Jeg startet å lese Jordens arvinger i nyttårshelga, det har tatt sin tid å komme gjennom romanen, men så er det også en tykk bok, en skikkelig murstein som det ikke er bare å dra med seg på reise. Jeg har jo vært en ukes tid i Olso i januar, blant annet. Jeg synes også de første par hundre sidene i boka var brutale, så jeg var usikker på om jeg orket å fortsette. Heldigvis gjorde jeg det, for videre utover i historien avtok grusomhetene i styrke og andre ting fikk mer fokus.
