En sang om hevn av Ole Asbjørn Ness (krim)

 Jeg leste Fem dager i mai da den kom ut i 2021. Jeg likte den godt og var spent på den nye han kom med. Boka er kort og ble utlest tidlig denne uka. I Fem dager i mai, handlet det om incels og om ekstremisme. I den nye boka En sang om hevn er han også innom samfunnsaktuell tematikk. En sang om hevn er velskrudd, kortfattet og spennende, så ja, jeg likte også denne godt. Mer om det under bildet:

Når jorden brister av Clare Leslie Hall

 Jeg fikk et forhåndseksemplar før jul av Når jorden brister, og leste den ferdig nettopp. Jeg vurderte å ta den med på julebesøk nordpå, men var usikker på om dette var en bok etter min smak. Var det for mye hjerte-smerte-kliss? Samtidig virket det som den hadde noe med seg som tiltalte meg, og den ga meg ikke fred. Da jeg leste anmeldelsen i VG på nyåret, skjønte jeg at dette var en slags spenningsbok, som absolutt kunne interessere meg, samt at den skulle være godt skrevet. Etter å ha lest boka selv, er jeg ganske enig med anmelder Elin Brend Bjørhei i VG, i at dette tenderer mot en psykologisk thriller, en domestic noir. Siden jeg ikke er profesjonell betalt kritiker, kunne jeg også lese boka uten å være for kritisk i utgangspunktet. Jeg er en kritisk leser, men her opplevde jeg at det bare var å gi seg over. Makan til bok, og for en historie.  Når jorden brister spilte på alle mine følelser, og er en av de sterkeste leseopplevelsene jeg har hatt på en stund.

Oppsummering januar -25

 Januar har gått sabla fort, og jeg begynte i går å tvile på om jeg gjorde ditt eller datt i desember eller februar. Jeg kom hjem fra Lofoten 2.januar og hadde en drøy uke på omstille meg og pakke om, vaske klær og lignende , samt forberede meg på en ukes reise til Hurghada i Egypt. Jeg var så surrete en stund at jeg glemte solbrillene mine og måtte ut å kjøpe nye da jeg kom frem. Med overnatting på Gardermoen ble det faktisk fra fredag til søndag (10 dager) på reise. Jeg hadde med meg fem bøker og var som vanlig tidsoptimist, men traff hyggelige folk, så lesing ble det ikke så mye av. Sånn er det. Etter at jeg har kommet hjem har det vært mye annet å ta tak i, og energien ble etterhvert ganske lav Men den siste boka som jeg leste ferdig i dag, likte jeg veldig godt, en sånn bok jeg gledet meg til å lese i og stjal noen stunder til på dagtid. Ellers har jeg holdt kulturprofilen høyt i januar med to teaterforestillinger sammen med Pål min gode venn, kino med Åse Berit , gode venninne og kollega og Ingunn (@ingunnsleseglede) og andre bookstagrammere på en hyggelig oppsummering av Bokåret 2024.  Det har også skjedd mye på nyhetsfronten, som jeg har fulgt med på, som innsettelsen av Trump som president, og mye rart i kjølvannet av dette, samt det siste at SP valgte å gå ut av regjeringen på grunn av EU-direktiver som handler om kraft blant annet. Nå skal AP styre skuta alene frem til valget neste høst, og hvordan det vil påvirke valget og samarbeidskonstellasjoner fremover blir det spennende å følge med på. Samt at jeg tror EU- og EØS-saken og dens betydning for oss vil bli mer tydelig. Vel, nå ble dette mye mer enn innleding, men det får stå sin prøve. Her skal innlegget kjapt ut, og vil du lese oppsummerte bøker og kultur, les gjerne mer under bildet:

Meg i det fantastiske Karnapp-tempelet i Luxor i Egypt. (selfie)

Den kubanske datteren av Soraya Lane

 Jeg er litt svak for romaner med handling fra bestemte land, som jeg enten har vært i eller ønsker å dra til. Jeg har tidligere lest bøkene til Cecilia Samartin fra Cuba, samt noen andre i sjangeren historiske feelgoodromaner, samt klassiske Hemingway, og noe sakprosa. Cuba er et fascinerende land, og jeg er så heldig at jeg kunne reise dit på en gruppetur/rundreise i 2016. Da hadde landet åpnet seg mot USA og president Obama kom på besøk mens vi var der. Det samme med Rolling Stones som hadde en gratis konsert for over 1 millioner cubanere i Havana. Tidligere hadde vestlig rock vært bannlyst. 

Jeg var derfor spent på denne boka, som er en av flere i en ny serie om De tapte døtre. 

Artemisias diktsirkel 2025. Bli med !

 Trenger du inspirasjon til å lese mer dikt? Ønsker du et felleskap der vi kan dele tips og erfaringer med å lese dikt? Liker du å lese dikt? La oss inspirere hverandre med en ny diktsirkel her på bloggen. 

Jeg har holdt på noen år med dette, men hadde pause i fjor, 2024, med unntak ev en lett sommerrunde. I år skal jeg fortsette med lavterskel diktsirkel etter mal fra 2023. Les mer under bildet:

Nye bøker fra Kolon forlag. Små nette diktsamlinger som ikke tar så lang tid å lese, men kan hende er de mer smale enn enn del av instapoesien. Men sirkelen har plass for alt, lett, middels, mer avansert,  moderne knekkpoesi og klassikere.

Den trettende statuen av Ingrid Berglund

 Jeg digger serien om dødsboadvokat Oda Krogh og hennes aldrende assistent Reidar. Den trettende statuen ble med meg på tur til Hurghada i Egypt siden jeg ikke rakk å lese den ferdig hjemme. I boka møter vi Muhammed, som ble funnet død i en undervannspark. Jakten etter slektninger fører Oda og Reidar på tur. Det var det jeg leste om da jeg satt på flyet nedover. Kanskje møter jeg hans slektninger? tenkte jeg da jeg satt i flyet. I alle fall møtte jeg Mohammed på hotellet som renholder på rommet mitt. Hehe..Selv om Mohammed og Muhammed antagelig er de vanligste muslimske navn, så var det jo litt gøy.

Influenseren av Helge Thime- Iversen . Spennende etterforskerkrim.

 Helge Thime- Iversen er en ny krimforfatter for meg. Jeg har kjent navnet siden hans første bok som heter X, men jeg har ikke lest av ham noe før nå. Som flere andre krimforfattere jeg ikke har lest, har han stått på leseplanen en god stund. Influenseren er hans fjerde kriminalroman. Denne var bra, så da er det bare å lese seg bakover. Men først noen ord om denne boka. Les mer under bildet.

Bloddråpetall av Ingrid Storholmen

 Imponerende roman med så mye sagt på så få sider. Ingrid Storholmen fra Verdal har jobbet i minst ti år med denne boka basert på den gigastore helsesundersøkelsen HUNT. Den er enestående i verdenssammenheng. Storholmen er en særegen norsk forfatter med flere kritikerroste bøker bak seg. En som gjorde sterkt inntrykk på meg var Her lå Tirpitz, der hun ga stemmer til alle  soldatene som døde ombord i Tirpitz da den lå i Åsenfjorden i Nord-Trøndelag. 

Den blå timen av Paula Hawkins. Nydelig psykologisk thriller som gjorde meg skvetten.

 Husker du Piken på toget? En rykende spennende psykologisk thriller som også ble filmatisert. Forfatter Paula Hawkins er nå ute med sin fjerde roman, som er kalt Den blå timen. Fra før har jeg lest Piken på toget og Langsom ild (linker til omtaler nederst i innlegget). Jeg var så heldig å få et forhåndseksemplar fra forlaget og koste meg med denne i romjula. Oppsummert med et par ord: Bare gled dere!

Oppsummering av 2024 og planer for 2025. Bøker, kultur, reiser, annet viktig.

 Jeg synes årene går fortere og fortere. Jeg husket ikke hvor jeg var sist jul og nyttårsaften en gang, måtte spørre søster og datter. De var heller ikke sikre, så vi måtte sjekke album og almanakker. Godt vi har det, når hukommelsen ikke spiller helt på lag. Tid og hendelser går litt i ett. Viktig at vi da kan sørge for å bevare minner skriflig eller med bilder. Jeg bruker også bloggen som minnealbum, og lager lister av bøker jeg leser og aktiviteter jeg deltar på, så jeg kan finne det igjen.  Nå er det på tide å oppsummere året i bøker, litt kultur, reiser og annet viktig. Jeg legger inn hver bok etterhvert som de er lest i egen liste i kladd, da blir det ikke så mye jobb når oppsummeringen skal gjøres. Here we go:

Vestfjorden og Svolvær i sikte. Årets siste dag. Den blå timen.