Med Kjersti Wold på skrivekurs i Olav Duuns Hus i Holmestrand

 For det som har fulgt meg en stund, er det ingen hemmelighet at jeg liker forfattersteder og hus der forfattere bodde og skrev, hus med så mye i veggene. Da jeg leste om Olav Duuns Hus og at Kjersti Wold skulle ha skrivekurs i Livsfortellinger der, tenkte jeg ikke alt for lenge før jeg slo til.  Her er noen inntrykk fra eiendommen, huset og kurset:

Foto av Kjersti Wold i kurslokalet tatt av May Valle  (lånt av henne)

Oppsummering juli- 22

 Juli har gått så fort, spesielt siste halvdel. Første delen var rolig, med så elendig vær så at det gikk på helsa løs, men da fikk jeg lest en del i det minste. Den siste 1 1/2 uka har jeg vært sørpå med helt annerledes og mye bedre klima. Jeg kom hjem til et herlig blaff av en sommerhelg i Trondheim fredag. Beklager så mye værprat, men bor man her oppe, så blir man opptatt av det, kanskje mer med alderen også. Sørpå hadde jeg deilige dager hos min søster i Sandefjord med utflukter og avlsapping, ikke så mye lesing. Det ble heller ikke lest noe særlig da jeg var på Borge hotell i Tønsberg denne uka på skriveferie. Andre ting var selvsagt mye viktigere, og jeg dro ikke dit for å lese, men skrive litt og slappe av med andre skrivende mennesker. Det beste av alt der nede i Vestfold, foruten klimaet og folket, var stillheten, roen- og jeg kjente hvor godt det gjorde for kropp og sjel. Jeg tror jeg flytter sørover...

Oppsummering av leste bøker, og annen kultur, samt reiseinnlegg fortsetter under bildet.

Slå på ring av Frode Eie Larsen- litt koselig, men mest spennende Vestfoldkrim i ruskete vær

Larvikforfatter Frode Eie Larsen er ute med sin sjette kriminalroman om politibetjent Eddi Stubb, den godslige etterforskeren med velutviklet empati og lettere avstumpet kjærlighetsliv. Jeg har lest alle seks. I denne siste boka har Eddi fått en kompleks sak i fanget, samt en ny frisk ung kvinnelig kollega. Det gir nytt liv i samspillet, selv om Eddi helst ville ha beholdt sin trofaste Kari.

Et hardt slag av Jan Mehlum

Advokat og privatdetektiv Svend Foyn er en artig skrue, med hunden Hulda som begynner å dra på årene. William Mørk, vennen innen politiet, er også en sær skapning, elskerinnen Alice i Kripos likeså. Disse med flere møter vi i Jan Mehlums femtende kriminalroman om Tønsberg-advokaten. Jeg liker Mehlums bøker om denne lune, vittige, rufsete advokaten. Jeg likte også denne boka, men er det hans beste? Meningene spriker om det. Min mening får du lenger ned i innlegget.

Hvorfor spurte de ikke Evensen? av Lene Lauritsen Kjølner (lun skjærgårdskrim)

I dag har det vært en av de sjeldne soldagene her i Trondheim så langt i sommer. En god dag å lese en bok på verandaen på.  Jeg har lest ut Lene Lauritsen Kjølners siste krim om privatdetektiven Olivia Henriksen i kveld. Henne ble vi først kjent med i boka Høyt henger de. Dette er Tønsbergforfatter Kjølners andre kriminalroman om Olivia.

Ren samvittighet av Jan Mehlum. Solid krim med snert.

Jan Mehlums siste bok om Svend Foyn lyttet jeg meg gjennom i rekordtempo. Denne boka har det meste jeg forlanger av en god krim.  Driv, snerten humor, spennende plott, overraskende vendinger og solid håndtverk. Samt en god oppleser.

Høyt henger de av Lene Lauritsen Kjølner

Bokbloggeir kalte denne boka et sympatisk krimprosjekt. Det er et uttrykk jeg kom til å tenke på flere ganger under lesingen av Høyt henger de av Lene Lauritsen Kjølner. Sympatisk er Kjølners krimdebut i høyeste grad. Og annerledes. Boka ble lansert som en slags kosekrim, hva nå det er. Jeg er ikke særlig glad i begrepet kosekrim, fordi jeg ikke helt vet hva det er. Folk koser seg med den mest hardbarka krim, andre liker mykere krim, men mest av alt er det rimelig horribelt å kose seg med grafsing i vold, mord og annen elendighet. Men likevel er det det folk her i Norden gjør. Vi har det jo så godt og  de fleste av oss er så langt unna all faanskapen. Nuvel, Oliva i Høyt henger de får også litt spenning i hverdagen da hun finner et lik i nabolaget.

Hulemannen av Jørn Lier Horst

Etter  å ha fulgt med og lest noen bøker av Stavernforfatter og politimann Jørn Lier Horst, ventet jeg med spenning på hans siste;  Hulemannen.  Jeg var også på lanseringen i Stavern sist onsdag, noe som bare trigget spenningen enda mer.  Det har tatt noen dager å lese boka, ikke fordi den var tung eller kjedelig eller noe (nei, gud forby!), men fordi jeg har fartet og jobbet og vært intens oppe i andre ting enn lesefordypelse. Og så måtte jeg lese ferdig en annen påbegynt bok også. Men i dag, før jeg gikk på seinvakt, rakk jeg innspurten på krimboka, og for en innspurt!

Boklansering: Hulemannen av Jørn Lier Horst

Endelig hadde jeg fri og det klaffet med å delta på boklansering av Hulemannen i Stavern. Jeg avspaserte et par timer og kjørte til Sandefjord fra Hedalen og plukket opp min søster som hadde laget en deilig middag før vi dro videre til Stavern. Seansen skulle foregå på Det gule galleriet. Heidi, søster, visste hvor det var, og fortalte at det var favorittstedet når hun reiste til Stavern for å drikke kaffe, gå på utstillinger etc. Men stort var ikke stedet, sa hun, og lurte på hvor mye folk som skulle komme?  Tja, ikke vet jeg, sa jeg , men det blir sikkert en del. Bare på facebook hadde ca 160 meldt seg på, om det kan være et slags pekepinn.

Gyldendalredaktør Cathrine, Karen fra ARK Farris og Jørn Lier Horst. (foto: Heidi Ness)

Krimkjappis: Det annet kinn av Jan Mehlum

Jeg kom over salg på lydbøker på OBS! Lade i ferien, to for 99,- og tenkte det var knall til kjøreturen ned til Valdres igjen. Jeg kjøpte Det annet kinn av Jan Mehlum (7.12.06 i tid). samt den noe lengre Nattefokk av Johan Theorin. 7 timer er passe på en lydbok hvis man kjører bil så lenge man deler opp den litt. Jeg har lest et par bøker av Mehlum før og liker stilen og advokaten Svend Foyn. Svend Foyn; glad i damer, lett forsoffen, elsker av Backe Gabrielsen, risikovillig med gode replikker på lager. Og hunden hans Hulda må vi heller ikke glemme-.

Spennende og morsom krimnovellesamling fra Vestfold

18 noveller i en liten samling fra Vestfold. Forlaget LIV har hatt novellekonkurranse og fem vinnere ble plukket ut til å delta i deres første påskekrimsamling sammen med anerkjente krimforfattere, i all hovedsak med tilknytning til Vestfold. Jeg har lest novellene jevnt og trutt til frokost, på bussen, i ventetid, mellom andre bøker, på senga og så videre. Det er det som er så fint med noveller. De er korte og kan nytes ferdige overalt.

Mehlum i god form som vanlig: En god sak (advokatkrim)

På flyet mot  Las Palmas like før jul startet jeg på Jan Mehlums En god sak. Den var fengende nok til sitte på balkongen da jeg kom frem til Puerto Rico å lese til jeg ble ferdig med den. Skikkelig kosekrim, som jeg erfarte var godt egnet til å ha med som reiselektyre.

Møte med nye krimhelter

I det siste har jeg hatt et lite prosjekt for meg selv. Det har handlet om å lese krimbøker av forfattere jeg ikke har lest før. Jeg så flere intervjuer fra Krimfestivalen i Oslo, samt på Bok-i-byen i Trondhem før jul, som ga meg inntrykk av at det har skjedd veldig mye på krimfronten som jeg ikke har fått med meg. Noe av grunnen er nok lite tid til å lese i perioder, og /eller at jeg ikke har prioritert krim, siden jeg fikk problemer med mareritt etter å ha lest for mye blodig krim som for eksempel Henning Mankell, for noen år siden.  Men nå har jeg altså tatt opp krimtråden igjen. Og til min glede funnet noen krimforfattere som ikke mesker seg med makabre blodige detaljer fra ofre og offersteder. Her kommer noen korte omtaler. Let`go:
Jan Mehlum “Straffen”

Leste Jakthundene av Jørn Lier Horst i et jafs

I dag regnet det. Fin innedag for lesing. Valget falt på krim. Jeg er visst inne i en krimstim. Jakthundene av Jørn Lier Horst lå klar i lesebunken. Helt fersk fra forlaget. Ja, det måtte bli den i dag.

Jakthundene er den 8. romanen om politimannen William Wisting etter debuten i 2002. I denne boka er Wisting ute i hardt vær, siden fangen Rudolf Haglund, som ble dømt for drap på en ung jente for 17 år siden, har sonet ferdig og ønsker sin sak gjenopptatt. Han og hans advokat mener det ble fabrikkert bevis for at han var den skyldige den gangen han ble dømt. Som etterforskningsleder må Wisting ta ansvaret og han blir suspendert fra sin stilling.