fredag 31. oktober 2014

Oppsummering av oktober -14- leste bøker, beste bøker

Herlige oktober er over straks. Det har vært en knallfin høstmåned. De siste dagene har det vært regnete og grått, men det skulle da bare mangle. Vi er vant til mye av det. I år har det vært lite. Jeg har lest mye, sett en kinofilm og et teaterstykke. I morra drar jeg på en ukes ferie til Lanzarote, med bøker i kofferten så klart.  Så oppsummeringen blir litt kjapp denne gangen. Skal snart hente min sønn og lage taco og legge meg tidlig. Hvor mye jeg blir på blogg neste uke er derfor uviss. Funker nettet på hotellet bra, så ses vi.:)







 Noen av de gode bøkene jeg har lest i oktober.



onsdag 29. oktober 2014

Du skal lide av Frode Eie Larsen

Jeg har hatt en aldri så liten krimtørke de siste månedene, men nå er høsten her, mørk og kald, og jeg fikk lyst å trekke frem en krimbok igjen. Jeg har fortsatt noen uleste i hylla, men en mindre nå som jeg har lest Frode Eie Larsens fjerde krimroman om etterforsker Eddi Stubb og datavenninna Jessica og journalisten Oscar. Du skal lide er tittelen, og den er hakket strammere enn forgjengeren Jordtårer. Spennende er den også, en skikkelig lettlest sidevender.


tirsdag 28. oktober 2014

Boken på vent (94) :Digital demens

Her er det mørk tirsdagsettermiddag og jeg kom på at det jo er tid for Boken på vent igjen. Jeg har fortsatt bøker på vent i mitt hjem, og den boka jeg tenker jeg skal vise dere i dag er en bok jeg er veldig nygsjerrig på.



søndag 26. oktober 2014

Unnskyld av Ida Hegazi Høyer

Mens jeg var på et kursprogram før helga om traumatiserte barn og traumebevisst omsorg, leste jeg på fritiden Ida Hegazi Høyers bok Unnskyld. En bok lovprist av bloggere. En  roman om parforholdet mellom jeg og du. Ubehagelig, sterk, og jeg tenkte fort: Hva er det med ham? Hvorfor er han sånn? Hva har han opplevd? Han virker traumatisert på et vis.


fredag 24. oktober 2014

Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson

Sterkt om en elsket morfars rolle som SS-mann under 2.verdenskrig!

Ida Jackson  er barnebarn av Peder Pedersen Tjøstland , som var SS-mann, frontkjemper, redaktør og journalist for avisa Germaneren under den 2.verdenskrig. Jackson kom tilfeldigvis over informasjonen om morfarens fortid som nazist ved et googlesøk. For henne hadde han alltid vært en kjærlig morfar, og fortiden som nazist var det ingen som snakket om i hennes familie. Sjokket var stort, og Ida har skrevet om sine opplevelser, sin søken etter svar ved historiske dypdykk og graving i familien. Boka har blitt et sterkt og personlig dokument om Per Pedersen og den andre verdenskrig.


tirsdag 21. oktober 2014

Boken på vent (93) : Kjell Askildsen. Et liv

Atter en tirsdag, uka er grå. Det er greit, vi har hatt så mye sol og fint vær at jeg ikke skal klage. Jeg leser mye for tiden, norske bøker, nye bøker. Det er litt av bokhøst. Stadig nye fine bøker dukker opp via anmeldelser og nyhetsbrev når de kommer ut.   Boka jeg vil presentere i Boken på vent nå har fått veldig gode kritikker, og jeg ble veldig fristet til å lese den. I forrige uke kom den i posten fra forlaget til min glede. Alf van der Hagen har skrevet en slags biografi om Kjell Askildsen, novellemesteren fremfor noen.




søndag 19. oktober 2014

På terrassen i mørket av Hanne Ørstavik

Hanne Ørstavik er en forfatter som jeg har fulgt lenge, siden debuten faktisk. Men jeg tror ikke jeg har lest en eneste bok av henne. Jeg er litt usikker. Kanskje leste jeg en av de tidligste, Presten (2004) kan det hende det var.  Og så har jeg Kjærlighet  (1997) i hylla mi, ulest. Og så husker jeg så godt tittelen Like så sant som jeg er virkelig, til boka hun skrev i 1999. Hun har i alt skrevet 15 bøker, så det er en produktiv dame vi snakker om.  Jeg har hørt henne lese flere ganger, jeg har sett og lest mange intervjuer og anmeldelser, så hvorfor har jeg ikke lest flere bøker av henne? Det har jeg faktisk ikke noe svar på. Nå har jeg i alle fall lest hennes ferske roman På terrassen i mørket. Og de fine setningene som i titlene, er det mye av i denne boka. Helt annerledes enn det meste som skrives, i form. Ørstavik har en helt særegen skrivestil, selv om jeg får assosiasjoner til Vigdis Hjort når jeg leser. Men det kan handle like mye om innhold.


fredag 17. oktober 2014

Biografilesesirkel 9: Sjaman på høye hæler

Da er tiden inne for å presentere boka i Moshonistas biografilesesirkel nr.9, med tema Alternativere. En etterlengtet kategori, som det dessverre virker som nesten ingen har skjønt hva er. Selv har jeg kommet med mange forslag. Jeg har lest mange biografier om klarsynte, synske, medium, healere og sjamaner. Det finnes også alternative mennesker innenfor miljøvern, skoleretninger med mer man kunne ha lett opp biografier om- Rudolf Steiner for eksempel, eller kanskje Arne Næss? Men dette er visst et smalt segment hos dagens bokbloggere, har jeg skjønt. Siden jeg har lest biografier om Snåsamann, Anna Elisabeth Westerlund (synsk) , Susan Sibbern (medium og synsk), Marion Dampier-Jeans (medium), Randi Losoen (sjamanhealer), Lena Ranehag (medium), Eirik Myrhaug (sjaman) med flere, var det ikke så veldig mange fler å velge mellom som jeg hadde lyst til å lese på norsk. Det har kommet mange mediumer og klarsynte på markedet de siste årene, og både Lilli Bendriss, Gro-Helen Tørum, Lisa Williams, Phil Philips  og Colin Fry har skrevet bøker om seg selv om sitt liv. Da jeg fikk en bok om Gro-Helen Tørum bestemte jeg meg for å lese den. Ikke fordi jeg har vært noen tilhenger av Tørum, men fordi hun visstnok skulle ha en interessant livshistorie.



torsdag 16. oktober 2014

Her lå Tirpitz av Ingrid Storholmen. Begeistret Bokanmeldelse.

Ingrid Storholmen har skrevet en roman fra 2.verdenskrig, en roman med tyske marinegaster i hovedrollen. Hvordan kan en ung norsk kvinne sette seg inn i deres sted og skrive en troverdig roman? Det kan man jo lure på, men at hun har greid det og greid det godt, er det ingen tvil om. Romanen bygde seg sakte, men sikkert opp til å bli noe av det sterkeste jeg har lest i år.



tirsdag 14. oktober 2014

Boken på vent (92): Her lå Tirpitz

I dag fikk jeg tre nye bøker i posten som hyler etter å bli lest. Den som får kortest ventetid er nok Ingrid Storholmens "Her lå Tirpiz". Den er jeg så spent på at den går foran alle de andre bøkene jeg har i ventebunken. Jeg forbinder Storholmen mest med diktopplesinger og diktsamlinger, så det at hun nå skriver roman er ekstra spennende. Boka er innbydende, delikat, og skrevet veldig spesielt. Jeg leser nok ferdig den biografien jeg holder på med på sengekanten i kveld, så da kan jeg starte på Storholmens bok i morgen etter jobb. Kort ventetid. med andre ord.