Doktor Moreaus øy av H.G.Wells (1001-books)

Jeg har lest Doktor Moreaus øy av H.G.Wells i Elidas 1001-books lesesirkel i oktober. Temaet er Victober, dvs lese av forfattere fra Victoriatiden. Det er visst en greie i den engelskspråklige delen av verden. Jeg kan ikke så mye om akkurat den greia, men jeg fant en bok av en forfatter jeg fikk lyst å lese på et mammutsalg. Jeg ble også nysgjerrig på boka fordi jeg har vært fan av War of the Worlds av samme forfatter. Historien bergtok meg som tenåring da jeg hørte en musicalversjon laget på radioteteaterversjonen som skremte en hel verden da den kom i 1938. Jeg kjøpte musikken på LP, vinyl, men hvor det har blitt av den nå, vet jeg ikke. 

 Filmen (2005) med Tom Cruise har jeg også selvsagt sett, en gang eller flere. Denne versjonen er den femte som er laget. 

Jeg skal ta vare på deg av Gunn Marit Nisja

 Gunn Marit Nisja har blitt en etablert forfatter med fem romaner og en diktsamling, så vidt meg bekjent. Jeg har lest de tre første romanen; Naken i hijab, Olivensteinen og Porselenspiken. Det er artig å følge en forfatters utvikling, spesielt når jeg også kjenner henne som gammel blogger fra VGBs tid. Den siste romanen hennes er utgitt på Cappelen Damm og jeg har fått boka fra forlaget.

Inventarium av Pedro Carmona- Alvarez . Artemisias Diktsirkel.

 Jeg leste Inventarium i september, men har ikke rukket å blogge om den. Det er jo dumt. Det leste blir viskes sakte vekk, selv om inntrykket står igjen. Men hva er vel det å skrive om. Et inntrykk, følelser, stemning. For det er det mye av her, men likevel. Noe mer kreves for å skrive en bloggomtale om denne spesielle, sterke diktsamlingen, synes jeg. Jeg leste den på nytt nå nettopp. Da slo den meg rett ned.

Kongeriket av Jo Nesbø

 Jo Nesbø har skrevet en annerledes spenningsroman. Kongeriket er noe helt annet enn krimserien med Harry Hole. Kongeriket er en lang bygderoman med to litt suspekte brødre i hovedrollene. Boka er lett å lese, lett å like, selv om jeg brukte en del tid på den. Noe som handler mer om at jeg har vært opptatt av andre ting de siste par ukene.

Kohts bok av Joachim Førsund. Sterk historie om rus, psykisk uhelse og et levende energisk liv.

Det er verdensdagen for psykisk helse i dag. Hva passer vel bedre enn å blogge om en bok som handler veldig mye om psykisk helse.  Christine Koht ( f. 1967) er nok kjent for de fleste her til lands, som en fargerik, energisk og annerledes TV-personlighet. Hun har også holdt oss oppdatert om sin alvorlige kreftsykdom gjennom podcast og andre medier. Journalist Joachim Førsund har nå skrevet bok om henne, basert på samtaler de to har hatt over et par år. Det har blitt en rørende, sterk og morsom bok.

En riktig stygg bok av Einar Stenseng

 Einar Stenseng er debutant og har skrevet en dristig, vulgær, trist, ekkel, stygg og litt mørk-humoristisk roman. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om den. Jeg tenker fortsatt. Kanskje er det bare sånn noen ganger. Noe kvaliteter er det nok her, men hvilke? Underveis tenkte jeg det, at ja, dette var da ganske bra, mens i neste øyeblikk synes jeg det ble for mye av det gode.

Oppsummering september- 20

Det er høst. Den siste uka har det vært vakkert fint vær, og fargene spraker. Jeg har lyst til å dra til fjells, men jobber om dagene, så det er ikke mulig akkurat nå. Hadde ferie noen dager på Finnskogtoppen i september og det var deilig med skogsturer, aktiviteter, hvile, lesing og god mat. Har lest 13 bøker i september, ikke så værst det, for tiden. Noen er veldig korte og et par er lydbøker.

Finnskogtoppen (foto: Anita Ness)

Så ble det kaldt av Frode Eie Larsen. Gir seg på topp.

 Jeg visste ikke før i går at Frode Eie Larsen pensjonerer etterforsker Eddi Stubb i denne boka.  Da hadde jeg kommet ca en tredjedel inn i den. På Fb skriver forfatteren heldigvis i en kommentar at han ikke kan garantere for at han aldri dukker opp igjen, men nå er det tid for andre prosjekter. Ja vel, da er det håp. For nå har han jo virkelig funnet formen med denne karakteren og serien, forfatteren. Så ble det kaldt er skikkelig godt krimhåndverk og en sabla spennende bok.

Den tredje engelen av Gert Nygårdshaug. Splitte pine bramseil langt inn i Rørøsvidda for en bok!

 Gert Nygårdshaug gir seg aldri med denne serien, og det er jeg glad for. Serien om Fredrik Drum og Skaphedin Olsen skulle vært over for tre bøker siden, men den fortsatte og fortsatte, som overraskelser og perler på en ujevn snor. Drum og Olsen er nok like iherdige karakterer som maur i en maurtue. De vil henge med, være med, om enn under andre forutsetninger. Den tredje engelen er et spinnvilt hopp videre fra siste bok. Skarphedin er i bedre form enn på lenge. Rørosviddas friske luft og historiske sus, samt en nyslådd forelskelse har nok gjort susen og brusen.

Boktips på en fredag: De siste kjærtegn av Kjersti Anfinnsen og Mor forsvinner av Truls Unholt

Det er en liten stund siden jeg leste ferdig disse to fine bøkene, og før de går i glemmeboken (det gjør de nok ikke, men likevel; det blir vanskeligere å skrive om dem dess lengre tiden går) må jeg skrive noen få ord om dem. De fortjener mange lesere, de er gode tips fra meg på en fredag. Unholt er debutant og har skrevet en god og interessant roman om en aldrende mor og hennes ene sønn. Anfinnsens roman er hennes andre, og De siste kjærtegn har hun høstet masse lovord for, og det velfortjent.