde "en psykisk forkjølelse". At det var noe mer alvorlig på trappene, så ingen ,- selv om hun tok kontakt for å få hjelp. Marie skulle måtte gjennomgå noen år som ung voksen med flere innleggelser, og er nå 28 år. Ikke gamle jenta nå heller, men heldigvis har hun det bedre. Hennes historie er vond, og nesten ikke til å holde ut. 

Stormberget av Liza Marklund. Punktum for Polarsirkelen-trilogien, trådene blir samlet.

 Stormberget er den siste i trilogien Polarsirkelen, fra bygda Stentresk i Norrbotten. Jeg ble veldig betatt av den første boka i serien, men synes ikke at nummer to; Kallmyren, fløt like godt. Jeg var spent på denne som har navnet til etterforsker Wiking Stormberg i tittelen, noe vi får grundig forklart i løpet av boka. Stormberget er et slekstnavn fra området. Jeg fikk litt samme følelsen her som da jeg leste Kallmyren, at det er mange navn, mye historie og hendelser som bremser fremdriften, og jeg tenkte noen ganger; er dette en krim? Det kan jeg svare ja på at det er, men jeg skal forklare det mer under bildet.

Å isbade blant fjellene av Karin Herjegård . Årets Feelgood i Sverige .

 Jeg er nok ikke en dedikert feelgood-leser, men jeg kan kose meg med noen bøker i denne sjangeren en gang i blant. Mine favoritter er Syv Søstre-serien av Lucinda Riley og Jenny Colgans Mure-serie. Og jeg er svak for sånne type bøker fra Italia. Da tåler jeg en del romantikk og sånt som hører med. Jeg skal ikke påberope meg så stor kjennskap til svensk feelgood, og aner ikke derfor hvorfor denne ble kåret til årets beste feelgoodbok i nabolandet. Jeg vet at feelgood er ganske stort i Sverige, ifølge forfatter Lene Lauritsen Kjølner, som også har et marked der, og reiser på feelgood-festivaler i grannelandet. Jeg lot meg friste av et lekkert cover, en frisk tittel , en handling fra fjellene over grensa, og forlagsomtalen om at dette er noe litt annerledes og er "kvalitetstung", hva nå det betyr i feelgood-sammenheng. Jeg var også så heldig å få delta på et feelgoodmøte med vafler med forlag og forfatter for litt over en uke siden i Trondheim, noe som førte til at mine forventninger steg. Om boka sto til mine forventninger, kan du lese om lenger ned i innlegget.

Det du eier evig av Inger Johanne Øen . Fortreffelig krimdebut!

Inger Johanne Øen er et rykende fersk krimblad i den norske forfatterfloraen. Hun debuterer med en nydelig krim som drev meg fremover i akkurat passe tempo. Skjønt i siste halvdel hadde jeg problemer med  legge den fra meg.  Det du eier evig, er vel en såkalt slowcrime, det er ikke en heseblesende thriller dette her, men innholdsmessig byr den på mye annet interessant

.

Dag fra natt av Vidar Sundstøl . Nydelig liten roman!

 Vidar Sundstøl er en mangfoldig forfatter, som skriver vanvittig bra. Da denne korte romanen som foregår ei natt, med tilbakeblikk på de tre siste årene og litt til, dumpet ned i postkassa, var jeg ikke sen med å bestemme meg for å lese den etter den boka jeg holdt på med da. I dag leste jeg den i ett strekk, for en vakker bok, nydelig skrevet, om sorg, og ja, jeg leste sakte. Jeg leste flere setninger og avsnitt et par ganger for å ikke gå glipp av noe.

Oppsummering av leseåret 2023 og mål for 2024

Det har tatt sin tid å skrive denne oppsummeringen. Jeg har skrevet litt nå og da, men ble syk midt i ompakkinga fra Lofoten til Kanariøyene i forrige uke, og ble helt ute av drift noen dager. Nå begynner hodet å komme på plass igjen, så jeg kan fullføre. 2023 har vært et spesielt år på mange måter, med dyrtid, renteøkning, kriger i Midt-Østen og Ukraina, alt dette preger mange av oss. Men vi her i landet er heldigvis priviligerte tross alt, selv om forskjeller øker og det som skjer der ute også påvirker oss på forskjellig vis. Jeg ønsker av hele mitt hjerte at 2024 blir bedre og det viktigste er fred. Her hjemme kan vi kose oss med bøker, enten til flukt, eller til læring og utdyping. Ingen selvfølge for store deler av verden, bare det.  Jeg har ellers gått av med pensjon, noe som  også merkes på lommeboka, men sammenlignet med mange andre, så greier jeg meg bra. Nå er det på tide med oppsummering av årets leste bøker og andre høydepunkt og viktige hendelser på hjemmebane:

Ute på tur med barnebarn en av årets siste iskalde dager i Lofoten.

Den tause fuglen av Mohlin & Nystrøm . Spennende, infløkt krimdrama fra det nye svenske krimparet . Adderley #3

 Jeg er stor fan av bøkene til Mohlin & Nystrøm og deres nye krimhelt John Adderley. Eks-politimannen fra FBI, med hemmelig identitet jobber nå på et lokalt politikammers i Karlstad, men hvor lenge kan han være i fred der før noen puster han i nakken? Han får en ny sak på fanget, en liten beinrest blir funnet i et fuglereir som har falt ned. Mye tyder på at det er fra et menneske. Kan det knyttes til en eldre forsvinning fra området?