Samleomtale av Kvinnen i etasjen over av Freida McFadden og Pukkelrygg av Sao Ichikawa.

Det eneste disse to bøkene har til felles er at en av hovedkarakterene i den psykologiske thrilleren Kvinnen i etasjen over og hovedkarakteren i Pukkelrygg har så store funksjonsbegrensinger at de er avhengig av pleie flere ganger hver dag. Jeg har lest bøkene på flyet fra Værnes til Gran Canaria i går og dagen i dag i sola. Jeg likte begge bøkene, og her er noen betraktinger.

Elskede Sputnik av Haruki Murakami. 1001-bok, forfatter fra Asia.

 Jeg er veldig glad i Haruki Murakamis bøker og stil. Magien, det surrealistisk i større eller mindre grad. Språkføringen. Han er særegen. Det er flere av de eldste bøkene jeg ikke har lest enda, så jeg har en del tilgode, men med det utgivelsestempoet han har, så har det holdt med de nye de siste årene. For en måneds tid siden kom jeg over lydboka Elskede Sputnik på Bookbites. Jeg trengte en lydbok akkurat da og denne viste seg å være perfekt med god innleser og en lett oversiktlig karaktermengde og plott. En fin bonus var at dette også er en 1001-bok som kan plasseres i kategoriene til Elidas 1001-lesesirkel. Jeg velger denne i kategori 8, forfatter fra Asia.

1001-sirkel januar 2023. Etter skjelvet av Haruki Murakami

 Yeah, nå er endelig et nytt friskt 1001-bok-år i gang igjen. Jeg starter med ny giv etter 6 aktive måneder i 2022, men i sommer falt jeg av lasset. Mulig jeg skal være fornøyd med å greie 6 i år også. Det er gøy så lenge det står på, og livet ellers,-  det må man bare ta med og innrette seg etter. Jeg har ikke laget noen liste enda, har måttet prioritere andre ting på nyåret, men det kommer muligens. Kjekt å ha å navigere etter. Nå i januar har jeg rett og slett adoptert Tines valg av bok. Hun valgte en tekstsamling av Haruki Murakami, en av mine favorittforfattere, og da ble valget enkelt for meg også, siden jeg ikke har lest denne. Noen ord om boka under bildet:

Yrke forfatter av Haruki Murakami. Interessant og personlig fra en av mine favoriittforfattere.

 Murakami er kjent for sine mer eller mindre surrealistiske romaner, samt noveller og essays. Jeg har lest det meste fra nyere tid, dvs etter Kafka på stranden, som var min første Murakamibok. Han er ikke kjent for å være så personlig og gir sjelden intervjuer, noe vi får forklart årsaken til i Yrke forfatter. Hans beretning om løping og sin far (Å forlate en katt) er vel noe av det mest personlige han har skrevet. Yrke forfatter føyer seg fint inn i den rekken. 

Yrke forfatter har vært med meg til Villajoyosa. Jeg har lest litt i boka hver dag mens jeg har vært her. 

Skumring over landskapet av Kazuo Ishiguro . 1001-bok, Elidas 1001-sirkel, Asia

 I går lå nettet nede (Telia), det samme med Facebook, Insta, Messenger. Litt forvirring og desperasjon til å begynne med, siden jeg både skulle blogge og se et webinar med Ørjan N. Karlsson. Men så kom meldingene om at de jobbet med saken, så det var bare å smøre seg med tålmodighet. Men ingenting så galt at det ikke er godt for noe. Jeg fikk lest ferdig Skumring over landskapet av  Kazuo Ishiguro. Det er ganske kort roman på 201 sider, men det er så mange fine dialoger her, så vakkert språk, så mange ting man kan gå glipp av hvis man leser for fort.

Morfar pustet ved havet av Trude Teige

 Trude Teige er en allsidig forfatter. Jeg har lest krimserien hennes om Kajsa Coren, men ikke de andre. Jeg har Mormor danset i regnet liggende ulest, men valgte å lese Morfar pustet ved havet, som er en oppfølger, selv om bøkene fint kan leses uavhengige av hverandre, visstnok. Boka var ganske interessant, den. Fengende de første 100 sidene, men fortsettelsen er jeg mer ambivalent til. 

Første person entall av Haruki Murakami . Underfundige fine noveller.

  Japanske Haruki Murakami, som er en av mine favorittforfattere, er nå ute med en ny novellesamling på norsk. Selv om jeg synes romanene hans er best, så liker jeg som regel også novellene. Også denne samlingen. Det er noe med at Murakamis er verden, språket hans, er et godt sted å være i.

Drapet på kommandanten 2 av Haruki Murakami

Jeg har ventet på del 2 av denne romanen en stund.  Del 1 av Drapet på kommandanten leste jeg i april 2019, knapt et år siden altså. Det var en sær roman, som Murakamis romaner bruker å være, men likevel litt mer realistisk til et visst punkt enn de andre jeg har lest av ham.  Del 2 derimot har noen partier hvor det tar helt av langt inn i absurd surrealisme. Det er fint å lese Murakami, men man må være i riktig modus for det. Denne gangen var jeg nok litt både og.

Herfra til Hiroshima av Sunniva Lye Axelsen

Det er en stund siden jeg leste om denne boka, det var vel først i Klassekampen, en anmeldelse som gjorde meg nysgjerrig. Deretter blogget Tine og Moshonista om den (link lenger ned i innlegget), og jeg førte den på leselista mi. Så skrev Ingvar Ambjørnsen om den når han skulle anbefale bøker i Boktips. Det ble påminnelsen jeg trengte. Nå er boka lest. Jeg trodde den var ganske morsom, det var slik jeg husket det, morsom var den på mange måter, men den var også veldig trist og tragisk.

Drapet på kommandanten Bok 1 av Haruki Murakami

Ny bok av Haruki Murakami er alltid en begivenhet som gir meg lesefryd og spenning. Hva har han funnet på denne gangen, mon tro? Drapet på kommandanten Bok 1, slutter med en cliffhanger som gjør at man bare må vente spent på neste bok, på tross av at jeg synes Bok 1 var litt både og.

Food Junkie av Mons Kallentoft. Moshonistas biografilesesirkel oktober -17 #27

Livet. Maten. Døden. 
Bokas undertittel.
Moshonistas biografilesesirkel oktober 2017. Kategori: Mett. Mettere. Mettest. Runde nr 27.
Matmons. Jeg har lest og skal skrive om matMONS Kallentofts selvbiografiske historie Food Junkie.
Kort oppsummert er det en ganske kvalmende bok om en mannlig forfatter og journalist sin fråtsing i reiser, gourmetmat , særdeles dyre viner og annen drikke på verdens mest berømte restauranter.  Han åt og drakk seg så mett at han holdt på å dø av det. Der starter boka.

Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping av Haruki Murakami

Jeg digger Haruki Murakami. Han skriver så lett, så morsomt og herlig og jeg ikke går lei. Til og med en bok om løping greide å fascinere meg. Men boka handler ikke bare om løping, rett skal være rett, men også om skriving, og da er det lett å hekte meg.

Hør vinden synge og Flipperspill, 1973 av Haruki Murakami. Kort om to kortromaner

Haruki Murakamis debutromaner (hans "kjøkkenbordromaner") kom ut på norsk i fjor, med et nyskrevet forord av forfatteren. Forordet var nesten det mest interessante med hele boka, synes jeg. Der skriver han om hvorfor han startet å skrive og hvordan han skrev for å få det til, noe som ble starten på den Murakamske stilen vi kjenner så godt. Hør vinden synge ble antatt og prisbelønnet, og hadde det ikke gått så bra hadde vi ikke fått så mange fantastiske romaner fra den japanske forfatteren, for da han han antagelig gitt seg etter dette forsøket.

Menn uten kvinner av Haruki Murakami. Bare magisk, helt magisk!

Haruki Murakamis siste bok er en novellesamling med syv noveller. Det er ti år siden han har gitt ut noveller. Tematikken ligger i tittelen, det handler om menn som ikke har kvinner, menn som er alene av forskjellige årsaker, men hvor likevel kvinner har en viktig plass i deres liv. Jeg ble sugd inn fra første stund. Alt jeg har lest av Murakami tidligere har jeg likt veldig godt, så også denne. Hvorfor har den ligget på vent? Ja, si det du.. Det er ingen grunn til å la en slik godbit ligge.

M Train av Patti Smith

Patti Smith, mest kjent som legendarisk rockestjerne fra 70- og 80-tallet, har i de senere år også vist seg som en meget habil forfatter. På norsk har Sanka Ull, Just Kids og nå M Train blitt utgitt på Samlaget. Jeg har lest Sanka Ull tidligere, og nå M Train. Jeg har Just Kids tilgode, i hylla mi. M Train  er en erindringsroman som også Just Kids er, men slik jeg har forstått det, handler M Train om senere år. Blurben på omslaget mener at " M Train er det næraste fansen kjem til å vandre i Patti Smiths fotspor". 

Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår- enda en fin-fin roman fra Haruki Murakami

Jeg har likt så godt det jeg tidligere har lest av Haruki Murakami, og ble ikke skuffet denne gangen heller, selv om det skal noe til for å toppe IQ84. Men så kan ikke disse bøkene sammenlignes. IQ84 er et stort verk på over tusen sider, og Tsukuru Tazaki er en helt middels stor roman på ca 300 sider. Noe har de dog til felles, og det er forfatterens særegne form ved å blande fantasi, drømmer og virkelighet sammen på en magisk måte.  Selv om denne romanen er mer realistisk enn de foregående, samt Kafka på stranden som jeg også har lest og likt.

Buddha på loftet av Julie Otsuka med smakebit

Det er palmesøndag. Jeg skal pakke til påskeferie, og det vanskeligste er å velge ut bøker å ha med. Det blir nok en svensk krim av Grebe og Treff; Før du døde,  en fransk fra Argentina som heter Mapuche, en norsk krim av Monika Yndestad; Gapestokk, og Uperfekt av Brene Brown. En til skal jeg lure med meg i tilfelle det blir tid til å lese enda mer, men den er jeg usikker på. Kanskje blir det Skammens historie, kanskje blir det skotske Historien om huset ved havet. Jeg har enda et par dager å tenke på før jeg drar.  I Trondheim regner det, men jeg har så mye å gjøre inne at det ikke gjør noe. I påska skal jeg til Lofoten å besøke dattra mi og hennes samboer. Det gleder jeg meg til. Jeg tar toget til Bodø og fly derfra til Leknes. Det blir vel litt tid til å lese da. Nå leser jeg Jeg er Zlatan i Moshonistas biografilesesirkel. Den er kjempeinteressant. I dag lyttet jeg ferdig Buddha på loftet av Julie Otsuka, mens jeg ryddet på plass ting her. Det er den dere skal få en smakebit fra.

Spennende, magisk og vakkert: 1Q84 av Haruki Murakami

Ferdig med bok 1, 2 og 3. Jeg hadde virkelig gledd meg til å lese disse bøkene, og de innfridde så det suste etter. Riktignok var bok 1 noe treg i starten, spesielt kanskje fordi jeg for det meste hørte den på lydbok. Bok 1 tok seg opp på slutten og Bok 2 var megaspennende noe som fortsatte helt til siste slutt i Bok 3.

Smakebit på en søndag (7): 1Q84

Jeg er helt og holdent fanget i 1Q84. Haruki Murakamis siste bøker. Bok 3. Det er så spennende at jeg synes det er godt med en pause i kveld, etter å ha lyttet og lest meg gjennom 120 sider i dag. Jeg må jo tenke på hjertet og lungene. Hjertet tåler det vel, værre med pusten. Jeg glemmer å puste ordentlig merker jeg, når spenningen er så konstant over lang tid. Nuvel, jeg har valgt det selv, lidelsens glede over spenningens mysterium.

Japansk denne gang! Murakami en surrealistisk mester!

I lesesirkelen jeg nettopp startet i, begynte vi med Haruki Murakamis “Kafka på stranden”.  Boka fikk jeg av en venn i sommer, så det passet fint å få litt press på å lese den. Forfatteren var et nytt bekjentskap for meg. Ikke er jeg så bevandret i japansk, eller østlig litteratur for den sags skyld, heller.