For dine barn av André Kirsebom. En økothriller med spennende plott

 Hva hvis myndighetene ikke greier å endre vilkårene for klimaendring og befolkninsgvekst i tide? Hva hvis miljøvernorganisasjoner stadig må bruke sterkere virkemidler for å nå frem? Hva hvis og når det bikker over i terror? Det er disse kjernespørsmålene Andre´ Kirsebom har skrevet en thriller om. For dine barn er en skikkelig røverroman, som starter bra, men som dessverre ikke holder koken like godt boka gjennom. Men det er likevel en interessant, tankevekkende og spennende bok å lese. Les mer om boka under bildet.

Sophie av Matthew Blake. Stødig saktebrennende psykologisk thiller.

 Matthew Blake ble kjent for den forrige boka; Anna O, som gjorde stor suksess, og er det var snakk om en Netflix-serie i 2024. Om den er under filmatisering eller er ferdig, finner jeg ikke helt ut av, men hans nye psykologiske thriller er i alle fall her. Jeg rakk ikke å lese Anna O da den kom, men den skal leses. Men nå har jeg lest Sophie. Den er kategorisert som psykologisk thriller. Sophie er av den rolige typen, såkalt slow burning thriller, mer interessant enn spennende før vi kommer inn i siste del av romanen. Absolutt leseverdig. Se mer om boka og min mening under bildet.

3 spennende sommerbøker: Angst av Parly Stallvik, Mitt neste liv av Ruth Lillegraven, Bak det vakre av Stian S. Hamre

 Det har gått litt trått med lesing og blogging de siste ukene, men juli har allerede gitt meg bedre tid, i alle fall til å lese. For ikke å komme helt i bakleksa lager jeg noen samleinnlegg innimellom. Og når lesing går trått, hva er vel da bedre enn gode krim- og spenningsbøker. Jeg har nettopp lest ferdig tre, to debutanter og en velrenommert allsidig forfatter som Ruth Lillegraven som nå er ute med tredje psykologiske thriller om Clara Lofthus. Å som det smalt med denne siste i trilogien. Parly Stallvik og Stian S. Hamre har begge skrevet krim av mer klassiske type, med etterforskere av hvert sitt kaliber og særmerke. Litt roligere enn Lillegravens Mitt neste liv, men det kommer kanskje an på øynene som ser og hvilken type krim man foretrekker.

Himmelen er et sted på jorden av Christoffer Holst (smakebit)

 Jeg har lest en herlig bok som jeg slukte mer eller mindre på sofaen i påska. Formen har vært dårlig, og hva er bedre enn en morsom underholdene bok som dette, mellom påskekrim på TV-skjermen. Dette er min første bok av Christoffer Holst, men antagelig ikke den siste.

Et øye i natten av Bernard Minier. Forrykende spenning i nifse kulisser.

 Jeg er stor fan av Bernard Miniers serie om etterforsker Martin Servaz. Nå er han ute med sin åttende bok i serien til stor glede for mange fans. I fjor ga han også ut sin første bok om Lucia, en ny serie fra Spania, som vi også kan glede oss over i årene fremover. Minier er kjent for høy litterær kvalitet i sine kriminalromaner, men også for bestialiteten i forbrytelsene som begås. Et øye i natten er intet unntak. Her fråtses det i skrekkfilmsjangerens effekter, når brutale drap viser seg å ha koblinger til en berømt filmskapers beryktede filminnspillinger.

Au revoir Agneta av Emma Hamberg

 Ønsker du en lett og morsom feelgoodroman som også berører, anbefaler jeg bøkene om Agneta som reiste til Frankrike for å være au pair for en eldre dement mann. Nå har bok to kommet i handelen og den er omtrent like bra som nummer en; Je M´appelle Agneta. 

Tilstandsrapport av Deborah Levy

Deborah Levy har jeg hatt gleden av å følge siden hun kom med sin første roman på norsk. Det var Varm melk i 2017. (se link til omtale nederst i dette innlegget). Det er noe helt spesielt med skrivestilen hennes, og hvordan hun reflekterer om det meste i livet. Litterære referanser er det også en del av i hennes bøker. Så også i den tredje boka i memoarserien hennes, som jeg nettopp har lest. Tilstandsrapport lener seg i stor grad på Virginia Woolfs Eget rom, om å være kvinne og skape seg sitt eget rom, sin egen plass i verden.

Samlede verker av Lydia Sandgren og en hilsen fra Costa Blanca

 Hola fra Alicante! Jeg sitter på flyplassen med god tid før flyet letter, og tenker at det jaggu er på tide å gi livstegn fra seg på bloggen. Jeg koblet meg inn på flyplassens wifi, den er litt treg, men jeg håper det blir lagret og kan sendes. Får kanskje vente med bilder til jeg kommer hjem. Sto opp tidlig i dag for å komme tidlig på flyplassen. Det er streik, dvs delvis streik med mindre bemanning og lange køer i sikkerhetskontrollen. Ble hentet fire timer før avgang, og bussturen tok 50 minutter, så jeg slapp i alle fall å bli stresset på grunn av dårlig tid. Det jeg derimot ble nervøs og stresset over, var at sjåføren tekstet og snakka i telefon flere ganger under kjøring på motorveier med opptil 120 km/t. Jeg satt fremme og så jo alt han gjorde. En gang ble han så sint i en telefonsamtale at han slengte mobilen i setet mellom oss. Jaja, det gikk nå bra, tross alt. Og så var det boka da den jeg skulle si noe om.

Benidorm, balkongen. 

Sommerbøker: Je m`appele Agneta av Emma Hamberg og Sommeren før dagen i mars av Marit Reisersgård

Når det er sommer, er det kjekt med noe lettere å lese. Noe som har med sommer å gjøre. Sol, ferie, jordbær. Begge disse bøkene har sommer i seg. Agneta reiser til Frankrike utpå sensommeren, men følelsen av sommer der der hele tiden, helt frem til det nærmer seg jul. Hos Sara i Reiersgårds roman  er på sommerferie med familien før den dagen i mars da hele Norge stenger ned og hun også, på et vis. Begge bøkene handler om samliv, ekteskap, midtlivskriser, men de utspiller seg på forskjellig vis.

Egne steder av Kristin Valla . En bokanbefaling.

 For to-tre uker siden leste jeg denne fine boka; Egne steder av Kristin Valla. Kristin gikk med en drøm å ha et eget sted for seg selv hvor hun kunne skrive. Etter de første bøkene, fikk hun familie og en god jobb, men romanskrivingen ble det liksom ikke tid og rom til. Inspirert av blant annet Virginia Woolf sitt essay Et eget rom, begynte hun å lete etter sitt eget sted.

Jeg er fortsatt her inne i mørket av Annie Ernaux

 Endelig kom det en ny oversatt liten bok fra Annie Ernaux. Jeg har lst alle de andre som er utgitt på norsk, mua Sommeren 58. Det er ikke en roman denne gang, men dagboknotater fra en periode mens hun besøkte sin demente mor på sykehjem i Frankrike. Det blir vel mer som memoar å regne, og dermed sakprosa. Dette er en liten bok, en sterk historie om å eldes og forsvinne mer og mer inn i sykdommen, og å være nærmeste pårørende og følelsene som hører med.

Fra far av Lene Berg . Velskrevet og fascinerende dokumentarroman om filmregissør Arnljot Berg.

For knapt et par uker siden kom det to nye bøker fra det lille forlaget Kolon i postkassa mi. Den ene var Lene Bergs sin debutroman, som jeg straks begynte å lese i.  Boka har siden fått mye oppmerksomhet, fordi den handler om hennes far Arnljot Berg , en kjent norsk filmregissør fra 60-80-tallet. Han ble dømt for å ha drept sin daværende kone Evelyne Zammet i 1975. Omstendighetene var litt uklare. Datteren Lene (født 1965) har nå skrevet en dokumentarisk roman om sin far der hun graver i pasientjournaler, politirapporter, annet arkivmateriale, farens egne notater og upubliserte manus, samt egen minner og samtaler med familien. Resultatet er vellykket.

Anomalien av Hervé Le Tellier. En slags spenningsroman

 Anomalien har fått en mengde fantastiske anmeldelser med 6ére over hele fjøla. Også bokbloggere har vært begeistret. Da ligger det vel i kortene at forventningene er høye, så også hos meg. I utgangspunktet var jeg i tvil om denne boka var noe for meg, men etter all den gode omtalen ble jeg så nysgjerrig at jeg bare måtte lese den. Og starten var lovende, men resten..vel, så dær. Traff ikke meg helt for å si det sånn.

Misforståelse i Moskva av Simone de Beauvoir

 Misforståelse i Moskva er en kortroman på 139 sider med luftig tekst på sidene. Simone De Beauvoir hentet inspirasjon til denne boka på reisene med Jean - Paul Sartre til Sovjetunionen mellom 1962-1966. Det gjenspeiles. Vi får innblikk i den kalde krigen med et bakteppe for den krisen ekteskapet i romanen gjennomgår på den måned lange reisen til Moskva for å besøke mannens datter.  En fin liten roman, en slags skisse, et kammerspill som viser noe om brutte forventninger og om hvordan kommunikasjon mellom ektefeller kan gå helt i stå.

3 kjappe: Skydekke, Rune Lisbeth Berg, En kvinnes frigjøring - Andrea Abreu, Rune Berg og Edouard Louis

 På tide med en liten samleomtale her. Bøker leses, men skal også huskes. Har lest tre fine korte romaner, to om oppvekst, og den tredje et morsportrett. To debutanter som har fått mye oppmerksomhet, spanske Andrea Abreu og norske Rune Berg. Franske Edouard Louis skal være godt kjent for norske boklesere.

Litt håpløst å få disse bildene på linje, så vi får se hvordan dette tar seg ut. 

Dalen av Bernard Minier. Fransk mesterkrim. Martin Servaz #6

 Den franske mesteren er ute med sin sjette bok om politiinspektør Martin Servaz på norsk. Dalen ga meg uhyggestemning fra første stund. Mørkt, iskaldt, skumle store skoger i fjellene, en dal med et kloster, og Julian Hirtman som lusker i buskene.  Denne holdt koken, absolutt.

 

Jente , 1983 av Linn Ullmann.

 Linn Ullmann er etterhvert en meget kjent og kritikerrost forfatter som har bevist gang på gang at hun står støtt på egenhånd som kunstner, ikke i skyggen av sine berømte foreldre. Jeg har lest og likt flere av bøkene hennes. Når det gjelder Jente, 1983, som er bejublet og ligger høyt på bestselgerlistene, så er jeg mer lunken.

Øyeblikk for evigheten av Kjersti Anfinnsen. Bokanbefaling!

 Øyeblikk for evigheten er Kjersti Anfinnsens tredje roman. Den er en fortsettelse på De siste kjærtegn.  Det er litt over to uker siden jeg leste den ferdig, rett før jeg dro på ferie. Rakk ikke å skrive om den da, men den fortjener oppmerksomhet, så her kommer noen få ord.

Mitt menneske av Herbjørg Wassmo. En vakker, gripende og dramatisk kjærlighets- og kunstner-roman

 Herbjørg Wassmo har vært en av mine norske favorittforfattere siden hun debuterte med Huset med den blinde glassveranda i 1981. Det var en roman (første i en trilogi) som handlet om incest, noe som var tabubelagt og lite skrevet om på den tiden. Siden da har hun skrevet en rekke romaner, dikt og andre ting. Jeg har lest de fleste romanene hennes. Mange av dem er storslåtte drama fra Nord-Norge, og filmen om Dina gikk sin seiersgang over landet. I Mitt menneske befinner vi oss også delvis i Nord-Norge, nærmere bestemt en liten by og en øy i Nordland, i Oslo og byer i Europa.  Jeg elsket denne boka. Les mer under bildet

Konfirmanten av Bernard Minier. Femte bok i den franske krimserien om Martin Servaz- en ørliten nedtur?

 For meg er det et kritisk punkt når jeg har lest 4-5 bøker i en krimserie. Det hender at jeg da kommer til et metningspunkt, jeg er fornøyd og bryr meg ikke om å lese flere bøker i serien. Eller det kan ta år før jeg gjør det. Jeg har denne følelsen litt nå, etter å ha lest den femte boka i serien om Martin Servaz. Skal våre veier skilles nå, eller følger jeg Servaz videre etter Konfirmanten?