3 diktsamlinger jeg likte. Nye bøker fra Margaret Solberg , Benedicte Rydland Hareide og Monica Evaldsdatter Dahlskjær. Fine julegavetips til deg selv eller en annen.

 Jeg synes søndager gir den ekstra roen til å lese dikt. De tre nye diktsamlingene jeg ønsker å presentere, har jeg lest noen søndags formiddager. Alle er utgitt nå i år. Jeg har lest flere diktamlinger av Margaret Solberg før, samt en av Benedicte Rydland Hareide. Monica Evaldsdatter Dahlskjær er debutant. Diktene er veldig forskjellige , men gode og fine å lese på hvert sitt vis. Noe for en hver smak kan man si. 

Fine julegavetips til deg selv, eller noen andre. Er du som meg, kjøper du dikt helst til deg selv til jul:)

* Alle bøkene er leseeksemplar fått av forlag eller forfattere* 

Jeg starter med den jeg leste sist, som er Monica Evaldsdatter Dahlskjær sin fine diktsamling; Stemninger, 72 s

Denne fikk jeg i går da jeg besøkte Forfatternes julemarked på Trondheim folkebibliotek, der jeg hilste på forfatteren og han som driver Stiora forlag, Frode Håkonsen, som boka ble gitt ut på. Til orientering, så er også Monica med i en skrivegruppe som vi kaller Bokstøttene, som jeg også deltar i. Jeg har imidlertid ikke truffet henne før i går, og vi kjenner ikke hverandre, kun fra gruppechat på messenger. Sånn sett er jeg kanskje ikke helt habil, men jeg mener dette er en diktsamling det er viktig at folk kjenner til, og derfor skriver jeg om den. Jeg liker også å løfte frem debutanter som har skrevet bøker jeg liker. 

Monica har skrevet dikt i en årrekke, og hun liker også å fotografere. Hun har samlet en del av sine dikt og bilder i denne lille boka, som har fått en lekker design. Det er en blanding av korte og lengre dikt. Noen er på nynorsk, men de fleste er på bokmål. Noen er på rim, andre ikke. Noen har en blanding av tradisjonelle rim og brutt rytme, syntaks (fra modernismen) . De kan det kreve mer av meg å lese, fordi jeg må skifte rytme når jeg leser. Da må jeg lese dem et par eller flere ganger til jeg finner rytmen. Men det er meg, slik jeg leser, andre kan lese på en annen måte. Dette er uansett ikke vanskelige dikt å lese. Innholdsmessig handler de om kjærlighet, hverdagssituasjoner, identitet, tap, sår man har fått i livet og heling med mer. De enkle, men stemningsfulle bildene er fine å se på. Diktene kan stå seg like godt uten dem, synes jeg, men begge deler er fint det og. På denne måten kan boka fungere som en liten coffe-tablebok man kan sitte å bla i eller ta frem når som helst. Noen dikt kan også fungere fint som bruksdikt i spesielle anledninger. 

Et eksempel: 

LYKKE

vet du

jeg blir så levende

lykkelig

av å våkne

til solskinn

Tenk

å bli så glad

på en helt vanlig dag

Av sommervind

Av behagelig duft

fea en nyutsprunget blomst

Av kjærlighet

Av deg

Et dikt som berørte meg sterkt var Barnet: 

Dette er et av de diktene med delvis brutt rytme, men det er uansett sterkt å lese. Det har en spesiell stemning, inspirert fra en drøm. Versene på rim fungerer veldig bra.

Utdrag:

Jeg drømte så levende i natt

Klare bilder kunne jeg se

Det var en jeg måtte redde

Noe det hastet med

Så raskt mine ben kunne løpe

Prøvde jeg å finne frem

Et spedbarn lå gjenglemt alene

uten mye tid igjen

Hvem kunne glemme dette barnet?

Hvordan kunne noen gjøre det?

Hvorfor fant jeg ikke veien,

Hvordan kunne jeg ikke se?

Mitt barndomshjem

var målet

Langt om lenge, fant jeg frem

Gjennom et vindu så jeg den lille

Alene i et rom mørkt og kaldt

illskrek av hennes lungers kraft

Iskald, våt

Til slutt fikk jeg opp døra

Fant frem til riktig rom

Foran meg lå den lille

Alene, uten noen som kom

......

(det er 7 vers til)

For meg er dette er ganske tydelig dikt, selv om det tilsynelatende er fra en drøm. Om det virkelig er det, eller om det er brukt som et virkemiddel, har ikke noe å si. Symbolikken er likevel allmengyldig. Mange kan i voksen alder miste, eller glemme barnet i seg, og må gå en vei for å forstå hva som må leges eller hentes tilbake. 

Det er fristende å sitere flere dikt, men jeg må begrense meg. Jeg lar likevel Dahlskjær få litt ekstra plass her, siden hun er debutant.

Et annet eksempel jeg vil ta frem, er et kort dikt på nynorsk. Av en eller annen grunn klinger nynorske dikt bedre enn de på bokmål. Det gjelder generelt, ikke spesielt i denne boka. Nynorsk er nok et mer poetisk språk.

EG ER KLAR

Eg har alt som trengs no

Tjukt sterkt reip for feste

Gode reiskap for pløying

Du kan berre komma

Jorda skal me dyrka saman

Fint, ikke sant?

Monica , f. 1965, er fra Nordland, men bor på Stjørdal i Trøndelag sammen med mannen sin. Hun er utdannet førskolelærer, men har også bakgrunn fra alternativbransjen hvor hun har tatt mange kurs. Hun driver eget firma der hun yter sine tjenester med å holde kurs  kurs og å hjelpe andre. Hjemmesiden her. Hun har også tatt en del skrivekurs , blant annet noen av Forfatterskolen_Norge sine kurs. Flere  av diktene i denne samlingen er tidligere publisert i antologier, diktforum, samt diktkonkurranser.

Diktlesestund på søndag

Eg vel meg et sidespor av Benedicte Rydland Hareide, 58 s

Lyrikkforlaget 2023

Leseeksemplar fått av forfatteren

Jeg leste Hareides første diktsamling tidligere, som jeg likte veldig godt. Jeg likte spesielt godt hvordan hun malte naturen i ord. Da jeg fikk spørsmål om jeg ville lese hennes nye, takket jeg ja uten å nøle. Den forrige som heter Mjuk som pannacotta , fikk jeg dessverre ikke blogget om . Men jeg skrev noen ord på instagram, og her ,  Det var en travel vinter og vår, og ikke tid til så mye blogging. Jeg nevner også nå at den boka er verdt å få med seg.

Jeg var derfor veldig spent på hennes nye bok; Eg vel meg et sidespor, som kom i posten for noen få uker siden. 

Forlaget skriver dette om boka:

Om det å gå vidare etter sorg. Om det å kjenne seg verdlaus, utanfor, hjelpelaus, for så å ta eit opprør og stå opp for seg sjølv, for til slutt å våge å velje sitt eige sidespor. Naturen, musikken, nye tankar og andre menneske vert hjelparar på vegen mot sjølvkjensle og livsmot.
Dikta er nære og personlege og ligg ein stad mellom poesi og prosa.

Som i den andre, er det også vemod og savn i disse diktene. Og kanskje mer tydelig; sorg, i alle fall slik jeg husker det. Om å gå videre, etter å mistet sin mann på sjøen, han som ble slukt av havet. Diktene er skrevet i grenseland mellom poesi og prosa, det er en slags dikthistorie, med lengre tekster, men med vers som i dikt. Det jeg liker veldig godt også her, er naturskildringene. Hareide har en egen og nydelig stil, som jeg liker veldig godt å lese, med fin rytme og flyt. Det krever kanskje mer av leseren, men ikke mer enn at man setter seg i rett modus og lar ord og setninger synke inn, å greier å ta det inn, dette vemodet, savnet, sorgen, naturens skiftninger. Dette er dikt som tåler å leses flere ganger. Det blir de bare bedre av. 

Utdrag:

Eg veit eg har skuffa deg

Eg veit kva du drøymde då vi trefte kvarandre

den sommaren for lenge sidan.

Då blomane blømde på alle markane

og elvene rann i elleville rus ned fjellsidene.

Det var berre sol dag etter dag, sjøl om regnet glitra så fint,

og du og eg var alt vi kunne være. (s20) 

...... 

Vil du lese mer om forfatter og bøkene hennes, finner du det her

Benedicte Rydland Hareide, f.1963, er fra Tromsø, men har bodd flere steder i Norge. Nå er hun bosatt i Alta. Hun er gift og har to voksne barn. Hun har tidligere jobbet som lærer i videregående skole.

Margaret Solberg: Nattbilder, lys , 64 s

Liv forlag 2023

Leseeksemplar

Jeg har lest flere diktsamlinger av Margaret Solberg. De har et rikt bildespråk og en nydelig lyrisk tone. De kjennetegnes også av at hun har reist mye i utsatte områder og har et sterkt engasjement for hvordan mennesker lever i krigsområder, på flukt, og med bærere av traumer. Så også med hennes siste diktsamling Nattbilder, lys, som er skremmende aktuell. De krigsbildene hun tegner opp kan være i Ukraina, eller Midt-Østen eller hvor som helst. Mest nærliggende for meg nå, var å lese de med blikk på det som skjer i Midt-Østen på Gazastripen. 

La deler av baksideteksten, fra diktsamlingen tale for seg:

Partiturene brant. Instrumentene.  Himmelen brant og lengselen.  Savnet vi kunne spille, bevege  og løfte hele folkets sorg gjennom.  Hevnen hamret inn i kaotiske tonerekker.  Hendene våre er forbrente,  stive eller lammet.  Vi memorerer, lytter samme verk samtidig.  Applausen tar ikke slutt blant oss.  Setningene er ufullførte.  ...

Boka er en hyllest til de som står opp for sin identitet og verdighet. Sin nasjon. 

Det kan gjøre vondt å lese disse diktene, noen er hjerteskjærende, men poesien kan gi en annen forståelse enn når man ser grusomme TV-bilder. Det blir en annen nærhet, kan gi en annen ettertanke, enn TV-bilder som best er egnet til sjokkartet handlingslammelse. Det værste er å lese om barna. Alle barna, de er mange. 

Margaret Solberg skriver i det vedlagte kortet til meg, at hun håper jeg som leser også finner noe godt i boka, på tross av alvorlig tema. Vel, det må jeg faktisk lete litt etter. Da handler det mest om samhold mellom folk, og håpet de har, samt en overlevelseevne hinsides en annen verden. Og at krigen en dag tar slutt, som i det siste verset av boka. 

Her er noen smakebiter, utdrag fra dikt med mange vers og deler. :

Strekkene av håp

mellom skyer

og bunnen av havet.

Han som faller fra store høyder.

Hun som ligger druknet i tangen.

De har begge vært i strekkene. (s.19)

...

Noen kvinner bærer fletter sirlig festet

til hodebunnen.

Selv i krigen opprettholdes normalitet.

Ekstraordinære håp og henvendelser. (s. 26) 

..

En liten gutt holder en smadret lekebil

i hendene. Gråter.

Fuglene er forsvunnet

helt ut i horisonten. (s.35)

..

Barn klamrer seg til kosedyr de fikk ta med.

Stirrer ut i ingenting. (s36) 

..

I morgen er krigen ove.

En fugle fløy over blokkene her

med en vimpel festet til kroppen

med teksten

I morgen er krigen over. (s.37)

..

La meg stoppe der. Dette er heftige dikt, så det gjør godt å avslutte med noe mer håpefullt. Ja, krigen er over en dag. La oss håpe den tar slutt i morgen uansett hvor den er. Nå skulle jeg gjerne tegnet en freddsdue her. Lat som du ser den:) 

Andre diktsamlinger av Solberg jeg har blogget om:

Nedlukket engel og Liljene kommer