onsdag 27. mai 2015

Slik skal vi velge våre ofre av Bjørn Vatne- sterk og ubehagelig debut om en enslig far og blogging på det mørke nettet

Bjørn Vatne har skrevet den hittil desidert mest spennende debutromanen i år. Boka lå og dirret på kjøkkenbordet mitt et par dager etter at jeg fikk den i posten, og det betydde ikke annet enn at jeg måtte lese den, nå, lese den før alle de andre bøkene i den lange lesekøen min. Boka var nesten umulig å legge fra seg. Spennende, interessant, ubehagelig, velskrevet, aktuell, trist.


mandag 25. mai 2015

Den blå engel av Heinrich Mann (1001-bok)- miniomtale

eller: Professor Unrat, oder das Ende eine Tyrann. (Originaltitel)

I mai leser vi Den blå engel av Heinrich Mann i lesesirkelen jeg er med i her i Trondheim. Vi møtes som regel på Krambua, for der er det ikke bråkete musikk og det går an å snakke. Hvem som tar med bøker som vi velger blant går på rundgang.  Denen boka leste jeg ferdig i går  kveld. Den er kort, og vi skal diskutere den i morgen. Et fint pluss med boka, som var ganske fornøyelig, er at det er en 1001-bok også.


søndag 24. mai 2015

Farvel til Eddy Bellegueule av Edouard Louis - sosialrealisme på sitt mørkeste, en oppvekstroman om vold, fattigdom og identitetssøken

Debutanten (22)  Edouard Louis har fått mye oppmerksomhet både i Frankrike og andre land for sin selvbiografiske roman Farvel til Eddy Bellegueule. Forfatteren kommer også til Norge neste uke, blant annet til Litteraturrfestivalen på Lillehammer, noe som er grunnen til at jeg leste boka akkurat nå. Tidligere har jeg lest trilogien til Margaret Atwood og Lena Anderssons Rettstridig Forføyning av samme grunn. Louis roman grep meg ikke på samme måte som Atwood og Andersson, og kanskje ble det litt urettferdig overfor den unge debutanten (som er like gammel som min yngste sønn) å lese hans bok rett etter enorme litterære kanoner som Atwood og Andersson. Nuvel, Louis har likevel levert en bok verdt å lese, vond, rå, mørk, realistisk. naken og brutalt ærlig som den er.


fredag 22. mai 2015

Samlesing mai : Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson

I anledning Bokbloggernes samlesing av nominerte til Bokbloggerprisen for norske bøker utgitt 2014, reposter jeg mitt innlegg om Ida Jacksons personlige bok. Vi har nominert seks bøker, tre (voksen) romaner og tre i Åpen klasse (barne/ungdomslitteratur, sakprosa, lyrikk, med mer). Nederst i innlegget kan du lese mer om samlesing av boka og Bokbloggerprisen. Bokbloggere som enda ikke har lest, les, ikke har skrevet innlegg og linket, skriv og link. Dere andre, kos dere med lesingen!


Sterkt om en elsket morfars rolle som SS-mann under 2.verdenskrig!

Ida Jackson  er barnebarn av Peder Pedersen Tjøstland , som var SS-mann, frontkjemper, redaktør og journalist for avisa Germaneren under den 2.verdenskrig. Jackson kom tilfeldigvis over informasjonen om morfarens fortid som nazist ved et googlesøk. For henne hadde han alltid vært en kjærlig morfar, og fortiden som nazist var det ingen som snakket om i hennes familie. Sjokket var stort, og Ida har skrevet om sine opplevelser, sin søken etter svar ved historiske dypdykk og graving i familien. Boka har blitt et sterkt og personlig dokument om Per Pedersen og den andre verdenskrig.


onsdag 20. mai 2015

Rettsstridig forføyning av Lena Andersson- inderlig om forelskelse og håpløs kjærlighet

Jeg har ikke vært så tiltrukket av å lese Rettsstridig forføyning. Jeg tror det handler om tittelen som jeg synes virker så tørr og teoretisk, og dermed har gått i den villfarelsen at dette har vært en tørr og teoretisk bok om kjærlighet . Intervjuer med forfatteren i diverse aviser har heller ikke overbevist meg helt. Men siden jeg hadde denne boka liggende her, og skal på Lillehammer og litteraturfestival neste uke, noe også  Lena Andersson skal, så tenkte jeg at tiden var slagen for en en titt. Boka er kort, bare 184 korte sider. Absolutt overkommelig etter nettopp å ha lest meg gjennom Atwoods trilogi om crakerne, gartnerne og Maddamittene på ca 1300 sider tilsammen. Kort oppsummert: Jeg likte Rettsstridig forføyning veldig godt.


søndag 17. mai 2015

Smakebit på søndag (118) : MaddAddam av Margaret Atwood

Forrige søndag hadde jeg ikke noe innlegg i denne spalten, siden jeg var i konfirmasjon i Bodø.  Straks er det 17. mai her, Norges nasjonaldag, men den har jeg tenkt å ta med ro på. Å dra til byen blir bare stress med masse folk og det koster masse penger bare for en liten kaffe på en slik dag. Heller da å tilbringe dagen hjemme, lese og lage noe god mat utpå ettermiddagen til min sønn og venninnen hans. Det er dessuten meldt regn og kaldt. Jeg har nettopp vært sørpå og hentet min sønn siden han var ferdig på folkhøgskolen i går. Jeg har kjørt ca 100 mil på et par dager. Gjennom vakker norsk mai-natur, med sauer og kyr langs veiene, moskus på Dovre og vakre fjell, elver, åkrer, daler, vann og skog. Jeg som har vært i en litterær dystopisk verden med Margaret Atwoods trilogi i det siste, ble så glad av å se at vi enda har en frisk vakker natur og naurlige dyr langs veiene. For slik er det ikke i crakernes verden, og nå er jeg i den tredje og siste boka, som dere skal få en liten smakebit av.


onsdag 13. mai 2015

Oryx og Crake (1) og Flommens år (2) av Margaret Atwood- helt spesielle, velskrevne, fantasifulle, morsomme og skremmende aktuelle dystopier

Jeg har lest de to første bøkene i Margaret Atwoods dystopiske trilogi om MaddAmmerne, crakerne, painballerne, Gartnene og de andre i dette helt særegne litterære universet. Bøkene er så rike på detaljer og historier at jeg grubler litt på hva jeg egentlig skal skrive om dem, uten at det blir for mye, for lite eller for komplisert. Jeg prøver, og lar dette innlegget være et forsøk på en slags oppsummering med noe refleksjon, mer enn en bokanmeldelse som sådan. At bøkene fenget meg, er det ingen tvil om. Bok tre MaddAddam har nettopp utkommet på norsk, og den skal jeg straks i gang med.




mandag 4. mai 2015

Samlenotat- to bøker (Lyden av ting som faller og Et sted skinner det)

Før det hoper seg opp med leste bøker jeg ikke har blogget om, kommer det her et par korte notater. Lyden av ting som faller er en kjempegod bok, som jeg likte veldig godt. Velskrevet, interessant og spennende fra Colombia fra en for meg ny latin-amerikansk forfatter. Jeg er svak for latinamerikanske forfattere, og Vasquez hilses velkommen som en ny favoritt. Jeg har også lest norske Vibeke Riiser-Larsens debutroman; Et sted skinner det, og den var nok dessverre ikke noe for meg.



søndag 3. mai 2015

Smakebit på søndag (117 ) Eldorado av Laurent Gaude

Nå er det allerede mai. Det er en hektisk måned . I morgen skal jeg i konfirmasjon til min niese, og neste helg til min nevø. Jeg har bakt sjokoladekake etter en oppskrift i Trines matblogg, og fyllet ble aldeles nydelig. Jeg er trøtt, skal straks legge meg, men tenker å dele en smakebit alikevel. Ikke fra kaka dessverre, men fra en bok. I de siste ukene har det vært mye mediadekning om flyktningekatastrofen i Middelhavet. Utrolig mange har dødd på havet. Jeg har lest flere bøker om temaet, og ønsker å gi en smakebit fra en av de litterært beste bøkene;  Eldorado. Den ble nå så aktuell da den handler om en kaptein på en vaktbåt fra Catania på Sicilia, hvor en del av nyhetssendingen gikk fra. Han skal stanse illegale flyktninger. På havet er sjøfolk redningsmenn, men når de har fått dem i land blir de arrestert og sendt hjem igjen.



fredag 1. mai 2015

Da himmelen falt av Nazish Khan - Om retten til å velge hvem man skal gifte seg med

Sist uke fikk jeg en liten bok i posten som jeg startet å lese med en gang. Da himmelen falt av Nazish Khan er en dokumentarisk bok om tvangsekteskap og arrangerte ekteskap. Den er interessant, lettlest og opplysende. Forfatteren er utdannet sosionom, og skrev bacheloroppgaven sin om emnet, og har siden forsatt å interessere seg for dette.