Hun skrev for å kunne leve av Magnus Takvam . Biografi om Marie Takvam- skrevet av sønnen.

 Undertittel : Min mor, Marie Takvam

Magnus Takvam har skrevet en åpenhjertig, rørende, saklig, men også tildels rørende biografi om sin mor, den berømte dikteren Maria Takvam. Marie levde et strevsomt liv i voksen alder, noe også sønnen bar preg av. 

Kolbeinsøy av Bergsveinn Birgisson. Frodig fortellerkunst.

 Jeg har lenge hatt lyst til å lese noe av Bergsvein Birgisson. (f.1971) Bøkene har blitt hyllet og forfatteren er prisnominert. Han er opprinnelig fra Island, men bor i Bergen. Han har doktorgrad i Norrøn filologi og har skrevet bøker i flere sjangere. Jeg fikk oppleve flere foredrag og boksamtaler med han på Lillehammer litteraturfestival i mai, og kjøpte tre av bøkene hans etter det. Likevel er det den siste boka hans,  Kolbeinsøy, som ble den første jeg leste av ham.

Rhodos, del 4. Hellas. Glimt fra annet i gamlebyen og det jeg ikke fikk med i de andre innleggene.

 Det går trått med lesing og blogging for tiden. Det er så mye annet som tar tid og krefter. Har tenkt at jeg skulle lage et fjerde innlegg fra Rhodos, samle litt av det som ikke ble med i de andre innleggene. Godt å ha de i bloggen , noe jeg kan kikke på senere. Forhåpentligvis kan andre ha glede av det også. selv om sesongen der nede er over for i år. Nå er det mine innlegg fra Gran Canaria som igjen vises i de ti mest leste innleggene, i år som i fjor og årene før der. Det er gøy. Jeg skal dit snart, men først vil jeg legge Rhodos bak meg.

En gammel stol ved en restaurant ved Rhodos Town Beach

Vinterspire av Irene Lyster. Varm og spennende romandebut

 Irene Lyster ( f.1970) er debutant og har gitt ut roman på eget forlag. Jeg har lest hennes Vinterspire som jeg har fått av forfatteren.  Jeg kjenner ikke forfatteren fra før, men fikk en forespørsel om jeg ville ha leseeksemplar på epost. Lyster er fra Rolvsøy utenfor Fredrikstad og bor i Oslo med samboer. Hun har tre voksne barn ifølge omslaget.  Romanen hun har skrevet er en kjærlighetsroman med spenningselementer, med handling fra Oslo og en øy i utenfor. (Hvaler?)

Mitt menneske av Herbjørg Wassmo. En vakker, gripende og dramatisk kjærlighets- og kunstner-roman

 Herbjørg Wassmo har vært en av mine norske favorittforfattere siden hun debuterte med Huset med den blinde glassveranda i 1981. Det var en roman (første i en trilogi) som handlet om incest, noe som var tabubelagt og lite skrevet om på den tiden. Siden da har hun skrevet en rekke romaner, dikt og andre ting. Jeg har lest de fleste romanene hennes. Mange av dem er storslåtte drama fra Nord-Norge, og filmen om Dina gikk sin seiersgang over landet. I Mitt menneske befinner vi oss også delvis i Nord-Norge, nærmere bestemt en liten by og en øy i Nordland, i Oslo og byer i Europa.  Jeg elsket denne boka. Les mer under bildet

Minneskogen av Sam Lloyd - en forrykende psykologisk thriller

 Britiske Sam Lloyd debuterte med Minneskogen i 2020. Jeg hørte Sam Lloyd på krimfestivalen i vår (digitalt), fordi dette var en de bøkene jeg hadde forventninger til. At det tar tid å få lest alle de spennende bøkene, er nå så sin sak. Det gis ut alt for mye, mer enn et bokslukende menneske som meg makter å lese. Så skal man heller ikke lese alt, men noen bøker vil man bare lese. Nå ble det omsider Minneskogen sin tur. At flere har lest den og skrevet om den, gjør også noe med forventingene, og særlig når de fleste er begeistret, som her.

I eventyret av Olav Duun (Juvikfolket IV)

 Jeg har i mange år tenkt å lese Olav Duun. En av våre største forfattere som også ble nominert til Nobelprisen i litteratur. Jeg har et par gamle bokklubbøker av Medmenneske og Mennesket og makten og de har blitt tatt frem gang på gang. Tror nynorsken har kviet meg, blant annet. Leser godt moderne nynorsk, men den gamle som også er ispedd dialekt er mer krevende. Og så gikk jo Duun for å være litt tung. Det var min nye leder som anbefalte Duun, og spesielt I eventyret, da han hadde sin åpningstale for oss i september, som ga meg startstøtet. Den anbefalingen tok jeg på strak arm og jeg er glad jeg gjorde det. Men tenkt at jeg skulle bli over 60 før jeg leste Duun. For en roman.

Oppsummering oktober 2021

 I dag har vi gått over til vintertid. En time lenger om morran. Klokkene mine stiller seg selv. Jeg har bare klokke på mobil og datamaskiner. Vintertid, mørketid. Oktober er straks over. Jeg har hatt en uke på Rhodos i variabelt vær, men mye varmere enn hjemme hvor det faktisk snødde den uka. Men nå regner det stort sett bare. I går var det sol og vakkert, var i byen på teater. Var det også forrige lørdag, utrolig mye folk ute i byen på lørdagene nå. Spisesteder og kafeer er fulle, men jeg huset å reservere bord til meg og et par venninner i går. Det ble på burger-restaurant. Godt. Norge har gjenåpnet og smitten blomstrer. Jeg har lest en del bøker og vært litt kulturell. Her kommer oppsummering av oktober:

Bøker jeg leser på tampen av oktober. Det er Halloween-helg. Noen blir nok med meg inn i november.

Rhodos. Utflukt med Apollo. Vinsmaking på Anastasia vingård og tur til Filerimos. (del 3)

 Jeg liker å dra på utflukter, særlig når jeg besøker et sted første eller andre gang. Noe måtte jeg få med meg fra Rhodos også, tenkte jeg. Jeg var ikke form til noen båttur til Simi eller fra strand til strand 
i usikkert vær, ei heller en lang busstur til Lindos, men en halvdagstur til klosteret og korset på Filiremos med dertil besøk på vingård og vinsmaking hørtes veldig ok ut. Den som ville kunne bli med til Rhodos by etter dette.

Langsom ild av Paula Hawkins. Langsom psykologisk thriller.

Jeg var spent på denne. Jeg er glad i å lese psykologiske thrillere og hadde forventinger til Paula Hawkins` tredje bok etter at hun imponerte med Piken på toget. Jeg har både lest boka og sett filmen. Langsom ild er en annerledes bok. Jeg synes tempoet er roligere, selv om dette absolutt en bok som går fort nok, pga stadige vekslinger mellom synsvinkler og cliffhangers.