Pluss: Birøkterens datter gjendiktet av Henning Kramer Dahl (1986) og Lady Lazarus gjendiktet av Liv Lundberg (1986).
Tiden forlag skriver om boka bakpå at dette er Sylvia Plath for en ny generasjon lesere. Ut fra det jeg har lest av eldre gjendiktninger (min generasjon) så er nok språket noe enklere i Hege Woxens gjendiktning. Ikke at det endrer betydningen, men det er mer moderne og lettere kanskje. Jeg er vant med min generasjons måte å formulere seg på, så jeg er minst like fortrolig med Kramer Dahl sin gjendiktning som Woxens, ja kanskje mer. Men meg om det. Jeg er jo både bestemor og mor til den nye generasjon Plath-lesere. Det er interessant at mange av diktene går igjen i alle disse tre sine utvalg. Noen dikt er mer kjent, så det er vel ikke så rart. Ellers har de også en del variasjon i at hva de har valgt ut. Woxens sin gjendiktning inneholder færre dikt, og de gir en fin inngang til Plaths forfatterskap, synes jeg.
