Boken på vent (80) : Sienas datter

Jeg har nettopp fått Marina Fioratos nyeste roman i hus, Sienas datter. Har lest tre av henen sbøker, og jeg liker hvordan hun skrur sammen sine røvete historiske romaner.

En bønn for Venezia av Marina Fiorato. Nydelig, lærerik og spennende.:) (med fotos)

En bønn for Venezia er Fioratos siste roman på norsk. Vi befinner oss i Venezia i år 1576 og fremover. Jeg fikk sansen for Fioratos historiske romaner etter å ha lest Botticellis hemmelighet og Glassblåseren fra Murano. Bokomslagene kan gi litt feil inntrykk. Her vises kjoledamer uten hode i lyse farger, og tankene går til alle de dameromanene det går ørten på dusinet av. La deg ikke lure av det. Fioratos bøker har historisk substans, og dama kan skrive.

Smakebit på søndag (77 ) : En bønn for Venezia

Åh, dette er en deilig bok som jeg har hatt lyst til å lese lenge.. ...Marina Fiorato kan det med å flette sammen italiensk historie med dramatikk og røverier. Jeg kaller henne for søstra til Dan Brown og norske Tom Egeland. Før har jeg lest Botticellis hemmelighet  og Glassblåseren fra Murano av denne forfatterinnen, som er halvt venetiansk, men bosatt i England. Etter å ha lest en del tunge og triste bøker i det siste, så var det deilig å kunne åpne denne, - skjønt jeg har ikke har så mye lesetid denne uka, da jobben og andre forhold har krevd meg. Men i morgen , søndag, satser jeg på mer lesetid med Feyra og Andrea Palladio i Venezia.

Glassblåseren fra Murano av Marina Fiorato

I dag har jeg vært i Venezia igjen. Med boka Glassblåseren fra Murano. Når jeg kom i siget på denne, så var den vanskelig å legge fra seg. Jeg måtte bare vite hva som skjedde med Nora/Leonora og Alessandro, med jobben som glassblåser og hva som skjedde med forfaren Corradino Manin, den veldig berømte glassblåseren på Murano i 1681. Og så er det søndag i dag, nå, natt, og det er tid for en smakebit, og da blir det selvsagt fra vakre Venezia, selv om jeg fysisk sett befinner meg lenger sør, på Gran Canaria. Her har det vært mye regn og overskyet men i dag var det såpass bra med sol at det var fint å sitte på terassen å lese. Jeg koser meg når jeg kan gjøre det.

ITALIA (2): Firenze og skrivekurs

Jeg har vært over en uke i Firenze. Anledningen var at jeg meldte meg på et skrivekurs med Bernt Roald Nilsen og Torkil Damhaug som jeg ikke kunne si nei til, og så klaffet det veldig bra med at jeg returnerte fra Mexico da.
Firenze, Italia- jeg har alltid hatt et sterk dragning mot Italia. Jeg har vært i det mangfoldige landet tre ganger før, men aldri i Toscana . Selv om jeg har ønsket, spesielt på grunn av de gode Chianti-vinene. Men nu altså, den 7 november  landet jeg på den lille flyplassen i denne vakre delen av Italia. Her kommer en liten rapport fra disse dagene. 9 dager ble det på meg i Firenze siden jeg stadig trengte flere dager der etter at kurset var ferdig mandag. Og jeg kan fortsatt ikke si at jeg er ferdig med Firenze..

Duomoen by night

Botticellis hemmelighet av Marina Fiorato- en fornøyelig italiensk røversviske.Kjappisomtale.

Jeg har lest ferdig Botticellis Hemmelighet av Marina Fiorato. Vi snakker Italia, Firenze, et gammelt maleri, en gåte, jakt og romantikk på 1400-tallet.

Smakebit på en søndag (51 ): Botticellis hemmelighet

Søndagen er her igjen med sine kalde snøfnugg eller sin månelyse varme kveld. I Italia er det nok også høst, og kjøligere kvelder kan jeg tenke meg, skjønt i romanen til Marina Fiorato fra Firenze er det nok ikke en slik kjølig stemning enda, så langt som jeg har kommet i den. Selv sitter jeg ved den karibiske kyst, hvor mørket kommer brått på, og det nesten er flaut å si hvor varmt og deilig man har det her, men "that`s life"- er det ikke det man sier. Året går sin gang, enten man er her eller der, og dagene likeså.