Så er siste bok i serien Isfolkets forbannelse lest. Det er litt vemodig. I Månens datter møter Sol fra Isfolket. Hun er 18 år og blir tilkalt for å være en prominent persons livlege i Asker. Jeg husker ikke så godt alt om Sol fra Sagaen om isfolket, det er tross alt veldig mange år siden jeg leste serien. Og for en del år siden så jeg friluftsteatret Sol fra Isfolket i Fagernes i Valdres, men jeg kan ikke huske scener som matcher Månens datter, så dette er nok en annen historie som Hilde Susan Jægtnes har diktet. Kanskje i perioden før vi møter Sol i teaterstykket og i Sandemoes bøker, eller kun en kort periode mens hun var 18. Uansett en viktig epoke i Norges historie. Det er 1597 og Norge er underlagt Danmark. Historie og politikk er også en viktig del av denne boka. Mye er spennende totalt sett, men jeg synes ikke Månens datter er like bra som de andre to. Det er noen ville elementer som drar ned litt. Les mer under bildet.
Forlaget om boka:Tredje bok i serien Isfolkets forbannelse – en nyskrevet forløpertrilogi til Margit Sandemos Sagaen om Isfolket! Sol av Isfolket er vill og vakker. Hun trollbinder med sin utstråling og helbreder med sine trolldomskunster. Da hun får i oppdrag å være livlege for en fremtredende person på en storgård i Asker, får hun bruk for alle sine evner. Hun vikles inn i et drama der heftig erotikk og farlig magi er høyst til stede. Sol vet hva hun kan utrette, men hun må samtidig passe på å kontrollere seg selv – og nettopp det er så inderlig vanskelig.
Jeg synes det tok sin tid før det ble noe særlig spennende i denne boka. Det er interessant å følge Sol som livlege på gården Sem, hvordan hun tilpasser seg et helt nytt miljø med prominente personer og andre tjenestejenter som henne selv. Særlig er det ei jente som heter Agnes, som hun merker har krefter som henne selv som viser seg å være noe utfordrende. Sol gjør en god jobb for den prominente herren, som viser seg å være kongen av Danmark. Intriger og maktkamper følger og vi blir innviet i en historisk viktig epoke i Norge som på dette tidspunktet er i union med Danmark. Akkurat denne politiske tematikken er litt langdryg til tider. Jeg er mer interessert i de menneskelige sidene, Sol, folket på gården, og det som skjer med dem. Sol har forelsket seg i en unggutt, kalt Lapsen, en stallkar som er sønn på en nabogård, og er ganske besatt på å få han etter å ha blitt god venn med han. Sol er generelt glad i mannfolk og fantaserer om hvordan hun skal få dem i høyet og hva de skal gjøre der. Hun kan også gå litt for langt i å ville bruke sine heksekunster, noe hun erfarer at hun må være litt forsiktig med på denne tiden da hekseprosessene har sitt inntog i Europa.
Det som drar litt ned for meg er en historie litt lenger uti boka som blir for vill rett og slett. Sol blir innviet i mørke krefter som hun dras mot og blir med et par karer i en orgie i en rus av noe slag. Det minner meg om det jeg har lest om dionysiske ritualer. Det som skjer er blant annet at Maria Magdalena blir gjenfødt gjennom en av de andre jentene, og det er betingelser for at dette skal skje. Sol blir dratt inn i et farlig spill, og hvordan det ender skal jeg ikke røpe, men at det er heftige og ville greier, er sikkert. Litt over the top for meg dette, men ok.
Bortsett fra det, så har jeg likt å lese serien og skulle gjerne lest mer om Sol, Tengel og Isfolket. Kanskje jeg må gjenlese Sandemoes bøker? Isfolkets forbannelse slik Hilde Susan Jægtnes har diktet det frem stopper her, såfremt hun ikke har mer på lager. Det er lov å håpe.
Andre bøker i serien:
Hilde Susan Jægtnes: Månens datter, 430 sider
VB-forlaget 2026
Leseeksemplar fra forlaget
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar