Hjemmekontoret av diverse forfattere. Red.: Lars Saabye Christensen. Fornøyelig lesing.

 Jeg har lest en fornøyelig tekstsamling skrevet av diverse norske erfarne og dyktige forfattere som handler om hjemmekontoret. Mange av oss ble belemret med hjemmekontor under pandemien. Noen av oss likte det, andre ikke. Det skapte i alle fall nye utfordringer på en eller annen måte. Forfattere har alltid hatt hjemmekontor. Et lite utvalg har muligens leid seg plass i et kontorfelleskap, men ingen av de som skriver om hjemmekontoret i denne boka. Her øser de av sine erfaringer, personlig og morsomt, om hjemmekontor hjemme og ute, på reise med mer.

Litteraturfestival på Lillehammer. Rapport dag 2. Fredag 28.mai 2021. Sol , klassikere , dikt og travelt.

 Fredag var det masse som sto på programmet og valgets kval kommer da lett snikende. Jeg hadde bestilt fem billetter på forhånd og det gjorde det enklere. (selv om knapp tid mellom noe gjorde at jeg kuttet ut et). Dagens høydepunkt var absolutt Janne S Drangsholts fyrverkeri av et foredrag om 66 klassikere pluss nordisk, samt Theres G Eides tegning på direkten. Vigdis Hjorths samtale med Bernard Ellefsen om nordiske mestere var også et flott arrangement. Hun er også et fyrverkeri. To fyrverkeri på en dag er kanskje nok, og sammen med dem ga godværet en fantastisk ramme på dagen. Her er noen snapshots:

Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen av Dag Solstad

Jeg får nesten prestasjonsangst når jeg tenker på at jeg skrive noe litt vettugt om denne boka, som har fått så mange knakende gode, kunnskapsrike og reflekterte anmeldelser. Ikke kan jeg så mye om Dag Solstads forfatterskap heller (har kun lest denne serien, samt 16.06.41- samt en bok om ham og mange artikler her og der oppgjennom årene) . Så jeg må tenke meg om, og senke skuldrene, terskelen. At trilogien og historien om Bjørn Hansen er over, er i alle fall sant. Såfremt det ikke skjer et mirakel, Med så mange absurde krumspring som Solstad finner på, så kan jo hva som helst skje. Skjønt jeg tror vi er ferdige med Bjørn Hansen. Hvis ikke historien føres videre av sønn og sønnesønn?

Ellevte roman, bok atten/17.roman av Dag Solstad

Siden jeg fikk så lyst til å lese Dag Solstads siste roman om Bjørn Hansen, Norges mest vanlige navn, så måtte jeg skynde meg å lese de to frøste bøkene i serien også. Jeg kjøpte en pocket med to-i-en, det var veldig greit. Skriften var også i lesbar størrelse. Takk til forlaget for det, ikke alle pocket-utgivelser er like lese-vennlige for oss med svekket gammelmanns-syn. Vel, nok om det. Jeg trenger ikke utbrodere alt som faller meg inn, slik som Bjørn Hansen har en hang til gjøre, i Solstads penn. Eller er det Solstad som har denne hangen, det er nok helst det.

Bøker om Berlin 1: 16.07.41 av Dag Solstad

Jeg har nettopp vært i Berlin. Jeg hadde med meg denne boka, som handler om at Dag Solstad vandrer rundt i Berlin snart 60 år gammel. Det samme som meg, faktisk, men jeg var ikke der i flere måneder, kun fire dager. Det var fornøyelig lesing fordi jeg kjente igjen flere av stedene. Jeg var et par ganger i bydelen han bodde i, blant annet.

I 2009 ble 16.07.41 kåret til en av tiårets ti beste norske romaner i VG.

Litteraturfestivalen på Lillehammer - 17 (2) Fredag

Fredag sto jeg opp senere enn jeg hadde planlagt. Hadde sovet dårlig, var sliten og ikke helt i vater. Best da å ta det med ro. Å presse seg til å fly på mest mulig arrangement kommer det ikke noe godt ut av, og hodet vil ikke greie å henge med likevel. Bedre da å være fokusert om det jeg går på.
Det ble noen veldig gode arrangement i går, Vigdis Hjorth, Morgenbladsalongen, Veien hjem.  Noe ble avlyst, noe kom jeg ikke inn på, men poesislamen i festsalen på Banknatta reddet mye. Her er noen glimt:

 Vigdis Hjorth gjennom tretti år på Biblioteket. 

Biografilesesirkel: Dag Solstad Uskrevne memoarer av Alf van der Hagen

Moshonista innførte biografiuke denne gangen, siden nesten ingen greide fristen til den 15.august. Ikke så rart, med ferie bak og godvær etc.  Fint for meg også, fordi jeg nettopp var ferdig med tre ukers travel ferie sist søndag. Boka om Dag Solstad var så tung at den orket jeg ikke dra med til Hellas. Men den var med til Lofoten uka før det, det var så vidt at jeg rakk å starte på den da, for å legge den på vent. Etter å ha lest Alf van der Hagens bok etter samme oppskrift om Kjell Askildsen, hadde jeg forventinger til denne. Men jeg synes denne var tyngre å lese. Det kan ha med feriemodus, mye reising og jobbstart gå gjøre, eller det kan handle om boka og intervjuobjektet himself.