På sporet av et liv av Tore Strømøy

 Journalist og forfatter Tore Strømøy er en folkekjær programleder som er spesielt kjent for dokumentaren Tore på sporet. Han har et langt yrkesliv bak seg som journalist, og drev med kappgang på konkurransenivå i sine yngre år. Han vokste opp på Frøya ytterst i Trondheimsfjorden, og har jobbet fra NRK Tyholt i Trondheim mesteparten av sitt voksne liv. Noe som tok brått slutt august 2024. I sin selvbiografi På sporet av et liv, forteller han sin historie, både fra hvorfor det brått ble slutt, og hans liv fra barndom, ungdomstid, ung journalist samt hele yrkeskarrieren. Det har blitt en dypt personlig og åpenhjertig bok.

Pabbi. En familiesaga om drukkenskap av Mimir Kristjansson

Tilstandsrapport av Deborah Levy

Deborah Levy har jeg hatt gleden av å følge siden hun kom med sin første roman på norsk. Det var Varm melk i 2017. (se link til omtale nederst i dette innlegget). Det er noe helt spesielt med skrivestilen hennes, og hvordan hun reflekterer om det meste i livet. Litterære referanser er det også en del av i hennes bøker. Så også i den tredje boka i memoarserien hennes, som jeg nettopp har lest. Tilstandsrapport lener seg i stor grad på Virginia Woolfs Eget rom, om å være kvinne og skape seg sitt eget rom, sin egen plass i verden.

Sånt jeg ikke vil vite av Deborah Levy. Nydelig skrevet selvbiografisk essay om veien til å bli forfatter

Deborah Levy har en helt særegen stil som jeg liker veldig godt. Jeg har lest de tre siste romanene hennes. Nå er hennes selvbiografiske essay, bok 1, ute på det norske markedet. Denne ble utgitt på engelsk i 2013, så helt ny er den ikke. Men heldigvis for oss, nå endelig på norsk.

Kohts bok av Joachim Førsund. Sterk historie om rus, psykisk uhelse og et levende energisk liv.

Det er verdensdagen for psykisk helse i dag. Hva passer vel bedre enn å blogge om en bok som handler veldig mye om psykisk helse.  Christine Koht ( f. 1967) er nok kjent for de fleste her til lands, som en fargerik, energisk og annerledes TV-personlighet. Hun har også holdt oss oppdatert om sin alvorlige kreftsykdom gjennom podcast og andre medier. Journalist Joachim Førsund har nå skrevet bok om henne, basert på samtaler de to har hatt over et par år. Det har blitt en rørende, sterk og morsom bok.

En frivillig død av Steffen Kverneland. Sterkt om en fars selvmord.

Jeg er ikke spesielt glad i tegneserier. Som regel blir det for mye for meg med både tekst og tegning samtidig. Men det finnes unntak, og Steffen Kvernelands En frivillig død, er et av dem. Jeg overvar et bokbad med Kverneland på Litteraturhuset i Trondheim før jul, og bestemte meg for å skaffe meg boka. Jeg hadde også hørt mye lovord om den på forhånd. Nå er den lest, den innfridde og vel så det.

Moshonistas Biografilesesirkel oktober -18: Mitt hemmelige liv av Caitlyn Jenner og Framandkar av Tarald Stein

Kategori: Gender Bender Realness. Om kjønnsforskyvelser, alternative kjønnsidentiteter, transkjønn etc.

Denne kategorien var vanskelig, spesielt hvis man ønsker å lese noe på norsk. Fra før visste jeg om Caitlyn Jenners selvbiografiske bok, men siden jeg ikke har noe som helst forhold til denne personen ønsket jeg i utgangspunktet ikke å lese den. Mine fordommer manglende interesser for Kardashians og liten interesse for sporten Bruce Jenner ble OL-mester i, er grunnen til det. Så jeg søkte biblioteket og der var det kun Jenners bok og en diktsamling av Tarald Stein som var tilgjengelig. Samt en film om Espen Pirelli Benestad. Man kan jo tøye biolesesirkelen med en film? Vel, det kan man sikkert argumentere for, men jeg valgte å låne de to bøkene og endte opp med å lese begge. Jenners bok var faktisk mer interessant enn jeg forventet.  Steins diktsamling er direkte og sår, og gir en annen inngang til samme tema. Å leve mange år som en annen enn den man føler man er, må være veldig vondt.

Tre bøker, tre forsider. Den siste boka har intet med blogginnlegget å gjøre, men matchet temaet godt, synes jeg.

4 kjappe: Marita Fossum/Singularitet, Patti Smith/Om å skrive, Sigrid Rausing/Mayhem og Nøkkerosene/Anne Helene Guddal

Jeg har lest fire bøker i løpet av september som jeg ikke har rukket å skrive om før nå. Derfor kommer det fire kjappe og korte anmeldelser, før de går helt i glemmeboka. Alle fire er bøker jeg likte godt.

Psykehus av Drea Karlsen - sterk debut om å ha en alvorlig psykisk lidelse

Drea Karlsen (f. 1989) kommer fra Frøya i Trøndelag, ytterst i havgapet, 16 mil fra Trondheim.  Hun har blogget i mange år, jobbet som fotograf og journalist, men har også vært innlagt i psykisk helsevern flere ganger på grunn av selvmordsforsøk og depresjoner. Hun har fått diagnosen bipolar lidelse og har skrevet bok om sine erfaringer som psykisk syk. Det er en sterk bok Drea har skrevet, brutalt ærlig, vond å lese, men ikke uten lyspunkter. Det er en bok som gir innsikt og derfor anbefales til alle som ønsker å forstå mer av hvordan det er å leve med en alvorlig psykisk lidelse.

Hold fast! av Samuel Massie. Biografilesesirkel september- 18. Polfarere og villmarkinger.

Kategorien i septembers biografilesesirkel er Polfarere og villmarkinger og det er Berit (BokbloggBerit) som har valgt tema. Berit er en svoren fan av polfarere og gjennom henne har vi blitt  kjent med glemte og kjente polfarere og eventyrere, siden vi selv har måttet lete opp våre egne kandidater i tillegg. Og det er fascinerende. Valget mitt denne gang falt på en moderne polfarer og eventyrer, Samuel Massie som deltok på den katastrofale ferden med Berserk og Jarle Andøy i 2011. Samuel var 16 år og skolelei, men fant mening og gnist i villmarking og polfaring.

Food Junkie av Mons Kallentoft. Moshonistas biografilesesirkel oktober -17 #27

Livet. Maten. Døden. 
Bokas undertittel.
Moshonistas biografilesesirkel oktober 2017. Kategori: Mett. Mettere. Mettest. Runde nr 27.
Matmons. Jeg har lest og skal skrive om matMONS Kallentofts selvbiografiske historie Food Junkie.
Kort oppsummert er det en ganske kvalmende bok om en mannlig forfatter og journalist sin fråtsing i reiser, gourmetmat , særdeles dyre viner og annen drikke på verdens mest berømte restauranter.  Han åt og drakk seg så mett at han holdt på å dø av det. Der starter boka.

Min venn pingvinen av Tom Michell - sjarmerende godbok!

Min venn pingvinen har stått ulest i hylla siden fjorårets bokhøst. Det er en av de bøkene som lett blir glemt, men som jeg alltid vil lese når jeg husker den. Jeg plukket den med meg i kofferten rett før jeg dro nordover for et par uker siden, og jeg leste den ferdig på toget hjem i går. Historien om engelskmannen som reddet en pingvin fra oljesøldøden er riktig så rørende.

Bare gjør det. Trofast rebell for Siv og Erna. Av Robert Eriksson. Moshonistas biografilesesirkel Juni -17

Jeg lever. Kategorien i Moshonistas biografilesesirkel i juni er Jeg lever. Å finne en biografi om en levende person er ganske lett. Det finnes mange. Utfordringen kan være å bestemme seg. Som vanlig har jeg latt hyllebøkene stå for valgte mitt. Jeg hadde flere mulige, Robert Plant, Robert Eriksson, Samuel Massige, Gerd Liv Valla, Vladimir Putin, Toralf Maurstad, Frid Ingulstad, Mick Jagger, Neil Young,  pluss noen til. Ganske raskt innsnevret jeg valgte til Robert eller Robert. Rockeren eller politikerrebellen? Langt eller kort hår/nesten ikke hår ? Trønder eller brite?  Valget endte på verdalingen og politikeren. Rockern har fortsatt langt hår og kan vente til desemberkategorien som er Hårete. Eriksson passer ikke inn der, det er i alle fall sikkert. Robert Eriksson har i sin selvbiografiske Bare gjør det, med undertittel: Trofast rebell for Siv og Erna, skrevet om sitt liv som politiker  fra sin spede ungdom i FrPu til sin tid som stortingsrepresentant og statsråd i Høyre/FrP-regeringen. Boka kom ut  i 2016 på Kagge forlag. Interessant lesing om sosialpolitikk og politisk spill, og veien til toppen i politikken, fra en "liten gutt fra bygda", som han selv har titulert seg i boka.

Biografilesing i hjembygda til Robert Eriksson.  Verdal Hotell skimtes gjennom vinduet. Her ble 15-årige Robert Eriksson "kastet ut" av Carl I Hagen.  Best å holde seg på lang avstand fra "ondskapens hotell" .(foto: Anita Ness)

Født sensitiv - våre historier av Prinsesse Martha Louise og Elisabeth Nordeng

Så dere Gullfisken på TV2 i går kveld? Hvor Henriette Stensrup var programleder? Hun sa at vinneren av prisen skulle få boka Født sensitiv og en pengesum (1 mill, tror jeg).  Og vinneren av den beste reklamevideoen fikk boka når de kom på scenen.  Var det flere enn meg som stusset over dette? Hva var det? En reklamegimmick fra Cappelen Damm eller komiker-Henriettes forsøk på å harselere  med Martha Louise og/eller begrepet sensitivitet ? Ikke vet jeg. Jeg forsto det bare ikke.  Men så forstår jeg ikke alltid spøk heller, visstnok. Kanskje det ikke var noen spøk. Okkesom.  Det er ikke noe å harselere over i alle fall. Martha Louise og Elisabeth har skrevet en åpenhjertig bok om sine liv som høysensitive barn, ungdom og voksne og deres søken/kamp for å finne sin plass i verden.

Fyllik av Julie Winge

Julie Winge (46) har skrevet en åpenhjertig om sitt 30 årige liv med et lidenskaplig forhold til alkoholen. Hun har vært tørrlagt i tre år, og startet å drikke som 13-åring. Winge er skuespiller og datter av den kjente kjente skuespiller og teatersjef Stein Winge og skuespiller Kari Winge.

Just Kids av Patti Smith. Moshonistas biografilesesirkel august -16. Tema: Freske frøkener og festlige fruer

At Patti Smith også passer inn i denne kategorien i Biografilesesirkelen er jeg ikke i tvil om. Hedda har valgt tema for denne runden; Friske frøkner og festlige fruer. Patti Smith er dama som passer inn i de fleste kategorier og som har blitt en gjenganger i biolesesirkelen. Nå er det min tur til å lese Just Kids. Boka har stått i hylla lenge, siden jeg kjøpte den på engelsk på Platekompaniet i Oslo i 2012, før den kom på norsk. Hvorfor den har stått så lenge selv om superlativene har haglet, vet bara fåglorna. Jeg har lest både M Train og Sanka Ull av Patti, men Just Kids er desidert den aller beste. Den grep meg sterkt for å si det mildt. Så hva mer kan jeg si?

BIOGRAFILESESIRKELEN 19 - I RETTFERDIGHETENS NAVN: Selfportrait Che Guevara av ERNESTO CHE GUEVARA (redaktør: Victor Casaus)

I Moshonistas biografisirkel i juni har Pia valgt tema; I Rettferdighetens navn. Jeg forsøker som alltid å lese av det jeg har stående i hylla når jeg skal velge. Nå hadde jeg to biografier på vent; en litt annerledes bok om Che Guevara og en uautorisert biografi om Julian Assange, grunnleggeren av Wikileaks. Begge har kjempet for rettferd og sannhet, mot urett og undertrykkelse på hvert sitt vis. Men Che Guevara trakk det lengste strået, og egentlig var ikke valget så vanskelig selv om Wikileaksboka har stått lenger i hylla.

Selvportrait Che Guevara består av en samling dagboksnotater/reisedagbøker, dikt, brev, små litterære stykker, intervjuer og masse flotte bilder, mange har aldri vært offentliggjort tidligere.
Først må jeg si at jeg synes det er litt vanskelig å skrive om denne boka, jeg har vegret meg. Det er så mye å si, så mye jeg vil referere, og mye jeg ikke helt hvordan jeg skal sette ord på når det gjelder min leseopplevelse, men jeg skal prøve å være strukturert og ikke la det flyte helt over. Bilder skal dere også få.

Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping av Haruki Murakami

Jeg digger Haruki Murakami. Han skriver så lett, så morsomt og herlig og jeg ikke går lei. Til og med en bok om løping greide å fascinere meg. Men boka handler ikke bare om løping, rett skal være rett, men også om skriving, og da er det lett å hekte meg.

M Train av Patti Smith

Patti Smith, mest kjent som legendarisk rockestjerne fra 70- og 80-tallet, har i de senere år også vist seg som en meget habil forfatter. På norsk har Sanka Ull, Just Kids og nå M Train blitt utgitt på Samlaget. Jeg har lest Sanka Ull tidligere, og nå M Train. Jeg har Just Kids tilgode, i hylla mi. M Train  er en erindringsroman som også Just Kids er, men slik jeg har forstått det, handler M Train om senere år. Blurben på omslaget mener at " M Train er det næraste fansen kjem til å vandre i Patti Smiths fotspor". 

Livet av Keith Richards i Moshonistas biografilesesirkel - Rockelegender

Endelig er det klart for min ønskekategori Rockere- rockelegender- levende og døde- i Moshonistas biografilesesirkel for april. Jeg har lest om Keith Richards, hans egne ord fortalt til og skrevet sammen med journalist James Fox. Keith Richards var og er ledende i The Rolling Stones, sammen med Mick Jagger. De to startet bandet på 60-tallet, og spiller konserter og drar på turne den dag i dag.  Richards er gitarist og låtskriver, men har også noe vokal. Livet kom ut i 2010 og fikk gode kritikker. Jeg likte også boka godt, som foruten å være en rockehistorie og Keiths personlige historie, også er en historie om levd liv og rus.