Sot av Sara Strømberg. Årets påskekrim?

 Den svenske forfatteren Sara Strømberg er ute med sin fjerde krim med journalisten Vera Bergstrøm fra Åretraktene , og litt over grensa til Norge innimellom. For meg er Strømberg nesten lokal, siden jeg er trønder og bor i Trondheim, tidligere Verdal, som er nært svenskegrensa. Jeg har ofte vært i Åre, Østersund, Storlien og fjelltraktene ved grensa. Også i år vil mange trøndere og Verdalinger spesielt valfarte til Åre for å stå slalåm og til hyttene ved grensa for å gå på bortoverski innover i fjellheimen. Jeg er skikkelig glad i bøkene om den litt sta og sarkastiske Vera Bergstrøm. SOT er også en veldig god bygdekrim som jeg koste meg skikkelig med. 

Sophie av Matthew Blake. Stødig saktebrennende psykologisk thiller.

 Matthew Blake ble kjent for den forrige boka; Anna O, som gjorde stor suksess, og er det var snakk om en Netflix-serie i 2024. Om den er under filmatisering eller er ferdig, finner jeg ikke helt ut av, men hans nye psykologiske thriller er i alle fall her. Jeg rakk ikke å lese Anna O da den kom, men den skal leses. Men nå har jeg lest Sophie. Den er kategorisert som psykologisk thriller. Sophie er av den rolige typen, såkalt slow burning thriller, mer interessant enn spennende før vi kommer inn i siste del av romanen. Absolutt leseverdig. Se mer om boka og min mening under bildet.

Oppsummering februar -26

 Februar har vært en innholdsrik måned. Det smalt i Iran i går og flere land er berørt. Trump gjorde som han truet med sammen med sin kompis fra Israel. Skummelt synes jeg. Nå blir vel oppmerksomheten litt borte fra Høibyrettsaken, Epsteinfiler og avsløringer en stund. Februar i nyhetene har vært særdeles innholdsrik. Det har nok gått ut over boklesing, selv om jeg også har lest en del bøker, og ja, jeg leser mye nyheter, analyser og kommentarer også. Føler heller ikke at krim har samme susen når det skjer så mye kriminelt i sanntid, rart med det, men en del krim har jeg dog lest. Mest krim faktisk. Av de åtte bøkene jeg har lest er det fem av dem. I går kunne jeg sitte på verandaen å lese Bokmagasinet en stund. Deilig når sola begynner å varme og snøen smelter. Drypp drypp.. De små gleder er viktig når det smeller i verden.

Benåderen av Viveca Sten. Åremordene #5.

 Åre er nesten lokalt for meg, det var dit vi dro for å gå slalåm i gamle dager. Mange gjør det nå også så klart, men jeg har slutta med nedoverski for lenge siden. Men jeg har vært mye i Åre , handla svenskevarer, gått i fjellet, vært på seminar med mer. Det er jo rett over grensa, og nært Trondheim, samt Verdal der jeg vokste opp i ungdomstiden. Derfor synes jeg det er spennende å lese bøker med handling derfra. Men nå må vel snart grensa være nådd for drap i Åre og omegn? Også Sara Strømberg skriver krim fra Åre. Hennes krim liker jeg veldig godt, og litterært skriver hun noen hakk bedre enn Sten. Sten er god på plott og cliffhangers, og det går unna når hun nå har tatt for seg en seriemorder som tar livet av  skrøpelige hjemmeboende eldre mennesker.

Det var grønt av Kjersti Anfinnsen . En vakker liten roman.

 Har du ikke lest noen av bøkene til Kjersti Anfinnsen er det på tide. Jeg elsker skrivemåten hennes, den mørke humoren, det korthugde språket, som i trilogien om hjertekirurgen Birgitte. I forrige uke havnet Anfinnsens debutroman i ny pocket ned i postkassa. Tynn roman, lett som en plett, og glir ned i veska som du sikkert har med deg overalt. Det var grønt er skrevet i Anfinnsens kjente stil, og er absolutt å anbefale. Les mer om boka under bildet:

Marionetten av Aina Skoland. Krim med høyaktuelt tema.

 Aina Skoland fikk gode anmeldelser for sin debutkrim Solgt, som hun ga ut på et eget forlag. Å bli anmeldt og få terningkast fem i Dagbladet for en indieforfatter er intet mindre en en bragd. Hun vant også Bronsekniven for beste krimdebut for boka. Nå har hun gitt ut en ny krim om Mo Assimi fra Solgt, på Kagge. Mo er en annerledes karakter i det norske politikorpset, en uslepen ung mann som følger sine instinkter mer enn ordrer. Han er også av pakistansk opprinnelse og det er ikke alltid det er så lett heller, i tillegg til å være ung. Han har et godt forhold til sjefen Marius, som settes sterkt på prøve i Marionetten.

På sporet av et liv av Tore Strømøy

 Journalist og forfatter Tore Strømøy er en folkekjær programleder som er spesielt kjent for dokumentaren Tore på sporet. Han har et langt yrkesliv bak seg som journalist, og drev med kappgang på konkurransenivå i sine yngre år. Han vokste opp på Frøya ytterst i Trondheimsfjorden, og har jobbet fra NRK Tyholt i Trondheim mesteparten av sitt voksne liv. Noe som tok brått slutt august 2024. I sin selvbiografi På sporet av et liv, forteller han sin historie, både fra hvorfor det brått ble slutt, og hans liv fra barndom, ungdomstid, ung journalist samt hele yrkeskarrieren. Det har blitt en dypt personlig og åpenhjertig bok.

MAT - spis smart - tenk selv av Wolfgang Wee og Birger Svihus

Tenker du over maten du spiser?  Hva du spiser, hvor den kommer fra, hvordan den er laget og hva du virkelig trenger av næringsstoffer? Det finnes vel knapt et emne som er mer omdiskutert og uenighet om enn mat, kosthold og ernæring. Kan vi føle oss trygge på at vi får i oss riktig mat ved å følge myndighetenes kostholdsråd? One size fits all liksom? Eller finnes det flere nyanser? 

Rovfugl av Jarle Sten Olsen (krim)

 Kagge forlag satser stort på krim denne vinteren og våren med 13 bøker på 13 uker. Ingen skal gå tom for påskekrim i alle fall. En av bøkene man kan bunkre opp er Rovfugl, den første boka i en ny serie av Jarle Sten Olsen. Olsen har tidligere gitt ut tre krimromaner, to på eget forlag og en på Liv forlag. Jeg har lest to av dem som jeg likte ganske godt, og nå denne som er adskillig mer kompleks enn de andre. Om det blir så mye bedre av det er jeg litt usikker på. Historien drar tråder til krigen i Balkan, men handling i nåtid i Bø og Skien-traktene. Vi blir kjent med Kim Utler, en degradert politimann med lav tabbekvote. Utler er imidlertid et interessant bekjentskap. Mer om boka kan du lese under bildet.

Oppsummering januar -26

 Januar har gått veldig fort, ikke noe rart siden jeg var i Lofoten til 8.januar og tilbrakte siste uke i måneden på Gran Canaria. Ellers synes jeg januar har vært tung med lite energi. Har liksom ikke kommet meg etter jeg var syk i jula. Da må man bare ta hensyn til det. Men jeg fikk sol og gått en del turer, om ikke så veldig lange, på Gran Canaria. Det viktigste er å være i bevegelse, ikke å overdrive eller gå lengst mulig. Den tiden er forbi.  Vel, jeg leste 12 bøker i januar. Mye bra. Og det pussige er at sideantallet i januar er akkurat det samme som i desember, med 3316 sider. Hva er oddsen for det liksom, hehe.  Les oppsummeringen min under bildet:

Meg i Maspalomas.