torsdag 14. mars 2024

Solens sønn av Hilde Susan Jægtnes. Forløper til Sagaen om Isfolket, inspirert av Margit Sandemo.

 Da jeg så at det skulle komme en ny roman om Isfolket, inspirert av Margit Sandemos sagnomsuste serie, var jeg ganske kjapp til å takke ja til boka. Dette måtte jeg få med meg. Jeg var en en mange som var stor fan av serien den gang den ble utgitt. Spenning, magi, mystikk, romantikk, hekser og demoner; hva mer kunne man ønske seg. Å lese en bok som følger i Sandemos fotspor så mange år etter, kan slå ut begge veier. Blir det for dumt? Greier forfatteren å skape den samme magien som jeg opplevde den gangen, for flere tiår siden? Vel, det skal du snart få vite.


Forlaget om boka:

Nyskrevet forløper til Margit Sandemos fantastiske serie, Sagaen om Isfolket. Hanna er en av Isfolkets mest myteomspunne og fryktede skikkelser. Hvordan ble hun slik? Som en av slektens rammede er Hanna født med fysiske særtrekk og spesielle evner. Hun er vrang og hissig, men også vitebegjærlig og livstørst. Og så vil hun så gjerne elske og bli elsket. Da hun forelsker seg i høvdingsønnen Emil, ønsker hun mest av alt å være normal. Samtidig ankommer en fremmed fra nord. Onde ting begynner å skje, og Hanna blir dratt inn i den fremmedes uhyggelige planer. Nå må hun finne ut hvem hun vil kjempe for – og hva slags menneske hun vil være.


Sagaen om isfolket har blitt lest av millioner. Nå har Hilde Susan Jægtnes skrevet en frittstående forløper til Margit Sandemos populære serie.



Vi blir raskt kjent med Hanna, ungjenta som er rammet av slektens forbannelse. Hanna er etterkommer av Tengel den onde. Hun er 18 år og en stri jente, som leker seg med magi, og lager urtemedisin for å hjelpe andre.  Hun vil bli dyktig i faget. Hun har også kjent seg annerledes i mange år og merket i økende grad at hun blir sett på som rar, spesiell, skremmende. Også hennes mor og far skjemmes av henne til tider, de greier ikke helt å hanskes med henne. Høvdingssønnen Emil har et godt øye til henne, og hun til ham, men hun har ikke selvtillit til å tro at det noen gang kan bli noe mellom dem. Hun føler seg stygg og så har hun denne forbannelsen, som gjør at mange ser på henne som en heks, og gir henne skylda for vonde ting som skjer. Hennes to slektninger; Tobba og Vega forstår henne, men de er mye lengre ute med sin magi , heksekunster og utstøtte tilværelse enn hun. 
Da den fremmede skridfinnen Ante`kommer til bygda, opplever hun en samhørighet og nysgjerrighet, samtidig som hun blir dratt mot noe hun ikke helt forstår. Kampen inne henne dras i flere retninger . Kan og vil hun tro på at det kan bli noe med henne og Emil, eller skal hun bli med den fremmede inn i hans verden? 

I romanen er det mer enn nok av intriger og spenning. Det er lett å lese, og jeg drives raskt videre. Mye skjer. Vi får også innblikk i de storpolitiske konfliktene på slutten av 1400-tallet. Jeg liker spenningen, magien og alt som skjer med Hanna og de rundt henne. Det er underholdende, og setter fantasien i sving. Nå er dette en roman på over 400 sider, og i et annet format enn det Margit Sandemo skrev Sagaen om Isfolket i. Den ble skrevet som serieromaner (kiosklitteratur), og kom ut flere ganger i året. Jeg mener å huske at Sandemo skrev 8 bøker i året. 
En annen ting er tiden det er skrevet i. Det var mye romantikk og erotikk også den gangen, men ikke så voldsomt som det er i Jægtnes sin roman. Jeg har nettopp lest et intervju med Sandemo fra 90-tallet. Der sa hun at hun ikke likte å skrive om sex, men forlaget ville hun skulle gjøre det. Det var sikkert noe med konseptet denne type serielitteratur forventer. 
Hos Jægntes damper det, og ganske ofte. Både i Hannas drømmer, åndereiser, men også i skildringene av det som skjer i virkeligheten, men det er mer nedtonet og realistisk. Kan de voldsomme sex-scenene i denne boka være et resultat av vår tids mye økende toleranse for slike scener? (tenker på eksponering i media, TV-reality-show med mer) . Dette er husmorporno over en lav sko. 
Vel man kan bare skumme over hvis man ikke liker det. Ellers synes jeg boka som sagt er morsom, underholdende og litt trist. Jeg blir berørt av Hannas skjebne. Romanen handler også om utenforskap, som kan overføres til lignende i dag. Hendelsene står i kø, og jeg vil ikke røpe så mye. Jeg leser gjerne neste bok i serien, som skal bli en trilogi. 

Anbefales, hvis du ønsker en underholdende lesestund med spenning og magi:)



Hilde Susan Jægtnes: Solens sønn, 429 s
Vigmostad&Bjørke 2024
Leseeksemplar fra forlaget


2 kommentarer:

  1. Mengder med dampende husmorporno? - ehm... skal tenke på det :) Fin omtale Anita, digger måten du skriver om boken på.
    Riktig god helg Anita! , her går det i Mühleisen og Nedreaas i helgen, halvveis i sistnevnte, og elsker å være tilbake i hennes univers.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe- ja, ikke noe for den pripne, men god underholdning totalt sett:)
      Takk skal du ha Tine, og god helg til deg også:) Blir mer krim her og noe sakprosa og manuslesing.
      Muhleisen er bra, Nedreaas også. Sistnevnte årevis siden jeg har lest.

      Slett