John Keats (1795-1821) var sammen med Byron og Shelley de fremste blant de yngre britiske romantiske dikterne. Endymion fra 1817 er hans andre verk, en billedvev bygget på den greske myten om månegudinnen som forelsker seg i en ung vakker gjeter i Arkadia. Jeg må innrømme at jeg slet meg gjennom dette verket, og heller ikke leste hele. Boka inneholder også et langt etterord, som jeg leste ferdig. Tenker å skrive noen ord om hva dette handler om, hvem Keats var og hva jeg fikk (ikke fikk) ut av det.
Til venstre: Et skrin med bilde av Artemis, kjøpt i Hellas, den greske måne- og jaktgudinnen, dyrenes og barnas beskytter, hun er parallell med Diana, den romerske, som er sentral i myten om Endymion. Til høyre: Min norske utgave av Endymion, gjendiktet av Geir Uthaug.
