torsdag 10. oktober 2019

Koke bjørn av Mikael Niemi

Koke Bjørn har fått unisont gode anmeldelser. Det førte til at også jeg måtte lese den etterhvert. Man kan jo ikke gå glipp av en særdeles god bok? I utgangspunktet lar jeg meg ikke så lett friste av bøker med handling fra 1800-tallet med bygdemiljø, men har var det så mange andre rare og spesiell ingredienser. La meg si det med en gang; også jeg likte boka på tross av noen små innvendinger.



Så mange har skrevet lange og grundige anmeldelser av Koke Bjørn, så jeg skal prøve å være kort, og henviser til at dere leser de fine blogg- og avisanmeldelsene som jeg har linket til under.

Romanen starter sommeren 1958 i bygda Kengi langt oppe i nord-Sverige. Prosten Lars Levi Læstadius`åndelige vekkelse treffer samer og andre beboere med stor kraft. Vi blir vitne til at frelsen tar tak i menigheten med fysiske skjelvinger og høylytte stønn og utrop.  Jussi, er samegutten, som prosten finner utsultet og skitten i ei grøft. Han tar til seg denne arme guttungen og lærer han etterhvert å skrive og lese.
Det skjer en forsvinning i bygda, ei ungjente er savnet. Hun blir funnet i ei myr, drept. Lensmannen og hans betjent mener hun har blitt utsatt for en slagbjørn og hele bygda går manngard for å få dusøren som blir utlovet. Prosten tror jenta har vært utsatt for noe annet, at andre mørke krefter er løs i bygda. Han tror ikke på slagbjørnteorien. Sammen med Jussi, som han stiller de riktige spørsmålene til og dermed lærer opp, opererer de som to detektiver ala Sherlock Holmes og Wattson.
Det skjer flere fæle ting i bygda og det er fornøyelig å lese hvordan prosten og Jussi går til verks for å finne forbryterne. Å prøve å legge frem noen av sine teorier til lensmannen er derimot helt fåfengt.

Vi får et solid innblikk i bygdekulturen i dette samfunnet på denne tiden langt mot nord, mens Kautokeino-opprøret foregår på andre siden grensen.  Det er fattigdom og elendighet, satan og helvete, himmel og blomster, blod og vold, drukkenskap på lokalet og mannfolk som tar for seg. Det er mishandling av utstøtte, som Jussi, hittebarnet, som svært få vil ha med å gjøre. Vi blir også delaktige i Prostens historie om tap av barn, om Jussis tragiske oppvekst med alkoholiserte foreldre og mora som var slem som en utyske. Jussi er en stakkars traumatisert gutt som får en god omsorg hos prosten og kona, hvor han lærer å lese og finne glede i bøkene. Det er flere fine samtaler mellom prosten og Jussi om bøker. Prosten  er også en ivrig botaniker og samler planter til herbariet sitt. Fint krydder til den ellers elendige historien. Ja, for det er mye elendighet, og det er mye ekkelt å lese om, skildringer av vold, av situasjoner med kroppsvæsker og ting jeg ikke liker å lese om når jeg spiser. Advarsel: Er du følsom for slikt, ikke spis når du leser denne boka.
Samtidig er det veldig realistisk skildret, og språket er aldeles nydelig med formuleringer og skildringer av miljø, karakterer og situasjoner som gjør romanen særdeles levende.
Positivt er det at historien bygger på faktiske hendelser, og at Læstadius var en virkelig person. Forfatteren selv vokste opp i Pajala i Nord-Sverige der han fortsatt bor.


Noen andre bloggere:
Solgunn sitt (anmeldt også i Altaposten), Tine, Reading-Randi, BokbloggBerit, Steinars bok- og matblogg, MedBokogPalett, Kleppanrova


Aviser/TV:
VG- terningkast 6. Sitat: Slik blir «Koke bjørn» en bok som kan leses på flere plan: Både som en ren spenningsroman, som en litterær studie i menneskets ondskap og moralske forfall eller som en idéroman der lesningens under er et hovedmotiv. Som Jussi sier til presten et sted: «Men hvis bibliotekene finnes. Trenger vi da kirkene?»

NRK

(Mer finner du bak diverse betalingsmurer....)


Mikael Niemi: Koke bjørn, 446 s
Forlaget Oktober 2019
Leseeksemplar mottatt av forlaget

12 kommentarer:

  1. Ja, så ble det til at du leste denne tross mye rått og skummelt. Takk for linking. (Linker tilbake)- Du fikk jo mye ut av denne romanen, og jeg ser du ble mer "påvirket" av grusomhetene enn jeg gjorde - prøvde å legge minst mulig vekt på det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg synes jo boka var bra som sådan, absolutt. Men sensitiv på slike ekle ting, det er jeg. Skummel synes jeg derimot ikke boka var..

      Slett
  2. Tror Randi og jeg tåler mer grusomheter enn deg Anita :) Flott omtale, kjekt at du leser selv om boken er blitt en popis

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, dere er nok mindre sensitive slik. Synes ikke graving av hud og kjøtt på hjerneskaller, oppkast og obduksjoner er noe særlig å lese om..
      Men bortsett fra alt det, så var jo boka veldig god den. Særlig var det mye frodig språk som jeg humret over..

      Slett
  3. Dette var en av bøkene jeg såvidt begynte på i sommer men som jeg lå fra meg igjen- det er nok meg og ikke boken(bøkene) for jeg sliter ennå med at jeg ikke klarer å lese bøker ferdig, men heller begynner på nye bøker i stedet.

    Jeg fikk lydfil også samt at jeg har papirboken så jeg skal ta fatt igjen om ikke så lenge.

    Jeg vet ikke helt hvordan jeg kommer til å reagere på " graving av hud og kjøtt på hjerneskaller" vet jeg ikke. Men husker jeg så en serie som het "Bones" og et var det mye slikt så jeg tror de sekvensene skal gå bra.

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne er absolutt verdt å få med seg, den har så mye ved seg.
      Det med skallene er ekkelt. De gjorde det med et bjørnehode, derav navnet på boka, antar jeg- og noe i videreført betydning kanskje.
      Men det var også noen forskere som ville forske på lapp-skaller og der ble også metoden brukt-- ekkelt.
      Kanskje du tåler slikt mer enn meg..

      Slett
  4. Jeg har hatt Koke Bjørn i kø siden Tine skrev så flott om den. Og så har jeg glemt den. Så bra med påminnelsen fra deg i dag.
    Jeg elsker gørr og hodekoking :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, da vil du kose deg med denne. Her er det stort og smått gørr jevnt fordelt gjennom boka.:)

      Slett
  5. Da jeg leste om denne boken tidligere i år ble jeg nysgjerrig, og ble ikke mindre interessert nå :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra Birthe.:) Spent på hva du synes.

      Slett
  6. Jeg ser jeg bare har lest Knølhølet av Niemi tidligere, men den gav jeg til gjengjeld en 4'er på GR. Har også lest masse OM denne boka så langt, men ikke kommet dit at jeg har lånt meg den ennå. Litt for lang TBR-liste akkurat nå, men jeg kommer nok rundt til denne også. Jeg er ikke så veldig hårsår på innhold, så den burde gå helt fint. Fin søndag til deg, Anita. Jeg strikker og lytter til sci-fi på øret idag. Tomt hus, herlig :)

    SvarSlett
    Svar
    1. De TBR-listene er alt for lange her også.. sånn blir det vel når man følger med og er lidenskaplig bokoman.;)
      Tipper du kan like denne, Marianne. Også "Herfra til Hiroshima" som er den siste boka jeg har omtalt.. Det er litt Erlend Loe over den, littegrann, litt Marit Eikemo, og litt av hvert.
      Takk og god søndag til deg også.:) Nå leser jeg Solstad om sære Bjørn Hansen, og skal straks på kino og se Joker..

      Slett