At jeg skulle komme til å lese tre juleromaner i forbindelse med advent og jul, nei, det skulle man ikke tro. Jeg som ikke en gang er spesielt glad i jula og alt styret i forkant. Sånn sett har jeg noe til felles med hovedpersonen Charlie i Ikke bare til jul.. , for hun hater jula. Å si at jeg hater jula, er å ta i litt hardt, men like den gjør jeg heller ikke spesielt godt. Noe er positivt med den, mye er negativt og masete. Nuvel. Denne boka fikk jeg som et forhåndseksmplar av forlaget i 2019, men den ble liggende til nå. Siden jula gikk i 2019 uten at jeg fikk lest den, satte jeg den opp som desemberbok i Heddas bokhyllesirkel. Jeg rakk ikke å lese den ut i 2020, siden jeg prioriterte å ta med en annen juleroman, med katter (Julens ni liv), nordover til julefeiring med familien der. Snedig nok så handler Ikke bare til jul.. om hunder. Ska sei, juleromaner, romantikk og hunder og katter... Er det et symptom på noe?
