Høstmøte med Kagge på Byscenen i Trondheim 2022

 Endelig er det som normalt igjen når det gjelder forlagenes høstmøte-turne rundt omkring i landet. Det er så koselig og inspirerende å være med på dette. Randi og jeg har vært med på flere forlags møter i mange år nå. I kveld var det Kagge sin tur, på Byscenen i Trondheim. Åh, for en katalog de har denne høsten. Her er et bittelite utvalg:

Forlagssjef Tuva Ørbeck Sørheim og salgssjef Tine Hvistendahl ønsker velkommen og leder kvelden. De presenterer bøker og forfattere som kommer på scenen.

Tredje gang du dør av Øystein Wiik- kort omtale om en thriller

Jeg har lest flere av bøkene til Øystein Wiik om Tom Hartmann. De har vært ville, spennende og morsomme å lese. Nå har Wiik parkert Hartmann (ikke for godt håper jeg) og introdusert Hauk Alving, den nye helten i sin nye thrillerserie. Tja, hva skal man si? La oss si at jeg likte bøkene om Tom Hartmann bedre enn denne, selv om denne også har potensiale, og vi gir ikke opp etter en bok i en ny serie, gjør vi vel?  Les mer under bildet, så få du mer kjøtt på beina.

Dødsrytteren av Øystein Wiik - Spennende og skremmende om Nord-Koreansk okkupasjon av Svalbard

Øystein Wiiks nye krim var med i feriekofferten til Hellas. Det var en fornøyelse å lese Dødsrytteren. Selv om dette er den type krim som kan gå over alle støvleskaft og er ganske så eventyrlig og actionfyllt, så er Wiiks siste bok også tuftet på skremmende aktualitet som har ført til at det en en av de bøkene jeg har lest i det siste som jeg har tenkt mest på  og snakket mest om til andre.

3 kjappe krimanmeldelser: Jeg vet hvor du bor, Djevelmasken og Skorpionen

Jeg slår i dag et slag for minibloggingen og serverer tre kjappe krimanmeldelser til dere på årets andre dag. Tre godt etablerte forfattere har gitt ut nye krimbøker i 2016. Unni Lindell, Tom Egeland og Øystein Wiik bør være kjent for de fleste. Her er hva jeg synes om bøkene:

7 norske 2015-bøker, enda et samleinnlegg (Eikemo, Emanuelsen, Stranger, Hegazi Høyer, Wiik, Askildsen, Namløs&McMenanin)

Bøker leses i rekordfart, i papir, på mobil, på lydbok, hentes på biblioteket, ramler i postkassa, i epost-boksen. Jeg hadde ingen planer om å gjenta fjorårets maratonlesing av norske bøker frem mot Bokbloggerprisnominering, men nå er jeg midt i det likevel. Så mange bøker, så mange fristelser, en basill har bitt meg. Mye midt på treet, godt nok, er pløyet gjennom, men lite gull. Blant disse 7 bøkene er det minst et gull, i tillegg til Islandboka til Mimir Kristjansson som jeg skrev om i går. La meg begynne med gullet, først som sist:

Casanovasyndromet av Øystein Wiik

Jeg har hatt lyst å lese noe av Øystien Wiik lenge, og med lydboka til Casanovasyndromet som  er hans siste krim om Tom Hartmann, ble det  mulig. Jeg lyttet til boka på de mange timers bussreisene vi hadde på Yucatanhalvøya og andre mayabyer  i Mexico. Jeg synes jeg husker reiselederen sa vi kjørte 180 mil i buss rundt omkring fra sted til sted. Det ble noen timer det. mange ganger sovnet jeg ikke så lenge etter lyboka ble satt i igang, det er noe med buss og lyd på øret som er utrolig søvndyssende,- men da var det jo bare å ta en liten repetisjon neste gang jeg trykket på knappen. Casanovasyndromet lest av forfatteren selv var i alle fall en fornøyelig affære.

Herlig kulturmøte på Ark Bruns i dag. Tre nye bøker ble det også på meg, gitt.

Forfattertreffene byens bokhandlere byr på er alltid veldig trivelige. I dag hadde Ark Bruns på Nordre i Trondheim kulturmøte med seks forfattere, hvorav to av dem også er kjente og kjære scenekunstnere.

Øystein Wiik med egen syngende trailer for sin nye roman 

På forhånd gledet meg veldig til å høre på Aslak Nore og Karin Bjørset Persen. Jeg var også spent på Dag Hoel og hans nye bok Veien til Damaskus. I tillegg bidro Pedro Carmona-Alvarez, Øystein Wiik og Toralv Maurstad med veldig interessante innlegg om sine nye bøker.