Helga 19.-22. september deltok jeg på Osterøy krimfestival for tredje gang. Det har blitt en tradisjon, og jeg treffer gode venner som bor rundt i landet, og har blitt godt kjent med festivalsjefen og andre som deltar på den intime og interessante festivalen. Der virkelighet møter fiksjon. Bent Arild Raknes, pensjonert politimann er primus motor for festivalen i samarbeid med Fjordslottet hotell, der arrangementet avholdes. De har også et arrangement torsdag kveld på Den grønne fabrikken, kalt Kriminell aften , et enkeltstående sådan, som jeg også fikk med meg i år. Her kommer noen inntrykk fra de innholdssrike dagene.
Hele forfattergjengen som var tilstede lørdag. Bra kjønnsbalanse også;) Mannen i mørket helt bakerst er Thomas Bagger. Og meg midt i. Artig. Foto: Ingunn Westerbø
Det var satt opp et mangfoldig program fra fredag kveld kl. 18.00- søndag kl. 11.00. Med lunsj, middag og pauser. Frokost for de som ville ha det. Noe jeg sjelden rekker, kronisk B-menneske som jeg er, men jeg fikk tatt med meg noe melon, et speilegg og kaffe når programmet startet.
Jeg legger ut bilde fra forfatterne og tema, men ikke så mye tekst. Det er allerede skrevet om og blogget av flere, så jeg linker heller til deres innlegg på slutten her.
Fredag
Jarle Bjørke, pensjonert politimann åpner festivalen med en spennende samtale med Bent Arild Raknes som bokbadet alle som var på scenen. Han har jobbet med overgrep, og tjenestegjort i utlandet, og er kjent for utradisjonelle metoder. Fra år 2000 ble det mer åpent om metodene. Nærmere bestemt Kosovo, Liberia i ebolatiden og Haiti. Å være politi og tjenestegjøre i utetjenester er ofte svært krevende, som Haiti etter jordskjelvet. Jarle avsluttet karrieren med å jobbe med ungdommer og forebygging. Han har fått pris for lederskapet sitt.
Etter det første innlsaget var det middag. Deilig forrett med asparges. Vi er alltid spent på menyen.
Hovedretten er kalv. Jeg unnet meg et glass Baron de Ley til kjøttet. Ellers gikk det i Chablis. Litt luksus må jeg jo unne meg på festival. Dessuten var ikke vinen så dyr, sammenlignet med prisene i Trondheim by.
Jeg får tilpasset rettene til det kostholdet jeg tåler, og er veldig takknemlig for det. Jordbær til dessert er helt toppers. Fløten kom også.
God og mette er vi klar for neste på programmet. Karen Thomassen har debutert med en krim fra Jan Mayen som heter Djeveløya. Det var utrolig fascinerende å høre henne snakke om boka, og den vil jeg absolutt lese. Det er som et lukket rom -mysterium, avgrenset av den lille øya Jan Mayen som det er vanskeilg å komme til. (som Bjørnøya). Øya har verdens nordligste aktive vulkan. Ligger mellom Grønland og Bodø. litt nærmere Grønland. Hun kaller Jan Mayen et sted for spesielt interesserte, som en kvise på russernes rumpe med sin beliggenhet. Øya har 16 innbyggere. Hovedpersonen etterforsker Anders er politi utdannet i Bodø, en utålmodig sjel og en kunstnersjel. Katrine er en annen sentral karakter. Jan Mayen tilhører Nordland fylke, og Bodø er fylkeshovedstaden. Jeg vet null og niks om Jan Mayen og ble nysgjerrig på boka. Nå er den bestilt på biblioteket.
Raknes avrundet kvelden med å presentere oss debutanter som skulle speeddates søndag. Deriblant viste han frem min bok, noe jeg ble veldig glad for og stolt av. Egenreklame må jeg jo bedrive, hvis folk skal vite om min bok også . Selv om det ikke er krim. Veldig hyggelig at han inkluderte meg som stamgjest på festivalen. Bilder fra søndagen der jeg bokbades kommer sist i innlegget.
Lørdag
Først på ballen i dag er Anne- Britt Harsem. Aktuell med Linneas bok, en barnevernsak. Anne- Britt presiserer at hun ikke er ute etter å ta barnevernet, men at hun mener ar det som går galt må frem i lyset. Som ansatt i barnevern (institusjoner, fosterhjemstjeneste og førstelinje) i mange år kjenner jeg at jeg blir nysgjerrig og ekstra årvåken. Er dette en ny "VG-sak" som alle som ikke kjenner barnevernet lager seg en mening om? Det forferdelige barnevernet liksom.. Vel, det høres ikke sånn ut, men jeg må jo lese boka for å vite hva jeg synes.
Jeg har dessuten lest flere av bøkene til Harsem, både fra Alvdalssaken og Tysfjord. Saker hvor barnevernet ikke grep inn eller fikk gjort det de burde. Og jeg er ikke i tvil om at hun kan belyse flere sider.
Tilbake til Linnea. Linnea var 14 år da hun fikk sønnen Lian, med Adam 16 . Både Linnea og Adam Hadde/har ADHD-diagnoser. På grunn av alder og kjente diagnoser kom Linnea og Lian i barnevernets søkelys og ble plassert på et foreldre-barn-senter for utredning og veiledning. Senteret veiledet ut fra en modell som heter Circle of security- COS. Jeg kjenner godt til modellen som ble brukt både til foreldreveiledning og veiledning av fosterforeldre som jeg har mest erfaring med. Men i denne saken gikk det galt. Når behandlere eller veiledere ikke tilpasser språket sitt til dem de jobber med, her unge Linnea, oppstår det avstand og misforståelser som etterhvert i verste fall kan bli katastrofal. En ung og usikker mamma mot et mektig hjelpeapparat kan være skremmende.
Linna har ressursterk familie og en bestemor som kjempet for dem, og det ble en lang kamp da barnevernet gikk for omsorgsovertakelse.
Det er ganske mange år siden det ble påbudt å søke i slekt og nettverk hvis barneverntjenesten gikk for omsorgsovertakelse. Hvorfor resultatet ble som det ble her, fortalte Harsem noe om, men jeg må lese boka for å få hele bildet, skjønner jeg.
Jakten på en serieovergriper (ikke lest), men Stine Reksten som boka handler om, var på Osterøy i fjor og i år på Kriminell aften og snakket om sin historie.
Geir Tangen og Agnes Matre er faste gjester på festivalen. På grunn av sykdomsforfall fra Anders de la Motte hoppet de sporty inn som reserve. Geir har etterhvert gitt ut 7 kriminalromaner, og Agnes 6 krim og 2 andre romaner.
Sammen er de også i gang med en ny serie på Gyldendal. De har kontrakt på 6 bøker, husker jeg rett. Det er bare å glede seg. Begge skriver knakende bra. Jeg har lest Geirs serie om Gabriel Fjell pluss en enkeltstående bok, og alle bøkene til Agnes inkludert serien om Bengt Alvsaker unntatt den siste som ligger på vent her. I sommer leste jeg ikke mye krim, men nå er høsten her og den skal plukkes frem snart.
Geir skriver om tema som opptar ham. Vargtimen var om ungdom og psykisk helse, Snøengler om utenforskap, Hundedager om makt og avmakt i nære relasjoner, og den nye som kommer med arbeidstittel Døgnfluer handler om hva gjør for å få berømmelse, kjendiseri, influenserne, komme på TV, reality. Gleder meg til den:)
La alt håp fare en enkeltstående krim med utgangspunkt i de ti bud på VB-forlaget.
Agnes Matre. Hennes siste bok om Bengt Alvsaker; Evig fred, ligger på vent. Agnes skriver meget bra bøker og om vanskelige tema, spesielt om ungdomsproblematikk.
Bøker jeg har lest og blogget om:
Fritt vilt Bengt Alvsaker #4
Uvigslet jord. Bengt Alsaker #3
Geir og Agnes snakker om å skrive sammen som ektepar. De har hver sine styrker og samarbeidet går veldig bra, sier de. Den nye serien er i landskapet krim/spenning, litt crossover, og har et mysterium som går over 40 år. De er ferdig med første bok, og er i gang med nummer to. De kommer nok neste år.
PAUSE I BOKHANDELEN:
Mellom hvert innslag er det kort pause. I den første gikk jeg en tur i rommer der Norli sto og solgte bøker av forfatterne som var på programmet. Jeg fikk også legge ut bøker jeg hadde med, avtalt på forhånd med Bent Arild. Her står noen og kikker på boka mi ; Reis Alene. Det er gøy.
Reis Alene er pent utstilt i godt selskap med gjeve krimforfattere.
Trivelige damer fra Norli Atna bak en mengde bøker, som etterhvert som forfatterne var på scenen gikk unna,
Litt av hvert å velge i, og lurt å ha med stor koffert. Det er helt umulig ikke å kjøpe noe. Heldigvis har de mange gode tilbud på pocketbøkene. Om jeg kjøpte noe? Jeg holdt meg hard lenge.. Følg med.
UTDELING AV GULLKNIVEN
Simen Ingemundsen er en aktiv ildsjel som har stiftet mange priser. Bronsekniven ble delt ut til Eva Stensrud på Kriminell aften torsdag. Lørdag sto utdeling av Gullkniven for tur. Gullkniven er en hederspris som deles ut hvert tredje år til en som forfatter som har utmerket seg over mange år eller til en hovedperson i hens bøker. I år gikk prisen til Varg Veum, Gunnar Staalesen sin privatdetektiv.
Forfatter Gunnar Staalesen var tilstede.
En glad mottager av prisen. En stor og tung kniv, men heldigvis bor Staalesen i Bergen og trenger ikke ta den med på fly, noe som ble et hodebry for Eva Stensrud som fikk bronsekniven .
Varg Veum har også fått ærespris i Riverton, som den eneste oppdikta prisvinneren noensinne.
Jeg har lest mange av bøkene, men TV-serien er det som sitter best i minnet, men dyktige Trond Espen Seim som Varg Veum. Umulig å ikke se han for seg når vi snakker om Varg Veum. Varg Veum blir 83 år, født 15.10.42. Han holder seg godt. I den siste boka som kom for to år siden dukker han opp i en yngre utgave fra 2004. Staalesen sier han skal fortsette å skrive bøker om Veum så lenge hodet er på plass.
Forbilder: Raymond Chandlers Philip Marlowe. Det er litterært gode krimromaner, som bør leses på engelsk, sier forfatteren.
Staalesen i boksamtale med Bent Arild. Han snakker om Varg Veum-serien og sin siste historiske serie fra Bergen.
Staalesen har 50 års jubileum som krimforfatter i år, og det er jubileum med 20 bøker for Varg Veum.
I den nye serien har det nå kommet fem bøker, den siste 1899- Preludium. Bøkene har krevet mye research. De tar for seg utviklingen i Bergen, politikk, Bergensbanen, elektrisitet, vannkraften, byen, kjærlighet med mer.
Jeg har ikke lest disse bøkene.
PAUSE
I pausene blir det tid til mingling og snakke med forfattere, gamle venner og gjester. Her med en ny bekjent; Paul Bergquist, som har gitt ut kriminalboka Floke. Han har gitt den ut selv, og er indieforfatter som meg. Vi hadde mye å snakke om. Et hyggelig bekjentskap, og vi treffes nok igjen. Jeg fikk også med meg Floke hjem, og den er allerede lest og likt. Omtale kommer.
Thomas Enger er neste på programmet. Jeg har hørt Enger på flere arrangement og festivaler, men har ikke lest noe av ham før den siste boka SÅR, som han har skrevet sammen med fransk/svenske Johana Gustawsson.
I tillegg har han skrevet mange bøker alene, og en serie sammen med Jørn Lier Horst.
Thomas forteller om sin lange vei til å bli antatt kriminalforfatter. Han var fast bestemt på å bli forfatter da han var 19 år, men tok journalistutdanning først. Han jobbet noen år i Nettavisen, og tok sluttpakke da de nedbemannet. Nå kunne han satse på forfatterdrømmen.
Han skrev 4-5 manus uetn å få napp. Det gikk 15 år før han fikk ferdigskevet manus antatt på forlag. I 2009 hadde han samtaler med Gyldendal om ide som de slo til på og det ble en serie på 6 bøker.
Han sier man må regne med at det også tar tid før man slår gjennom. 5-6 - 10 bøker kan det ta. Svært få blir rike på å skrive bøker, og svært få slår gjennom ved første forsøk. Det viktigste er tålmodighet og ikke gi seg.
Han har hatt stor suksess med bøker han har skrevet sammen med andre. Han kjente Jørn Lier Horst lenge før de begynte å skrive sammen. Ideen dukket opp i en samtale de hadde. 6 bøker har det nå blitt på radarparet og de har ikke kranglet enda. Så da må det jo bli mer.. den siste er Utskudd, virkelighetsnær krim fra Oslo, og har fått gode kritikker og selger bra. Mer kjapp actionpreget krim.
Jeg har enda ikke lest serien, men har et par av dem liggende. Det må jeg få gjort.
Men jeg har som sagt lest SÅR, les anmeldelsen her. Meget bra bok. Gleder meg til fortsettelsen.
Thomas Enger er en meget produktiv forfatter , som også har egen krimfestival på Jessheim. I november er det vel tredje året? Jeg har veldig lyst til å dra på den, men må se om jeg får det til.
LUNSJ
Da er vi pån igjen med Daniella. Ei tøff jente som forteller sin historie om å bli tvangsgiftet som 13-åring i Norge. Hun ble lovt bort til en fetter. Ekteskapet ble et mareritt for den unge jenta, og det er et under at hun overlevde.
Det er vanskelig å gjenfortelle hennes historie med få ord, så her anbefaler jeg alle til å lese boka hun har skrevet i samarbeid med Marte Spurkland, 1178 netter. Jeg var også tilstede på Gyldendals høstmøte i fjor og snakket med henne. Jeg ble skikkelig rørt og rystet av hennes historie. Boka har jeg lest, men ikke rukket å blogge om. Men jeg sier det igjen, denne boka MÅ DU LESE! Æresvold og tvangekteskap skjer og er et problem i Norge som vi ikke må lukke øynene for.
To sterke jenter på scenen som virkelig fortjener respekt og applaus for den jobben de gjør med å fortelle sin historie.
Terje Bjøranger er foruten forfatter, politiadvokat i Kripos med spesialområde æreskultur. Han har gitt ut sakprosa og veildere sammen med Gunnar Swensson. Jeg hørte dem på et arrangemnet på litteraturhuset i Trondheim tidligere i år, meget interessant. Podcasten derfra kan du høre her.
Han har gitt ut flere kriminalromaner om Charlie Robertsen. Jeg har lest den siste som kom i 2024, en særdeles bra krim. Les anmeldelsen av Den ingen ser her. Terningkast 5/6 fra meg. I ettertid er det en sekser, men da jeg skrev var jeg nok i det svært kritiske hjørnet
Og er det noen som vet hva han skriver om, så er det Bjøranger. Jeg har kjøpt alle bøkene i serien, og skal lese dem etterhvert.
Terje er opptatt av at det har vært sterk berøringsangst for å ta tak i problematikken spesielt i politikken, men også i etater som kan gjøre noe med det. Dess nærmere etatsmakt dess større er berøringsangsten, mener han. Men også at vi fortsatt har mulighet til å gjøre noe med det. Store partier er redd for å støte fra seg velgere. Jeg tar hatten av for det viktige arbeidet Terje Bjøranger gjør for å belyse, avsløre og forebygge æreskriminalitet.
Ny bok om Charlie er på vei til meg fra forlaget. Den heter Taperen og kommer 7.oktober. Da er det bare å kaste seg over den og la alt annet ligge:)
Bjøranger har også en ny podcast med Nora Berg som heter Ærespodden.
DANSK BESØK:
Thomas Bagger har skrevet flere bøker i serien om Lucas Stage og David Flugt Det er en populær serie som jeg enda ikke har lest, fodi jeg har tenkt at den er for brutal for meg. Med unntak av den siste, Kaoskoden som jeg så vidt har begynt på. Thomas medgir at de første bøkene kan være brutale, og særlig Mannen i tre deler, som man helst bør lese på dagtid. Likevel var det den jeg kjøpte meg med derfra, og jeg skal gjøre som han sa; lese den på dagtid, ikke på senga.
Foruten å snakke om bøkene sine, snakket han mye om veien til å bli forfatter. Han hadde mye til felles med Thomas Enger akkurat på det feltet. Det tok laang tid før han ble antatt og slo gjennom. Hans oppskrift er tålmodighet tålmodighet tålmodighet. Thomas forteller at han slet med alvorlige søvnproblemer og det ble vanskelig å være i fast jobb og han sa opp jobben sin i IT-bransjen. Han var lærervikar i 6 år og ville bli forfatter, da det var et fleksibelt yrke. Men så enkelt ble det altså ikke. Han ble antatt i 2017 etter mange refusjoner. Han slo gjennom med Mannen i tre deler , da holdt han på å gi seg. Det er den første i serien, og ganske røff, sier han selv. Så får vi se da..
I pausen traff jeg begge Thomasène. Og de signerte villig bøkene jeg nettopp hadde kjøpt som de har skrevet. Av Enger kjøpte jeg Galgens bok (2021/2022), noe han synes var gøy siden det var den boka han var mest fornøyd med. Den har gått helt under radaren for meg, og sikkert for mange andre, skal jeg tror Thomas Enger, Den er ikke lett å få tak i, sa de på bokhandleren. Gleder meg til å lese en solobok fra Thomas Enger.
Lang mann, lita kjerring;)
SVENSK BESØK:
Emelie Schepp er en svært populær svensk krimforfatter som har skrevet en mengde bøker om Jana Berzelius. Jeg har lest noen av dem, men ikke alle. Liker serien godt. Det er slukekrim. Også hun snakket om veien til å bli forfatter, noe jeg alltid synes er spennende å høre om.
Emelie ble også refusert, og hun fikk heller ikke svar på lenge. Etter 6 måneder uten svar, kontaktet hun forlaget og fikk beskjed om at de ikke hadde rukket å lese manuset. Det ble hun lei av, så hun bestemte seg for å gi ut selv. Hun hadde googla og sjekket ut mye om selvpublisering på forhånd. I Sverige kan de søke støtte, noe hun gjorde. Og hun trykte 4990 pocket da hun var ferdig med manuset.
En debutant i Sverige selge i snitt 500 bøker, så Emelie var svært ambisiøs. Hun sto på og kjørte rundt med bøeken og signerte på ICA, kjøpesenter, messer og marked. Hun sto ofte i flere timer der ingen kjøpte.
Likevel begynte hun å selge bøker ganske fort, og etter en måned var opplaget utsolgt.
Etter nye opplag solgte hun totalt 40000 bøker.
Det er intet mindre enn imponerende.
Hun sier at det krever enormt mye tid å gi ut selv. Noe jeg kan skrive under på etter å selv ha gitt ut bok selv. Salg og markedsføring krever enormt i tillegg til alt annet under selve bokprosessen med skriving, redigering, spårkvask, korrektur, ombrekk, design etc etc.
Jeg har ikke vært på kjøpesenter og lignende enda, jeg vurderer det, men har ikke bil og ingen mann med bil, så da blir det litt tungvint. Vi får se. Nuvel..
Da forlag oppdaget at hun solgte så mye ble hun plukket opp. Nå er det en serie med mange bøker, og TV-serie på Viaplay. Hun arrangerer også omvisninger, kriminelle vandringer i Norrkøping, noe jeg gjerne skulle vært med på. Emelie Schepps siste bok er frittstående, Hundre dager i juli, om organdonasjon. Den kjøpte jeg.
Jana-bøkene er utgitt i 35 land. Hundre dager i juli er solgt til Norge og flere land.
Hun sier hun skriver hele tiden, best hjemme i et rom i kjelleren. Ideene kan komme når hun er ute og går eller handler. Hun skriver fortellingen først og gjør research etter det.
Emelie som signerer bok til Tone.
Jepp, denne boka kjøpte jeg.
Selfie må vi ha. Emelie er en svært sprudlende krimforfatter som gjerne snakket om skriving og bøkene sine. Det er det som er så bra på Osterøy. Her får vi god tid til å prate med forfatterne.
MIDDAG:
Det ble bare bilde av desserten denne gangen. For meg frukt og jordbær. Friskt, enkelt og godt. Forretten var sellerirotsuppe og hovedretten dåhjort. (det fikk vi i fjor også).
Mine bordvenner denne gang var også Magne, Mariann og Tone. Vi fikk sitte i det rolige rommet. Jeg sliter med støy og høyt lydnivå og blir helt koko og utslitt av det, og her er det bedre. Mariann hadde bursdag og nå ble det bursdagssang fra de to bordene i rommet, som også var reservert for forfatterne så de kunne prate kollegialt sammen. Det har jeg full forståelse for at de ønsker.
Et fint bilde av Gunn med ny flott sveis fra baren. Det får bli avslutningen på atter en herlig dag og kveld. Gunn var her for første gang, og stortrivdes, og kommer nok tilbake. Gunn har jeg blitt kjent med på bokfestivaler i Oslo.
SØNDAG:
Etter frokost søndag ble det speedating av tre debutanter, hvor jeg var en av dem.
Her bokbades Stian Hamre om sin debutkrim Bak det vakre. Stian er rettsantropolog og det er også hovedperson i boka hans. Han heter Bruno Quist. Handlingen er fra Sør-Frankrike. Jeg har lest boka som jeg likte veldig godt. Anmeldelsen kan du lese her .
Boka er utgitt på et lite Bergensforlag. Det kommer flere bøker om Bruno Quist , sa Stian. Bare å glede seg.
Paul Bergquist ga ut boka Floke desember 2024, noe han synes var litt dumt, fordi den forsvant i julehandel og julestress. Men da er det bare å brette opp armene og selge og markedsføre neste år.
Paul er aktiv på flere fronter, med full jobb, feriehus i Spania, nettside med Forfatterfabrikken der han tilbyr andre forfattere å selge sine bøker. Paul var elev på det første kullet på Cappelen Damms forfatterskole, men det tok tid før han fikk ferdig sin første krim. Det tok cirka ti år. Men produktet som nå er ferdig, er veldig bra. Jeg har nettopp lest boka. Lettlest og spennende med mesteparten av handlingen fra Costa del Sol, nærmere bestemt Marbella og omegn. Omtale kommer.
Foto: Anne Lise Johannessen
Meg på scenen. Stas.
Snakker om bloggen og episoder fra boka Reis Alene. Det kan jo være risikabelt, selv om det helst vil gå bra. Blant annet om å bli ranet i Malaga, men det meste vi snakket om lo folk av. En avslutning som løste litt opp i tunge temaer.
Jeg synes også det var artig at Stian og Paul før meg hadde skrevet bøker med handling fra Sør-Europa, som Frankrike og Spania, fra steder (omegn) jeg har vært fra. (Langedoque og Malaga)
Foto: Anne Lise Johannessen
Signering til de som kjøpte bøker. Blir ikke lei av det gitt.
Foto: Anne Lise Johannessen
Foto: Ingunn Westerbø.
Fint avskjedsbilde av meg, Paul og Bent Arild. Takk for denne gangen. Ses neste år.
Signerte bøker som ble med hjem:
*Alle bildene er tatt av meg , unntatt de jeg selv er med på. Teksten er KI-fri *
Les gjerne også disse innleggene:
Innlegg fra tidligere år:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar