Tove Sivertsen debuterte med sin roman Farmors hus tidlig på forsommeren. Hun har skrevet en fin og spennende roman om Lene som rømmer fra et psykisk ødeleggende samboerskap og til Oslo. Oslo blir en mellomperiode før hun flytter til et gammelt hus på bygda som hun har arvet fra sin farmor. Her skjer det litt av hvert, og det er bare å holde seg fast.
Året er 1995. Lene bor i en praktfull eldre villa i Svelvik med Frank. Hun er mye alene, da mannen stadig er på forretningsreiser til Øst-Europa.
Ofte er han borte flere uker i strekk, og han vil aldri fortelle når han kan ventes hjem. Etter en privat fest i hjemmet med venner kvelden før han skal på ny reise, oppstår en alvorlig krangel mellom de to.
Da han kommer tilbake, er huset nesten tømt, og Lene forsvunnet.
I Oslo treffer Lene en mann hos en dame i blokka på Tveita der hun har leid en leilighet, Hun blir tiltrukket av den kjekke og hyggelige mannen, men er redd for menn etter å ha bodd mange år med Frank som mishandlet henne psykisk og fysisk. Hun møter igjen Stein som nevøen til naboen på sykehuset etter at den gamle damen Pauline har fått slag.
Tiden går og hun flytter til farmors hus i ei fjellbygd, Hun blir kjent med naboene og de som jobber på nærbutikken der hun etterhvert får jobb. Hun får en god venninne i kollegaen Marianne. De drar på en fest og der blir Lene sjarmert av en lokal mann. Hun får også nær kontakt med naboen Torbjørn som er enkemann med to små barn. Men noe skurrer.
Lene er veldig skvetten av seg, men slapper etterhvert av og får god hjelp av Torbjørn til å rehabilitere huset som verken har innlagt vann eller toalett. Men i et gammelt hus er det lyder, og andre merkelige ting skjer. Hun tar det på kappa for sin egen angst for at eksen Frank kan dukke opp, noe hun ikke tror han kan, sånn egentlig.
Etterhvert skjer det merkelige ting, og jeg må bare lese videre.
Romanen er spennende, litt spooky, nesten som en psykologisk thriller. Kan Frank dukke opp? Er det noen andre som lurer rundt huset? Hva er det med Torbjørn, og andre menn hun møter?
Tove Sivertsen evner å skape spenning og driv så jeg må lese videre for å se hva som skjer. Det tar noe tid å komme inn i boka, men jeg blir ganske raskt engasjert i Lene og hennes nye liv og hvordan hun vil takle tilværelsen. Det er noe angstpreget og skremmende som smitter over på meg som leser.
Jeg tør heller ikke å stole på de som hun møter, bortsett fra gamle Pauline som er naboen på Tveita.
Romanen fortelles fra flere synsvinkler, men aller mest Lene sin. Jeg savnet en tydeligere overgang og markør når en ny synsvinkel ble brakt inn. Men ellers synes jeg dette var en god roman, som kunne blitt enda bedre med en runde eller to til med redaktøren. Oppsettet/ombrekket kan også gjøres bedre, bare et vennlig tips til neste roman kommer . Det håper jeg at det gjør. At Tove Sivertsen kan å skrive og fortelle en historie, er det ingen tvil om.
Anbefales varmt!
Fonwind forlag sin hjemmeside her. Fønwind er forfatterens eget forlag.
Til orientering så ble jeg kjent med Tove Sivertsen på en skriveretreat i Villajoyosa i 2023. Jeg har ikke hatt noen kontakt med henne privat utover dett.
Sivertsen bor i Fredrikstad.
Tove Sivertsen: Farmors hus, 333 sider
Fonwind forlag 2025
Leseeksemplar fått av forfatteren
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar