Jeg har aldri vært tiltrukket av viktorianske dameromaner. De har fremstått for meg som søtladne romantiske romaner. Og det er det godt mulig de også er, hva vet jeg, for jeg har ikke lest så mange av dem, men jeg har lest om dem. Jane Eyre ble jeg nysgjerrig på etter at ha lest hva medbloggerne Tine og Ingun skrev (linker til sist i innlegget under), og ga den en sjanse. Jeg hørte den på lydbok og ble bergtatt.
