Rått om en eldre dame og hennes elskere, Nakenbadestrand av Elfriede Vavrik

Nakenbadestrand rasket jeg med meg fra salget på Notabene på Amfi kjøpesenter på Leira, Fagernes for noen uker siden. De har alltid salg med billige bøker, spesielt bøker fra Juritzen. Og jeg finner alltid noe.  Etter å ha lest denne boka er jeg nesten sikker på at Juritzen også er det erotiske forlaget her i landet. De har da vitterligen levert mistenkelige mange bøker med erotiske tilsnitt de siste par år, har de ikke? .. Men over til Nakenbadestrand:

Jeg ble ikke nysjerrig på denne boka pga erotikken, men pga problemstilingen "eldre ensom dame og yngre menn". Men hva fikk jeg? Himmel og hav, rene pornoen, om jeg må si det slik-- Men det må sies at det er i en sammenheng med en historie, en livshistorie, for denne boka er selvbiografisk og veldig interessant på mange måter.  Og hvor går egentlig grensen mellom erotikk og porno? Det lurer jeg egentlig også på etter å ha lest denne boka.

Elfriede er 79 år da hun går til legen og ber om sovemedisin fordi hun ikke får sove. Hun får bare sove hvis hun tilfredstiller seg selv.. Det hun ikke sier til legen er at det gjør hun med et dørhåndtak.  Han vil knapt gi henne valerianadråper som hun ikke har helt tro på, men han gir henne også et råd. Han sier hun bør forsøke å få tak i en mann. Selv synes hun det er en dum ide, hun er da eldgammel, nesten 80 år. Da sier legen at det er utrolig mange menn der ute som vil ha kvinner som henne. Takket være denne legens råd som hun tar alvorlig, setter hun inn kontaktannonse og får massevis av svar. Hun dumper veldig mange av dem, noen treffer hun, noen går hun videre med og inviterer hjem til seg til sex. Mange blir det kun en engangsforeteelse med, andre treffer hun flere ganger.  Her er litt av hvert- menn med de merkeligste lyster, en drapsmann som har sonet 20 år i fengsel, en jypling på 20, men det næreste forholdet får hun til Gerald, en mann på 40. Hun blir glad i ham på en måte, samtidig som hun ikke vil bli forelsket fordi det ikke er hensikten med prosjektet. Hun vil bare ha menn i senga, ha sex, føle seg levende, få sove. Derfor får de ikke ligge over, men hun gjør unntak etterhvert.  Hun har ikke sovet sammen med en mann på 40 år, hun har heller ikke hatt sex på 40 år, og opplever nye sider ved seg selv og en mye større tilfredstillelse på alle mulige måter enn før.

Elfriede skriver også noveller, som hun krydrer boka med. I likhet med Solgunn synes jeg de ikke er like interessante. Det er historien hennes som er interessant i denne boka. Hennes erfaringer, hennes mot, hennes refleksjoner. Med unntak av den siste novellen Snøhvit, som er litt morsom, men det er kanskje mest fordi jeg nettopp så filmen Snowwhite and the Huntsman på dvd, og får en del rare bilder i hodet mitt når jeg tenker på den i et nytt lys. (Jada, jeg har da masse vill fantasi selv)

Jeg har merket meg noen interessante utdrag og noen fine reflekjsoner som jeg ønsker å sitere:

- I ukene som fulgte , fikk jeg svar fra hundre menn. De var fra sytten til seksti år, med en tydelig overvekt fra de yngre. Jeg hadde for lengst sluttet å undre meg over dette. "Menn som liker kvinner på deres alder"- hadde legen i Wiener Neudorf sagt. Det finnes en vitenskaplig betegnelse på det: gerontofili. Forkjærlighet for partnere som er betydelig eldre enn en selv. (s 101)

En kommentar til seksuell frigjøring, utviklingen fram til i dag:

- Unge kvinner ble avbildet nakne og i stadig med utvetydige posisjoner, men hadde det egentlig noe med seksuell frihet å gjøre? Seksuell frihet måtte bestå i at enhver ville la andre gjøre alt som ikke kunne skade noen andre. (s 103)

- Jeg visste bare at den kjærligheten jeg delte med dem, gjorde meg godt, og at den også gjorde dem godt. Altså lå det i sakens natur at vi var bra for hverandre, og alt annet var unødvendige grublerier. ( s 186)

Boka tar også for seg problemstilingen - normalitet. Hva er egentlig normalt? Hva er avvik? Og har det egentlig noe å si så lenge man ikke skader andre? Har andre i det hele tatt noe med hva andre driver med så lenge de gjør noe godt for seg selv og den andre? Hvem har rett til å dømme? Ingen, mener Elfriede, og jeg er enig. 

Elfriede Vavik har skrevet en modig bok, om sine egne modige handlinger i en godt voksen alder. Hun tok et sprang sent i livet og det ga henne bare enda mer lyst til å utforske mye mye mer av livet.. Istedet for å se seg tilbake slik mange gjør i denne alderen, ser hun fremover.  

Og vi andre- kan lære mye av dette. Hva vet vi vel om eldre kvinners syn på livet ,   på egen kropp og seksualitet? Er det ikke lett å tenke at en 80 år gammel kvinnekropp er inntørket og sinnet ofte likeså? Men nå vet jeg at heldigvis at slik er det ikke.

Om forfatteren HER

Elfriede Vavrik: Nakenbadestrand, 233 s

Juritzen forlag 2010