Boktips på en fredag: De siste kjærtegn av Kjersti Anfinnsen og Mor forsvinner av Truls Unholt

Det er en liten stund siden jeg leste ferdig disse to fine bøkene, og før de går i glemmeboken (det gjør de nok ikke, men likevel; det blir vanskeligere å skrive om dem dess lengre tiden går) må jeg skrive noen få ord om dem. De fortjener mange lesere, de er gode tips fra meg på en fredag. Unholt er debutant og har skrevet en god og interessant roman om en aldrende mor og hennes ene sønn. Anfinnsens roman er hennes andre, og De siste kjærtegn har hun høstet masse lovord for, og det velfortjent. 

Gul bok av Zeshan Shakar

Zeshan Shakar gjorde braksuksess med debutboka Tante Ulrikkes vei. Den vant også Bokbloggerprisen 2017. Det forplikter en bokblogger til også lese oppfølgeren. Gul bok er annerledes, selv om den også handler om å være innvandrer. I Tante Ulrikkes vei var det skolegang, studier og ungdomsmiljø som gjaldt. I Gul bok er det arbeidslivet, det å få jobb, og etablere seg, samt kontakten med det man kommer fra; gamle venner, familie, røtter.

Sjakknovelle av Stefan Zweig (1001-books)

Sjakknovelle er den andre boka/kortromanen/novellen jeg lytter til av Stefan Zweig. Denne hadde jeg store forventninger til siden veldig mange har rost den opp i skyene. Og som vi vet, er det lett å bli litt skuffet. Visst fenget den etterhvert og selv om jeg ikke leste den, hører jeg jo at språket er godt og de knappe kortfattede sidene makter å si mye om en politisk vanskelig situasjon og en menneskelig tilstand.

Tro meg når jeg lyver av Ellen G. Simensen (knallbra debutantkrim)

Noen ganger kommer det overraskelser i posten som trigger leselysten min av nysgjerrighet. Denne gangen kom det en norsk krimdebut blant krimbøker av internasjonale forfattere fra forlaget Cappelen Damm.  Denne måtte jeg jo bare lese ganske raskt. Jeg har også fått med meg at flere har tenkt det samme. Norske krimdebutanter er vi nysgjerrige på. Ellen G. Simensen har gått på Krimforfatterskolen. Artig at det begynner å komme bøker fra elevene der.

Lekkert cover

Amokløper av Stefan Zweig (1001-books)

Jeg har lest mye om Stefan Zweig, funnet ham referert som en av de store klassiske dyktige forfatterne som har noe å melde. Jeg er nettopp ferdig med Amokløper, som jeg har lånt som MP3-fil på Bookbites. Det tok litt tid å komme inn i den, dvs konsentrere meg nok til å følge med. Jeg er litt ute av trening når det gjelder lydbok, det er en stund siden jeg har hørt på, har vært så mye annet, så masse annen lyd også.

Krypdyrmemoarer av Silje O. Ulstein (videoanmeldelse)

Fantastisk debut. Spennende, original, lettlest.

Oppsummering august -20

I august har jeg vært en del på farten. Jeg har hatt en del ferie, vært på jobb en uke, og studiesamling i Oslo en uke. Nå ( i går) har jeg fått tennisalbue og den gjør veldig vondt. Var til legen i dag og fikk det konstatert. Derfor blir det lite skriving og et kort innlegg denne gangen.

En av flere gode bøker lest. Longyearbyen av Heidi Sævareid. Anbefales.

Landskap i eksil av Bertolt Brecht (Artemisias diktsirkel juli/august 2020)

Litt på etterskudd med innlegg og bok, men bedre sent enn aldri. Denne samlingen med dikt av tyske Bertolt Brecht har jeg brukt ganske lang tid på å lese. Ikke fordi den er kjedelig eller vanskelig, men fordi jeg ikke har vært i diktmodus på grunn av at det har skjedd så mye annet i sommer. Og så er den lang. Det er jo flere samlinger og enkeltdikt i en bok. Bra er den og verdt å lese, selv om ikke alt fenget like godt. Naturlig nok.

Ravnens time av Roar Ræstad (krim)

Roar Ræstad er en dyktig krimforfatter som er bosatt i Trondheim. Han har skrevet tre krimromaner om betjent Gabriel Navarseth som jobber i Statspolitiet i Trondheim under 2.verdenskrig. Ræstad er historiker av utdanning og jobber ellers som lærer på Strinda videregående skole. At han er historiker vitner om kunnskap og en spesiell interesse for 2.verdenskrig som kommer godt frem i bøkene hans. Jeg har nå lest den tredje i serien; Ravnens time, som kom ut i 2018.

Jeg foreslår at vi våkner av Beate Grimsrud

Beate Grimsrud har levert en meget sterk roman, som er kritikerrost så det holder. Hun har skrevet om Vilde Berg som har fått brystkreft. I utgangspunktet et traurig tema, men måten Grimsrud har skrevet romanen på, løfter den langt over kun en historie om alvorlig sykdom, selv om den selvsagt også er det.