Jeg har lest sommerens snakkis Yesteryear. Snakkis ifølge forlaget og SoMe. Og appellerer ikke romaner om influensere og SoMe, ispedd politikk og trender i tiden, nettopp til oss som er aktive på SoMe og blogger? Jo, det burde det være. Og det var det når det gjaldt meg. Først tenkte jeg at tematikken i denne boka ikke interesserte meg. Tradwifes- jo, jeg har fått med meg trenden, hvis det er noen trend, antagelig større i USA enn her. Men syntes jeg det var interessant nok til å lese en roman om? Men da jeg leste nærmere på baksidetektsen og en anmeldelse så jeg at denne boka har mye mer å by på. Så derfor ble den lest, og konklusjonen er at det er en god roman, aktuell, tankevekkende og snertent skrevet. Les mer under bildet:
Forlaget om boka:
Yesteryearer boken som har tatt verden med storm. Det er en underholdende og tankevekkende roman om fasader, tradisjoner, sosiale medier og livet som kvinne og mor i vår tid. Med mørk humor, skarp satire og et spennende mysterium tar Caro Claire Burke leseren med inn i noen av samfunnets mørkeste og villeste deler.
Hva skjer når en tradwife-influenser plutselig våkner opp i 1855?
Natalie er perfekt. Hun lever som tradwife på en idyllisk gård med vakre barn og en superkjekk ektemann. Hun er kvinnen alle mødre og koner skulle ønske de var. Livet sitt deler hun med millioner av følgere på sosiale medier, uten å avsløre teamet av barnepiker, produsenter og assistenter som bistår bak kamera.
Men det perfekte livet til Natalie tar slutt når hun en morgen våkner opp i en mørk og fremmed verden. Barna er skitne, huset har ikke strøm, og mannen hennes jobber faktisk i åkeren. Har hun blitt sendt tilbake i tid? Blir hun testet av Gud? Eller er det hele bare en spøk som har gått altfor langt?
Boken har gått rett til topps på bestselgerlistene både i USA og Storbritannia. Rettighetene er solgt til over 20 land, og en filmatisering er på trappene, med Anne Hathaway som produsent og hovedrolleinnehaver.
Jeg går rett på sak når det gjelder vurdering av Yesteryear.
Jeg likte som sagt innledningsvis boka, og synes den var god, fascinerende og originalt komponert.
Men også tankevekkende når det gjelder tematikken superinfluensere og hvordan livet til Natalie utvikler seg. Natalie er enormt målbevisst som tradwise-influenser og styrer kjæresten som hun skal gifte seg med inn i et passende spor både for seg selv, bedriften og svigerfar, som er en kjent ambisiøs og rik politiker som satser på å vinne neste valg. Natalie oppdager at Caleb, hennes mann er en mild, ryggløs dott uten driv og ambisjoner. Svigerfar Doug har gitt opp å få han i en jobb og overlater til hans nygifte kone å få skikk på han. Caleb viser talent , glede og omsorg for å passe barna som de etterhvert får, noe som gjør Natalie enda mer frustrert. Særlig når han kommer og sier at han har funnet det han vil gjøre, og det er å bli lærer. Han vil jobbe med barn. Men det passer ikke inn i Natalies idylliserte bilde av en perfekt familie med hjemmearbeidende kone som lager mat fra bunnen av . Han må være mer mann. Så kommer ideen om gårdsbruk. Natalie finner en gård langt ute på landsbygda i Idaho som hun foreslår for Caleb at de kan kjøpe, og at han kan bli gårdbruker. Han godtar ideen, men de har ikke penger. Natalie frir til sin svigerfar. Prisen er 5 millioner dollar, og gården krever også mye restaurering. Han skal skaffe pengene. men det er ingen tvil om at han også venter noe tilbake.
Historien bygges gradvis opp, og det tar litt tid før det blir skikkelig dramatikk, men det er interessant hele veien. En dag våkner Natalie opp på en skitten gård på 1800-tallet, og kjenner seg ikke igjen, men samtidig litt. Barna kaller henne mama, og mannen er Caleb, gamle Caleb som hun avskyr. Han er ikke mild, men slem denne utgaven av Caleb. Kapitlene der vi blir med tilbake i tid er ikke så hyppige og lange, men nok til at vi får kjenne på kontrasten av et liv på gård før og nå. Jeg tenker også at det livet Natalie fremstiller på instagram og YouTube egentlig ikke er mulig når at hun skal drive en millionbedrift som det å være en stor influenser betinger, med et harmonisk familieliv med flere barn og lage all mat fra bunn, dyrke grønnsaker selv, bake surdeigsbrød, ha hjemmeundervisning av flere barn og en mann som er ute og jobber på gården med dyr og grønnsaker hele dagen. Å bli tatt tilbake i tid, viser den grelle og ikke så idylliske siden av et slikt liv.
I andre halvdel skjer det en vending der Natalie ansetter en ung nyutdannet produsent, Shannon, som skal filme videoer hun legger ut på profilene sine, og bli enda mer profesjonell og Natalie har også ansatt flere hjelpere og barnepiker, og Caleb har ansatte med seg i gårdsdriften. Shannon er en kritisk ung dame og samarbeidet blir etterhvert krevende. Og andre ting skjer, som jeg ikke skal røpe, for herfra tar det av på en måte jeg i alle fall ikke forutså.
Yesteryear er kvikt og morsomt skrevet, overraskende og fascinerende. Skal jeg pirke på noe så er det at jeg synes noen av overgangene er litt brå. Samt at noen partier er mer langdryge. Jeg måtte noen ganger stoppe opp og sjekke, oj, hva skjedde nå, hvor er vi nå. Men ellers synes boka er god, og som debut veldig god. Den er original med flere temaer som er aktuelle spesielt i dagens USA. Tradwife-trenden i kristne miljøer spesielt, en diskusjon som også har gått her hjemme, men antagelig i mye mindre monn enn i USA. Pengesterke folk som kan kjøpe seg til og fri fra det meste av anklager og søksmål. Rike kristne politikere. Ønske om og behovet for å leve lettere, tilbake til naturen, leve sunt og rent, mer tid til barna- mye mange av oss kan ønske oss. Man kan være enige i mye av det Natalie sier og tenker. Problemet er at bak fasaden lever hun ikke det livet hun fremstiller til følgerne sine.
Jeg må også nevne at mens jeg leste boka begynte jeg å se dokumentaren
Mammabloggeren fra helvete på NRK (3 episoder- jeg har sett 2). Serie og bok har en del påfallende paralleller, så det gikk litt i surr for meg, hva var bok og hva var dokumentar, så jeg bestemte meg for å se den ferdig senere. Jeg anbefaler ikke å se serien før du leser boka, og i alle fall ikke mens. Det kan være fristende å anta at forfatteren er inspirert av dokumentaren /saken fra USA da hun begynte å skrive boka (for 5-6 år siden), men jeg har ingen holdepunkt for å si at det er tilfelle. Noen ganger skjer ting parallelt og tilfeldig, og en forfatter plukker ofte opp ideer ut fra hva som skjer i samtiden, noe fra en kollektiv bevissthet. Det tror i alle fall jeg. Men hvem vet..
Verdt å lese, og jeg anbefaler den gjerne. Dette er en bok som kan egne seg veldig godt til lesesirkler.
Terningkast 5 fra meg også.
Bok på tur med ferga Bognes-Lødingen i går. Leser innspurten.
Tine har også blogget og likt boka, terningkast 5
Pluss flere anmeldelser i aviser under betalingsmur.
Caro Claire Burke: Yesteryear, 412 s
Cappelen Damm 2026
Leseeksemplar fra forlaget
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar