Tove Alsterdal er ute med ny bok i trilogien om politietterforsker Eira Sjødin fra Midt-Sverige (Kramfors, Sundsvall, Ådalen ). Jeg har likt bøkene til Alsterdal veldig godt, så også den første i denne trilogien; Rotvelte, som vant gjeve priser. Synkehull startet godt, men hadde lange etapper som var noe for pratsomt og langsomt for min del. Litt skuffet, kanskje, har vel likt alle de andre bøkene enn dette.
.jpg)
Jeg liker å lese bøker og lesing og skriving. Nå har også Elena Ferrante kommet med en slik bok, som består av fire essays. Dette er en reflektert og litterær bok som krever mer av leseren enn andre bøker jeg har lest om skriving og lesing. Hun tar for seg Napolikvartetten , Dei vaksnes løgnakrige liv, Dante, Hemingway , Gertrude Stein, med mer.
* Leseeksemplar/reklame fra Cappelen Damm* Jeg er ikke forpliktet til å skrive om boka, og jeg skriver ærlig om det jeg mener om boka.
Der hvite liljer vokser er Jorid Mathiassen sin debutroman. Det er en underholdningsroman med handling i fortid og nåtid og kretser delvis rundt en historie om serbiske krigsfanger på Blodveien i Nordland.
Ny krim om Helene Paus. Jeg har ikke lest den første; Nå har natten har alt, men ellers har jeg lest alt av Jørgen Brekke. Han er en av mine norske favorittforfattere. Jørgen Brekke har en særdeles god språkstemme, det flyter så godt og lett avgårde og jeg ble sugd inn i boka fra første stund. Jeg var forberedt på at dette er roligere krim og annerledes enn serien om Odd Singsaker. Likevel synes jeg dette var mer enn drivende og spennende nok.
.jpg)
På tide med en liten samleomtale her. Bøker leses, men skal også huskes. Har lest tre fine korte romaner, to om oppvekst, og den tredje et morsportrett. To debutanter som har fått mye oppmerksomhet, spanske Andrea Abreu og norske Rune Berg. Franske Edouard Louis skal være godt kjent for norske boklesere.
Litt håpløst å få disse bildene på linje, så vi får se hvordan dette tar seg ut.
For en tid tilbake fikk jeg nyhetsbrev om denne fine lille fjellboka, og den måtte jeg jo bare sjekke ut. Mitt barnebarn er 4 år, snart 5, og midt i målgruppa, Han liker å gå tur, og bor mellom fine ville fjell i Lofoten. Man trenger ikke gå høyt opp for å finne fjellfauna. Når jeg besøker han kan vi lese i boka og lete etter dyr og planter som vi finner der. Det blir gøy!
.jpg)
*Boka er mottatt som leseeksemplar av Cappelen Damm. *
Noen ganger elsker jeg å lese en god feelgoodroman. Den kan gjerne være romantisk så lenge den har humor eller griper meg på et eller annet plan. Den kan også handle om andre ting. Mest treffer det meg som har en interresant handling, et historisk tema, et samtidstema som er aktuelt eller lignende. Skjønt hvor mange feelgoodbøker har det, annet enn de bøkene der hovedkarakteren lider av angst eller noe, som Backmans bøker, eller en bok som Olive Elephant. Kjærlig hilsen fra London er en romantisk feelgoodroman, en såkalt "dameroman" av type jeg vanligvis ikke leser, såfremt det ikke er fra et spennende land/sted og har noen av de nevnte elementer. Sarah Jio har jeg heller aldri lest noe av. Hun er en bestselgende forfatter med 10 romaner før denne. Det som tiltrakk meg her var tema bokhandel.
Pluss: Birøkterens datter gjendiktet av Henning Kramer Dahl (1986) og Lady Lazarus gjendiktet av Liv Lundberg (1986).
Tiden forlag skriver om boka bakpå at dette er Sylvia Plath for en ny generasjon lesere. Ut fra det jeg har lest av eldre gjendiktninger (min generasjon) så er nok språket noe enklere i Hege Woxens gjendiktning. Ikke at det endrer betydningen, men det er mer moderne og lettere kanskje. Jeg er vant med min generasjons måte å formulere seg på, så jeg er minst like fortrolig med Kramer Dahl sin gjendiktning som Woxens, ja kanskje mer. Men meg om det. Jeg er jo både bestemor og mor til den nye generasjon Plath-lesere. Det er interessant at mange av diktene går igjen i alle disse tre sine utvalg. Noen dikt er mer kjent, så det er vel ikke så rart. Ellers har de også en del variasjon i at hva de har valgt ut. Woxens sin gjendiktning inneholder færre dikt, og de gir en fin inngang til Plaths forfatterskap, synes jeg.
