Jeg burde kanskje sagt nei av Else Kåss Furuseth

 Else Kåss Furuseth er en godt kjent person fra Tv-skjermene i Norge, med flere underholdningprogram og talkshow, samt for forestillingen; "Kondolerer". Hun er først og fremst komiker, som byr på seg selv og sine livserfaringer. Nå er hun ute med sin andre bok, denne om gangen et tema som for henne personlig har vært svært vanskelig å forholde seg til gjennom livet, som det å si nei. Jeg har lest boka, som både er gripende, trist og underholdende. Boka er skrevet sammen med Kine Jeanette Solberg.

Benidorm #2. Strendene, mer av byen, maten, Halloween. Costa Blanca, Spania.

Bedre enn sitt rykte? Her kommer del 2 av mine fem dager i Benidorm. Det blir en del bilder, som i mitt eget fotoalbum, men hvis får dere også noe glede av det, blir jeg også glad. Det er fristende å ta en del bilder fra strendene, de høye husene og livet i Benidorm. Jeg tenker når jeg se dem og minnes tilbake, at jeg godt kan tenke meg å besøke byen igjen. Jeg likte kombinasjonen stille hotell og å bo i et rolig strøk , samt å kunne gå ut i en svært pulserende by. Det er også steder i byen jeg fikk tips om på slutten av reisen, som jeg ikke visste om,  jeg gjerne vil se. Det får bli en annen gang. 

Playa Levante

Benidorm #1. Gamlebyen og borgen, Plaza Castillo . Costa Blanca, Spania oktober -23

 Jeg var to uker på Costa Blanca i slutten av oktober. Først var jeg et par dager i Alicante og fem dager i Villajoyosa, før jeg tok taxi til Benidorm. Benidorm ligger ikke lange biten unna, ca 10-15 minutter å kjøre. Jeg var sliten, hadde en del bagasje og valgte derfor taxi. Det kostet rundt 200,- Verdt det når man har lite energi eller vondt her og der. Så slapp jeg å styre med taxi fra Tram`stoppet i Benidorm , samt å gå til Tram-stoppet i Villajoyosa. Det er også fullt mulig, men man må gjøre valg.  Jeg har aldri vært i Benidorm, men tenkte at det ville være fint å se det med egne øyne i stedet for å gå rundt med fordommer om en bråkete sliten charterplass. Her er noen snapshots fra den første dagen der:

Benidorm skyline fra Castello, mot sør (Poniente) 

Iskaldt og dødt. Litt slapp krim fra Eva Franz denne gangen. Iskald død, Anna Glad #2.

 Jeg så frem til bok nummer 2 om Anna Glad, den finske etterforskeren, som jeg likte godt i Den blå villaen.  I oppfølgeren får vi servert en ny historie, ikke så dagsaktuell som influensertemaet i den første boka, men likevel aktuelt, selv om det er et mer tradisjonelt tema i krimlitteraturen.  Noe tammere i sin helhet, men grei nok. Jeg hadde nok ventet meg mer. Les mer etter bildet.

Mordene i Åre 1 og 2. Offermakeren og Skyggedalen av Viveca Sten

 Viveca Sten er er svensk krimforfatter jeg ikke har lest noe av før. Men jeg kjenner godt til henne, spesielt gjennom TV-serien Mordene i Sandhamn. Hun er en populær forfatter både i hjemlandet og utenfor. Det kan jeg forstå, for hun skriver lett krim, men interessante karakterer som man kan kjenne seg igjen i. Hun skriver spennende plott i krimbøkene, i alle fall disse . Her er det ikke så mye av de voldelige skildringene, de utbroderes ikke i særlig grad. Noe er det, selvsagt, dette er tross alt etterforskningskrim med brutale drap og teknikere som skal gjøre sitt. Forskjellen mellom mer makaber krim, er at beskrivelsene tones ned. Jeg likte å lese bøkene, selv om mitt kritiske jeg , selvsagt hadde jeg nær sagt,  har noen innvendinger. De ødela imidlertid ikke for lesegleden. 

Diktsirkel: Alt som skranglar av Erlend Skjetne

 For noen uker siden var jeg på Buran litteraturfest og hørte Erlend Skjetne snakke om sin diktsamling som han har skrevet om å være far til en datter med store funksjonsnedsettelser. Jeg ble berørt av samtalen han hadde med forfatter Helle Cecilie Palmer som også skrev om samme tematikk. Når det gjelder Erlend Skjetne, er han en kjent lyriker fra Melhus utenfor Trondheim, men jeg har ikke lest noe av ham før. Jeg bestilte boka på biblioteket, og nå er den lest.

Skygger av Sara Strømberg . Svensk krimdebutant skriver mørk krim fra Åretraktene

 Jeg har lest flere gode anmeldelser og blogginnlegg om Skygger. Adresseavisen ga den en 6`er. Klart jeg hadde store forventinger. Ble de innfridd? Ikke helt, må jeg ærlig innrømme. Selv om det er mye bra her, som jeg kommer tilbake til lenger ned i innlegget. Interessant er det å lese ny krim fra Åre, Ånn og Storlien som jeg nesten tenker på som nabolaget, våra svenska grannar over grensen til Trøndelag. Det som var en del av Trøndelag en gang i tiden.

Oppsummering oktober 2023

Oj, november i morgen. Nå snakker vi virkelig mørke tider. Kom på nå at jeg ikke har fått opp lyslampa mi enda, men det har sikkert med at jeg har vært halve oktober i Spania. Har litt å gå på, men i morgen tidlig skal den opp.  Opp med terapimatta mi også, for nå kjennes reumatisk verk og fibrosmerter godt på kroppen. Da jeg kom hjem fra Costa Blanca søndag fra ca 23 pluss og sol de siste par dagene, var det minusgrader og frost på bakken her hjemme. Det merkes. Helt uungåelig å gå inn i den kalde og mørke årstiden her, men når jeg kjenner vinterplagene så sterkt på kroppen, lurer jeg på om den eneste kuren er å flytte til Spania e.l. Vel, jeg må jo gjøre det beste ut av det, som jeg alltid gjør. Jeg er heldig som er glad i å lese, skrive, ta bilder, med mer, så mørketid og vinter skal jeg nok komme meg gjennom, selv om jeg går mer eller mindre i hi. I oktober leste jeg mye i starten av måneden, men i Spania kun en roman. Den var til gjengjeld tykk, og jeg hadde lest ca 100 sider i den før jeg dro.

 Here we go med oppsummering:

Hasta la vista, oktober og Spania

Samlede verker av Lydia Sandgren og en hilsen fra Costa Blanca

 Hola fra Alicante! Jeg sitter på flyplassen med god tid før flyet letter, og tenker at det jaggu er på tide å gi livstegn fra seg på bloggen. Jeg koblet meg inn på flyplassens wifi, den er litt treg, men jeg håper det blir lagret og kan sendes. Får kanskje vente med bilder til jeg kommer hjem. Sto opp tidlig i dag for å komme tidlig på flyplassen. Det er streik, dvs delvis streik med mindre bemanning og lange køer i sikkerhetskontrollen. Ble hentet fire timer før avgang, og bussturen tok 50 minutter, så jeg slapp i alle fall å bli stresset på grunn av dårlig tid. Det jeg derimot ble nervøs og stresset over, var at sjåføren tekstet og snakka i telefon flere ganger under kjøring på motorveier med opptil 120 km/t. Jeg satt fremme og så jo alt han gjorde. En gang ble han så sint i en telefonsamtale at han slengte mobilen i setet mellom oss. Jaja, det gikk nå bra, tross alt. Og så var det boka da den jeg skulle si noe om.

Benidorm, balkongen. 

Da vi var yngre av Oliver Lovrenski. En litterær komet med knalldebut!

 Da vi var yngre er nummer på 100 på lista mi av leste bøker i år. Det fortjener et blogginnlegg, også fordi boka er knallgod og gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg har haglet superlativer på insta og facebook, men greier nok å skrive noen ord her også, fordi bok og forfatter fortjener det. 

3 korte anbefalinger: Pulskuren av Torkil Færø, Min skam av Nadia Ansar og Aasta Hansteen av Breen og Jordahl

 Jeg henger etter med bloggingen for tiden. Selv om jeg legger inn noe om bøker jeg leser på instagram og facebook, er det bloggen som er aktivet mitt, der jeg får til så skrive litt mer om bøkene jeg leser. Dermed ikke sagt at det må bli lange blogginnlegg, for kort kan være godt det også. Godt nok. Jeg synes også det er vanskeligere å blogge om dem når det har gått en tid. den umiddelbare leseopplevelsen forsvinner etterhvert. Men noen blir uansett stående igjen som gode bøker som er verdt å anbefale. Disse tre er slike bøker:

Oppsummering september 2023

 September er straks over, og høstfargene har inntatt byen. Så fort den gikk, denne måneden også. Høsten innbyr til mye innetid og lesing, og det ser jeg fram til, men samtidig er det et vemod om at sommeren igjen er over, og at den kalde vinteren er nær. September ble preget av mange arrangementer, høstmøter, kurs, #sakprosaseptember og mye sakprosa lest, pluss litt krim og andre romaner:

Peer Gynt i Oslo,  brua over Akerselva fra Grunerløkka

Var der i forbindelse med NOR AWARDS

Natten reiser alene av Ørjan N. Karlsson . Ny Bodøkrim fra Nord-Norges thrillermester

 Thriller og krim, kan man like så godt si. Eller krimithriller, som danskene kaller det. I denne oppfølgeren av Det siste stykket hjem (2022) om etterforsker Jakob Weber, er det langt flere thrillerelementer enn i den første boka, husker jeg rett. I blandet noen skrekkelementer, er ikke dette en krim for den skvetne. Kanskje er det litt mye av det gode (vonde) til tider, men Karlsson skriver så drivende godt, at det likevel blir en liten lesefest, dog med en porsjon bakrus.

* NOR AWARDS * Fantastisk arrangement i regi av forlaget NOR , Nor Community og Forfatterprogrammet. Prisutdeling .

 En del av mine følgere har sikkert fått med seg at jeg "skriver på noe", noen har også fått med seg at jeg går på Forfatterprogrammet (FP)  et digitalt skrivekurs/program for oss som ønsker å skrive såkalt inspirerende sakprosa. Forlaget Nor i Nor Community hadde fredag et arrangement kalt Nor Awards, hvor de hedret utgitte forfattere, kommende forfattere og delte ut priser til noen av de utgitte forfatterne på NOR, men også bøker utgitt på andre forlag, samt selvpubliserte. Som ambassadør og deltager på Forfatterprogrammet ble jeg også invitert. Og slike invitasjoner er det vanskelig å si nei til, selv om det ble en reise til Oslo igjen. Føler jeg har vært mye på farten i det siste, men dette kunne jeg bare ikke unnvære. Her er en stemningsrapport fra arrangementet og dagen i Oslo.

NB!Innlegget skriver jeg frivillig, jeg er ikke sponset, men for sikkerhets skyld merker jeg det som REKLAME, siden jeg også er ambassadør for FP.

Tina Holt er grunder av Forfatterprogrammet og Nor Community. Hun er coach på FP. Her ønsker hun velkommen etter at Maria Holand Tøsse startet det hele med sangen Riv i hjertet (se bilder på instagram @artemisia60 ) og starter prisutdelingen

Skjebnedøgn av Jørgen Jæger. En godbit for fansen i jubilemumsåret til forfatteren. Ole Vik #14

 Jeg var så heldig å få delta på høstmøtet til Bonnier forlag i Trondheim 30.august. Høstmøtene er primært for bokhandlere og biliotekarer, men et lite knippe bokbloggere får også delta. Forlagene har med seg forfattere rundt omkring i landet, og på Bonniers bokmøte fikk vi treffe blant annet selveste Jørgen Jæger. Vi fikk også med oss et forhåndseksemplar av Jægers siste bok; Skjebnedøgn. Den startet jeg å lese prompte, men innlegget blir ikke frigitt før den 21.september, pga sperrefrist.Skjebnedøgn. eri god Jægerstil, med spennende plott, så det ryker og fyker både her og der.

Min tur av Anne Lindmo . Hva svarer du når fjellet kaller?

 

Anne Lindmo er kjent for de fleste som fredagsunderholder med kjole og høye stiletthæler eller en som lager humorpodcaster. Privat så elsker hun å gå på tur. Nå er hun ute med sin første bok, en nær og personlig bok om å dra på tur i skog, mark, fjell . Den koste jeg meg med, og det ble samtidig en reise i min egen tur-historie. 

Gjentakelsen av Vigdis Hjorth. Strålende levert!

 Jeg er stor fan av Vigdis Hjorth og hennes bøker, både romaner og essays, selv om jeg ikke har likt alle like godt. Arv og miljø har vært høydepunktet blant flere andre gode bøker. Snakk til meg var også en stor favoritt. I Gjentakelsen berører hun noe av tematikken fra Arv og Miljø, fra en annen innfallsvinkel, og det har blitt en sterk leseopplevelse.

Cappelen Damms høstmøte i Trondheim, 4.09.23. Scandic Nidelven.

 Forlagenes høstmøter foregår tett i tett for tiden. Jeg hadde knapt rukket å dra på Bonniers møte, før jeg reiset til Sandefjord og rett tilbake til Cappelen Damms møte i Trondheim mandag kveld. Flyet var forsinket, toget likeså, og jeg kom heseblesende frem og ikke lite stressa til Scandic Nidelven. Heldigvis rakk jeg å fylle en tallerken med mat, før det hele startet. Da kunne roen senke seg og konsentrasjonen skjerpes. Bokbloggervenner Mariann og Randi hadde vært så snille og tatt av plass til meg, så også jeg fikk tatt bilder nært scenen.  (link til deres innlegg om høstkatalogen og høstmøte i navnene deres over) 

Selfie med selveste Vigdis Hjorth. Vigdis Hjorth var en av to forfattere som deltok på presentasjonen av høsten nye bøker fra Cappelen Damm. Hun er aktuell med Gjentakelsen som allerede har høstet mange gode kritikker.

Med Kjersti Wold på skrivekurs i Olav Duuns Hus i Holmestrand

 For det som har fulgt meg en stund, er det ingen hemmelighet at jeg liker forfattersteder og hus der forfattere bodde og skrev, hus med så mye i veggene. Da jeg leste om Olav Duuns Hus og at Kjersti Wold skulle ha skrivekurs i Livsfortellinger der, tenkte jeg ikke alt for lenge før jeg slo til.  Her er noen inntrykk fra eiendommen, huset og kurset:

Foto av Kjersti Wold i kurslokalet tatt av May Valle  (lånt av henne)

Tyv av Sven Petter Næss . Spennende krim i serien De ti bud

 Sven Petter Næss har skrevet krim inspirert av budet "Du skal ikke stjele". Vigmostad og Bjørke har gitt ut en del bøker i serien De ti bud, og nå er dette budet som skal behandles. Næss har git ut en del krimbker i serien om Harinder Singh, men denne boka er altså noe helt annet. Jeg tenker den er mer i psykolgisk thriller-gata enn en ren etterforskerkrim. Spennende og korthugd. Bøkene i denne serien skal ikke være mer enn 200 sider. Det fungerer utmerket i dette tilfellet.

Bonniers høstmøte på Britannia Hotell 30.08.23.

Bokhøstens første møte i Trondheim, var det Bonnier som sto for. De hadde med seg mange forfattere , og en rikholdig katalog på selveste Britannia Hotell. Møtet startet med herlig buffe fra hotellets eminente kjøkken. Smakebiter fikk vi også fra forlagets katalog. Her følger noen snapshots fra kvelden:

Jørgen Jæger og Arif, begge ute nå med nye bøker. Arif er debutant og forteller sin historie . Han er kjent som hiphopartist og fra Hver gang vi møtes. Jæger har skrevet en drøss med krim om politifullmektig Ole Vik.

Kagge forlag presenterer bokhøsten på Dokkhuset i Trondheim i kveld (6.09.23)

 Høstens bokmøter fra forlagene rundt i byene i Norge er i full gang. Tett kommer de. Jeg har vært på Bonnier og Cappelen Damm, og nå i kveld på Kagge sitt. Det er alltid like spennende, Hvilke bøker har de på lur i katalogen, hvilke forfattere har de med seg, hvilke bøker får vi med i goodiebagen. Ja, en barnslig glede er det som ligger der, som et barn på julaften, se, hva får vi i gotteriposen denne gang? Jeg har ikke rukket å blogge om de andre høstmøtene, men de er er omtalt både på min instagramkonto og facebookprofil. Det spres overalt på So Me, så det er ikke det det står på.  Men å ha en oversikt i mitt arkiv som bloggen er, liker jeg.  Så her kommer en kjapp gjennomgang av forfatterne som var tilsteder og de bøkene som ble presentert som jeg gjerne vil lese. Om jeg ikke rekker det, håper jeg at andre vil.

Randi og meg, trofaste bokvenner, med en speilvendt katalog. Blir vel sånn med selfiefunksjon på min iPhone. Andre selfier ble det ikke denne kvelden. 

Oppsummering august -23

 Kort oppsummering fra august . Lite bøker lest . Mye annet som har skjedd . Fullfører innleggsutkastet på mobil . Kom til Sandefjord i kveld og glemte datamaskinen hjemme . Litt mye stress og da går det lett i ball. Nå går vi inn i høsten , også bokhøsten :

Bokhøsten er i gang . Første høstmøte for bokhandlere og bibliotekarer , samt noen få heldige bokbloggere startet i Trondheim i går . Jørgen Jæger og meg på Bonniers høstmøte .

Islandske dikt av Jo Eggen

Sommerlesing i diktsirkelen, med tema Reise. Hvor skal du eller hvor kan du tenke deg å reise gjennom en diktsamling eller i det virkelige liv? August er den siste sommermåneden, og jeg har valgt Island i år. Ikke i RL, men gjennom Jo Eggens reisedikt, som ble gitt ut i vår. Jeg har vært på Island en gang, og kan godt tenke med å ta en tur igjen. Heller Island om sommeren enn Sør-Europa i heten. I år ble det bare gjennom diktene hans, riktignok. Jeg kjenner igjen atmosfæren, og noen steder fra da jeg var der.

Har du lest dikt fra et annet land i år?

666 av Tom Egeland

Beltø er ute på nye utfordringer i Egelands siste bok; 666. Nå står kampen om dommedag. Ingen lett kamp akkurat. Kan Bjørn Beltø redde verden fra undergangen? Han har greid mye før, vil han greie det denne gang?  

På Olivia-tour med Lene Lauritsen Kjølner og skriveferie på Borge Hotell på Husøy i Tønsberg. Juli -23.

 Den siste uke i juli var jeg på skriveferie på Hotell Borge på Husøy i Tønsberg. Jeg var der i fjor også og koste meg veldig. Derfor var jeg rask med å melde meg på igjen. I fjor traff jeg Lene Lauritsen Kjølner der, Norges eneste og beste prosessokrimforfatter. Hun skriver også et par rene feelgoodserier fra skjærgården. Jeg har lest hele serien om privatdetektiv Olivia Henriksen og liker den godt. Den har en særegen stil i Britisk landsbykrim og Agatha Christie-tradisjonen, men er kanskje hakket mer trivelig og sommerlig. Men altså; i fjor nevnte Lene at jeg måtte si fra hvis jeg skulle hit igjen, så skulle hun ta meg med på en Olivia-tur. Jeg er ikke tungbedt, så jeg gjorde avtale med henne før jeg dro dit igjen.

Lene Lauritsen Kjølner og meg på Oliva-tur på Husøy, Tønsberg og omegn.

30 timer i Oslo . Munchmuseet og Deichman. 1.-2. august - 23- Miniferie.

 Hvordan planlegge et par korte dager i Oslo når man sliter med utmattelse og gjerne vil ha med seg mest mulig?

Jeg har vært fire dager på Hotell Borge i Tønsberg på skriveferie og deretter noen dager i Sandefjord hos min søster. Jeg tok tog nedover  fra Trondheim, noe jeg synes ble en slitsom reise. Bestemte meg for å ta fly hjem fra Gardermoen, noe som ble rimeligste alternativ fremfor Torp, og like rimelig som tog hele veien. Hvorfor ikke legge inn en overnatting i Oslo , tenkte jeg. Så kan jeg se Munch-museet og Deichman som jeg ikke rakk sist jeg var i Oslo. Sjekket priser etc og bestemte meg for det. Jeg er medlem på et par hotellkjeder og har LO-rabatt også. Det viste seg at jeg hadde nok poeng til en bonusnatt på Comfort Express Youngstorget. Der har jeg bodd før og jeg liker meg der. Det er enkelt og greit, og frokost trenger jeg ikke.

Så da ble det sånn. Ca 10 minutter å gå til Deichman og litt lengre til Munchmuseet, helt innafor. 

Det ble en del tog og buss for tog og tog.  Fra Sandefjord til Stokke tok jeg tog. Fra Stokke til Asker ble det buss for tog. Her står jeg i Asker og venter på toget til Oslo S. Nå var det i alle fall oppholdsvær, på vei ned til Tønsberg høljet regnet ned . 

Oppsummering juli-23

I juli ble det mindre lesing enn forventet av en eller annen grunn. Jeg har stort sett vært hjemme, men med familiebesøk en ukes tid, samt at jeg var fire døgn på skriveferie på Hotell Borge på Husøy og noen dager hos min søster i Sandefjord på tampen av juli, så gikk en stor del av måneden til sosiale aktiviteter. Derfor ble det mindre lesing, og mindre skriving. Jeg la redigering av boka mi på hylla, men kom i gang igjen mens jeg var på Borge. Nå sitter jeg i Sandefjord, etter dager med fine korte utflukter til besøkshager, kunstgallerier og kafeer, og en bursdagsfeiring av min nevøs datter og herlige måltider. Over til månedens bøker: 

Artig utstilling med vintage bøker i Alonsohuset i Sandefjord.

Gladere mage, gladere deg av Gry Hammer

Jeg har lest og brukt flere av bøkene til Gry Hammer, og har stor sans for hennes formidlingsevne og det hun formidler om mat, livsstil og helse. Nå har hun samlet mye av kunnskapen om mage- tarm- problematikk i en ny bok; Gladere mage, gladere deg som havnet rett på bestselgerlistene i vår. Det er tydelig at dette temaet er i vinden som aldri før. Flere sliter med mageproblemer og livstilssykdommer og ønsker å gjøre noe med det. Legene har ikke alltid svar på hva som bør gjøres, eller kan ikke tilby noe som virker. Gladere mage, gladere deg er en flott praktisk bok med kunnskap om forskjellige temaer som påvirker magen og tarmen, samt oppskrifter på magevennlig mat.

Den som hengir seg til djevelen av Lars Helle. Klar anbefaling av en god sommerkrim

💛 Ønsker du å lese en herlig sommerkrim, som er spennende, interessant, lettlest og med historisk bakteppe, så anbefaler jeg Den som hengir seg til djevelen av Lars Helle. 🔆 I tillegg har boka en lun humor med hovedkarakteren krimforfatter Kurt Stille. 🐝 Hans samboer Liz skal sette opp et spel i hjembygda Rognvik, og Kurt er med, med planer om å skrive en krimroman med samme tema som handler om hekseprosessene på 1600-tallet. Alt blir vel virkelig da Liz blir truet og det skjer drap i bygda. 👿

Den blå villaen av Eva Frantz. God og lettlest sommerkrim

 Eva Frantz har skrevet en serie om politibetjent Anna Glad, og nå er den første boka kommet på norsk. Den ble gitt ut på svensk i Helsingfors i 2017. Jeg håper forlaget Mangschou gir ut flere norske oversettelser, for dette er en serie jeg kan tenke meg å følge videre.

Svaber av Zahid Ali. Fornøyelig komikrim, perfekt sommerlesing.

 Komikeren Zahid Ali har debutert med en heidunderende god krimkomedie. Svaber, en vaskekte detektiv, spiller på hva det enn måtte være i det universet karakterene befinner seg i. Denne boka koste jeg meg skikkelig med. Les mer under bildet.

Det brennende bladet av Katrine Engberg. Spennende , litt mild, ny dansk krimserie

 Jeg har lest to bøker i Katrine Engbergs Københavnserie, som jeg likte veldig godt. Jeg ser at det er flere i serien som jeg ikke har lest, de får jeg lese senere. Har forresten Blodmåne her som jeg har lånt. Nå har jeg lest den første i hennes nye serie, og den er ganske annerledes enn de andre jeg leste. Roligere kanskje? Den har også handling fra København, men også fra Nord-Jylland. Jeg likte boka godt, og det funket også å lese den på senga.

Øst for verdens ende av Jon Ståle Ritland

Jon Ståle Ritland er en ukjent lyriker for meg, og jeg ble nysgjerrig på boka da den ble utgitt på Bonnier i vår. Han har gitt ut flere diktsamlinger, som er kritikerrost og flere er oversatt til andre språk. Litt rart å kunne ha oversett denne forfatteren, men slik er det vel, man får ikke med seg alt.  Boka er kort, men meningstett, med lyriske strofer som berørte meg.

Oppsummering juni- 23

 Juni gikk så det suste. Sånn passe med lesing, selv om jeg føler jeg har lest lite. Det har jeg vel også, sammenlignet med tidligere måneder i år. (se statistikken nederst i innlegget) Har vært en uke på Rhodos tidlig i juni, men ellers hjemme med mye godt vær. Det har blitt en del verandalesing, en del skriving og jobbing med manus. Ferdig med førsteutkastet, og det er jeg så fornøyd med. I skrivende stund har vi fått grått og kaldt trøndervær, som er meldt skal vare 1, 5 uke. Vi får vel tåle det. 

I anledning Pride leste jeg denne boka, en vakker og sterk selvbiografi i tegneserieform om å være skeiv. I dag er det parade i Oslo, og jeg synes derfor det er passende å ta med dette. (Gender Queer av Maia Kobabe)

Sommerbøker: Je m`appele Agneta av Emma Hamberg og Sommeren før dagen i mars av Marit Reisersgård

Når det er sommer, er det kjekt med noe lettere å lese. Noe som har med sommer å gjøre. Sol, ferie, jordbær. Begge disse bøkene har sommer i seg. Agneta reiser til Frankrike utpå sensommeren, men følelsen av sommer der der hele tiden, helt frem til det nærmer seg jul. Hos Sara i Reiersgårds roman  er på sommerferie med familien før den dagen i mars da hele Norge stenger ned og hun også, på et vis. Begge bøkene handler om samliv, ekteskap, midtlivskriser, men de utspiller seg på forskjellig vis.

Rhodos juni -23 , del 1. Hotellet i Ixia

 Det er på tide at jeg skriver litt om min siste reise til Rhodos, selv om mange av dere har sett bilder både på facebook og intstagram. Å lage egne blogginnlegg er noe spesielt. De forsvinner ikke, de blir i arkivet mitt og er lett å søke opp. Jeg reiste nedover 31.mai, fra en periode med skikkelig møkkavær i Trondheim.  Surt og kaldt i lengre tid, så gjett om jeg gledet meg til å komme frem til varmen. 

Stjålet fokus av Johann Hari. En bokanbefaling!

 Jeg startet å lese i denne boka før jeg dro til Rhodos 31.mai. Den fenget meg umiddelbart. Jeg har lest Frakoblet av Hari tidligere og liker måten han skriver på. Lett forståelig, med god flyt og snert. Det samme i Stjålet fokus. Han behandler komplisert stoff på en variert og lettbegripelig måte, og bruker seg selv som eksempel flere steder.  Som flere av mine følgere vet, slet jeg generelt med leselyst og konsentrasjon den uka jeg var på Rhodos, med unntak av Egne Steder som jeg også hadde begynt på hjemme.  Jeg hadde heldigvis med meg Stjålet fokus på lydbok, lånt på Bookbites,  den ble redningen. Lydboka fungerte veldig godt, og jeg lyttet den ferdig mens jeg var der nede. Ulempen med lydboka, var at jeg ikke fikk markert gode poeng i teksten.

Min tur nå! av Synnøve Skåksrud. Følg drømmen etter seksti.

 Synnøve Skåksrud hadde en stund drømt om å gå pilgrimsveien til Roma fra Norge, nærmere bestemt Bærum. Hun hadde vært på søken en stund og nærmet seg pensjonsalder. Som sykepleier kunne hun gå av med tidlig pensjon. 65 år, tror jeg hu skrev. Hun møtte mye motbør da hun fortalte folk om drømmen sin, kun negative uttalelser, som greier du dette, med den helsa, alene? det er farlig og så videre. Hun var langt i fra i toppform. På retreat flere sommere i Danmark, fikk hun den bekreftelsen hun trengte, og fikk mot til å gjennomføre sin drøm å vandre den lange veien. Det ble fem måneders vandring og bok, hvor hun forteller om reisen.

Egne steder av Kristin Valla . En bokanbefaling.

 For to-tre uker siden leste jeg denne fine boka; Egne steder av Kristin Valla. Kristin gikk med en drøm å ha et eget sted for seg selv hvor hun kunne skrive. Etter de første bøkene, fikk hun familie og en god jobb, men romanskrivingen ble det liksom ikke tid og rom til. Inspirert av blant annet Virginia Woolf sitt essay Et eget rom, begynte hun å lete etter sitt eget sted.

bli hos meg av Hanne Ørstavik

 Alle de gode anmeldelsene. Jeg forventet mye. Jeg har likt bøkene til Ørstavik, men var litt lunken til Ti Amo, den forrige. I bli hos meg skriver hun også om det samme kjærlighetsforholdet, men nå er han død. Han lå for døden  i Ti amo, som jeg husker, men ville ikke ha noe snakk om det. I avisene har vi lest om kjærestens dødsfall, kreften, sorgen, og i denne boka skriver hun nakent om det, hvordan det var, hvordan de hadde det, og hvordan hun gikk inn i et nytt forhold, at hun tok MDMA som psykedelisk terapi, noe avisene har slått voldsomt opp, sensajonelt , ja du vet.. Men det har i grunn ikke så mye plass i boka. 

Den navnløse arven av Ellen G. Simensen. Aktuell og gripende krim

 Den første boka i serien om Lars Lukassen var en knallgod debut. Jeg var naturlig nok spent på andreboka til Ellen G. Simensen. Omsider kom den i hus og den rakk ikke å vente lenge på å bli lest, Det var den krimboka som skrek mest etter å bli med til Rhodos siste uke. Jeg skulle bare ha med en krimroman denne gang. Og den leste jeg ferdig på flyet hjem i går. En perfekt reisekrim. Jeg satt med nesa i boka på flyplassen og i flysetet. Interessant, fengende, lettlest, aktuell og spennende.

Oppsummering mai- 23

Mai skulle bli rolig, og det ble den også, selv om jeg ikke fikk lest så mye jeg ønsket. Likevel leste jeg ganske mye. Noe verandavær ble det, men mest har det vært møkkavær. Jeg fikk noen dager med grillvær, men 17.mai grillet jeg på trass. Det var surt og maten ble spist inne. Har skrevet ferdig et manus, og det er jeg veldig fornøyd med. Skal jobbe videre med det, og så får vi se hva som skjer. I dag kom jeg til Rhodos, det gjør godt i en verkende kropp. Skal kose meg her en uke, slappe av, treffe en gammel venn, lese og jobbe litt med manuset. Så over til oppsummeringen av leste bøker og annet: 

Grillmesteren. Stolt av min nye lille grill Elli, som passer fint på verandaen. Innvier den med min yngste sønn. Så mye mat spiser jeg tross alt ikke alene;)

Atlas - historien om Pa Salt av Harry Whittaker og Lucinda Riley De syv søstre #8

Endelig skal vi få vite mer om Pa Salt og hvordan det går med søstrene. Jeg har lest ferdig den åttende boka i serien De syv søstre, og må si at dette bare var fabelaktig! Storslagent og mektig!  Rørende og interessant. Jeg likte serien veldig godt, elsket hele konseptet basert på den greske mytologien, Pleiadene, de syv søstre, samt reisene til alle verdens hjørner som var knyttet til søstrenes fødested eller slektshistorie. I Atlas- blir alle løse tråder knyttet sammen. Et storverk er fullført, etter at forfatter Lucinda Riley er død. Og det har sønnen Harry Whittaker æren for. Bedre tror jeg ikke dette kunne gjøres!

Den siste olje av Lene Lauritsen Kjølner. Olivia #9

Lene Lauritsen Kjøler har utviklet en særegen krimserie her til lands. Bøkene om privatdetektiv Olivia Henriksen har fått en stor fanskare, men selv inkludert. Alltid spennende å sette seg til med en ny Olivia-bok. Nå er nr 9 ute. Litt av en bragd, og særlig fordi de fleste bøkene er gitt ut indie. Sant nok var de første utgitt på vanlige forlag, noe som har gitt forfatteren et solid fundament å fortsette fra. Men jobben med å gjøre alt selv det som et forlag vanligvis gjør, er formidabel. Likevel er Lauritsen svært produktiv med en Olivia-bok i året, samt et par andre serier om Petra Petterson blant annet, men de er ikke krim. Og lanseringer i utlandet har hun også, blant annet Sverige. Det er bare å ta av seg hatten for det. Over til Olivia, falt Den siste olje i smak? Les mer under bildet, så får du svar.

Winterferie av Janne S. Drangsholt. En anbefaling!

Jeg har lest et par bøker i serien om Ingrid Winther før, og likte dem veldig godt. Nå er forfatteren ute med den fjerde boka om den distre og lettere mistilpassede professoren i engelsk litteratur ;Ingrid Winther . Ingrid går inn i en krise, litt for mye skjer på en gang, både på jobben, i nabolaget og familien. Det blir det herlig komikk av.

En skygge på min grav av Ingrid Berglund . Oda Krogh #2

Etter å ha lest første bok i serien; Den svarte svanen , som jeg likte veldig godt, gledet jeg meg til bok 2 i serien med det umake radarparet Oda og Reidar. Begge skadeskutt av en vanskelig oppvekst på hvert sitt vis. Jeg hadde rukket å lese litt mer lunkne anmeldelser til denne boka, så jeg ble jo ekstra spent på grunn av det. Så spørs det hva det er man liker med en bok, da. For meg ble dette i alle fall en like bra leseopplevelse som Den svarte svanen. Annerledes, ja, men det synes jeg er en styrke.

Hitra av Samuel Bjørk . Utrolig spennende og god krim

 Samuel Bjørk slo gjennom med et brak med kriminalromanen Det henger en engel i skogen alene, som ble oversatt til 35 land. Den gangen visste ingen hvem som gjemte seg bak pseudonymet Samuel Bjørk. Det tok et par bøker før han lettet på sløret. Samuel Bjørk heter egentlig Frode Sander Øien, er fra Trondheim og var musiker før han debutert som forfatter. Musiker er han fortsatt så vidt jeg vet. Hans nye bok, på et nytt forlag, denne gangen Bonnier, har fått navnet Hitra.  Tittelen viser til øya Hitra ute i havgapet til Trondheimsfjorden, der hele handlingen foregår. Genialt. Hvorfor ha en mer innfløkt tittel når Hitra er så fint? Boka er også veldig spennende, en av de beste, kanskje den beste av Bjørk sine krimromaner. I alle fall mindre makaber enn de første, og det synes jeg ikke er noen ulempe.

Glasgow Kiss av Roar Ræstad. Herlig feelgood for både menn og kvinner

 Mange forbinder nok Roar Ræstads bøker med krim. Han har skrevet fire gode historiske kriminalromaner, og en thriller sammen med en annen. (Mørk arv, også fra krigen). Nå har han nettopp kommet ut med en helt annen type roman som han deltok på Feelgoodfestivalen i Oslo med i forrige uke. Hva man forbinder med feelgood kan sikkert være så ymse, men at dette er er en velskrevet, fengende og lun underholdningsroman med mening, tror jeg mange vil være enige i.

Boklansering av Glasgow Kiss av Roar Ræstad på Macbeth whisky & aquavitbar 3.mai 2023

 Jeg har i kveld vært på en kjempekoselig feelgood lansering av Roar Ræstad sin siste roman Glasgow Kiss. Jeg har lagt ut bilder på instagram og facebook, men det er så kjekt å ha det i bloggen også. Som Randi og meg snakket om i kveld, i bloggen kan vi gå tilbake og huske,  via arkivet. Reading-Randi og meg har vært på mange boklanseringer, boktreff og bokmøter sammen, i tillegg til fotovandringer og reiser til Cuba, Madeira og Gran Canaria. Hun er også tidligere kollega av Roar Ræstad fra Strinda videregående skole. Vi mimret litt før det startet, om alle de lanseringene vi har vært på med Roar og Jan Boris Stene. Det Roar har gjort nå, er derimot noe helt annet enn historisk krim.

Hanne Gellein, Roars kollega og krimforfatter på samme forlag, har æren av å bokbade ham med sine  underfundige spørsmål. Tidligere, på Krimfestivalen i Trondheim, har Roar intervjuet henne. Så nå får han igjen;)