Oppsummering august -24

Kaffetid og oppsummering av august 2024. En varierende måned både angående været, leste bøker og annet. Jeg har nesten årsrekord angående minst lest antall og sider bøker og sider siden april. 7 bøker med 2018 sider. April hadde samme antall bøker, men noe færre sider. Men så har jeg hatt en del annet å gjøre. Var på besøk hos familie i Lofoten første uka i august. Vi feiret bursdagen til barnebarnet som ble 7 år. Ellers har det vært noen turer på litteraturhuset og et høstmøte med Bonnier som sparket i gang bokhøsten. Jeg har også hatt fokus på redigering og har greid tre frister med innsendinger av tekst. Noe stress ble det, men jeg har funnet en skrivepraksis som endelig funker for meg. Nå må jeg bare ha noen dagers pause med det, før jeg fortsetter. Here we go again med lister og selve oppsummeringen:

Godt minne fra en august som er forbi. Tatt i Lofoten tidlig i måneden, i en besøkshage vi var i .

Jeg er loddrett av Sylvia Plath. Dikt i utvalg. Gjendiktet av Hege Woxen. Pluss to bonus-samlinger.

 Pluss: Birøkterens datter gjendiktet av Henning Kramer Dahl (1986) og Lady Lazarus gjendiktet av Liv Lundberg (1986).

Tiden forlag skriver om boka bakpå at dette er Sylvia Plath for en ny generasjon lesere. Ut fra det jeg har lest av eldre gjendiktninger (min generasjon) så er nok språket noe enklere i Hege Woxens gjendiktning. Ikke at det endrer betydningen, men det er mer moderne og lettere kanskje. Jeg er vant med min generasjons måte å formulere seg på, så jeg er minst like fortrolig med Kramer Dahl sin gjendiktning som Woxens, ja kanskje mer. Men meg om det. Jeg er jo både bestemor og mor til den nye generasjon Plath-lesere. Det er interessant at mange av diktene går igjen i alle disse tre sine utvalg. Noen dikt er mer kjent, så det er vel ikke så rart. Ellers har de også en del variasjon i at hva de har valgt ut. Woxens sin gjendiktning inneholder færre dikt, og de gir en fin inngang til Plaths forfatterskap, synes jeg. 

4 diktsamlinger verdt å få med seg! Cecilie Løveid, Stein Torleif Bjella, Linda Tangen og Hege Voxen .

Jeg har nettopp hatt en uke ferie og da leste jeg fire fine diktsamlinger, alle norske av 2017. Diktene er skrevet av både anerkjente, erfarne, helt ferske og en litt mer ukjent poet. Jeg leste på reise, jeg leste til frokost, og erfarte at det faktisk var veldig koselig å starte dagen med en diktsamling. Diktene var både politiske, samfunnsmessige, relasjonelle og noen handlet om gårder og bygdesamfunn. Her er noen få ord om diktsamlingene:

Juleroser er ikke tema i dette innlegget, men poesi kan også være roser. Linda Tangens ferske dikt er i alle fall som små roser i forskjellige farger. (foto: Anita Ness)