lørdag 12. oktober 2019

Herfra til Hiroshima av Sunniva Lye Axelsen

Det er en stund siden jeg leste om denne boka, det var vel først i Klassekampen, en anmeldelse som gjorde meg nysgjerrig. Deretter blogget Tine og Moshonista om den (link lenger ned i innlegget), og jeg førte den på leselista mi. Så skrev Ingvar Ambjørnsen om den når han skulle anbefale bøker i Boktips. Det ble påminnelsen jeg trengte. Nå er boka lest. Jeg trodde den var ganske morsom, det var slik jeg husket det, morsom var den på mange måter, men den var også veldig trist og tragisk.


torsdag 10. oktober 2019

Koke bjørn av Mikael Niemi

Koke Bjørn har fått unisont gode anmeldelser. Det førte til at også jeg måtte lese den etterhvert. Man kan jo ikke gå glipp av en særdeles god bok? I utgangspunktet lar jeg meg ikke så lett friste av bøker med handling fra 1800-tallet med bygdemiljø, men har var det så mange andre rare og spesiell ingredienser. La meg si det med en gang; også jeg likte boka på tross av noen små innvendinger.



lørdag 5. oktober 2019

Stella Polaris av Myriam H. Bjerkli. Kriminelt spennende psykothriller

Myriam H. Bjerkli har tidligere gitt ut Lille Linerle (krim) på Liv forlag, samt en del andre type bøker. Stella Polaris er hennes andre krim/psykologisk thriller, og den er minst like forrykende spennende som Lille Linerle.


fredag 4. oktober 2019

3 kjappe: Folk med angst av Fredrik Backman, Serotonin av Michel Houellebecq, Neste år i Havanna av Chanel Cleeton.

Jeg har vært en uke på Gran Canaria hvor jeg leste fire bøker. Tre av dem omtaler jeg her, den fjerde har jeg allerede omtalt på bloggen. Det var en veldig rolig uke, turen bestilte jeg i vår, uka besto mest av lesing, gåing, soling, spising, samt noe vanngym og yoga på hotellet. Dagsrytmen for lesing besto av lesing etter frokost på balkongen, lesing på solseng etter vanngym, lesing på kafe/spisested før og etter maten, lesing på stranda og lesing på senga. Det passet best med ganske lette og fengende bøker. Jeg leste en krim som jeg har omtalt, den var meget passende, og blant de tre bøkene jeg omtaler her, fungerte Backmans veldig bra- den startet jeg med på flyet ned- og Cleetons Havanna-roman. Serotonin av Houellebecq var litt tyngre, ikke i forstand vanskelig å lese, men innholdet var mer dystert og deprimerende. Vel, jeg starter med Backman: