Jon Ståle Ritland er en ukjent lyriker for meg, og jeg ble nysgjerrig på boka da den ble utgitt på Bonnier i vår. Han har gitt ut flere diktsamlinger, som er kritikerrost og flere er oversatt til andre språk. Litt rart å kunne ha oversett denne forfatteren, men slik er det vel, man får ikke med seg alt. Boka er kort, men meningstett, med lyriske strofer som berørte meg.
