Victoria Bergmans svakhet- solid velskrevet uforutsigbar og megaspennende krim

Jeg er akkurat ferdig med trilogien om Victoria Bergmans svakhet av Jerker Eriksson og Håkan Sundquist. Et svensk krimpar som har skrevet noe av det ekleste, beste, dypeste på krimområdet, fæleste, mest spennende - jeg har lest av krim noensinne. Det som skiller denne krimtrilogien fra andre krimbøker, er at den er veldig uforutsigbar samt at den har gode og grundige karakterskildringer og psykologisk dybde. Ting henger sammen, selv om det kan virke aldeles uforståelig og vilt og kaotisk til tider. Nuvel, dere skal få en smakebit, selv om det blri sent på søndag. Noe som har seg at jeg har vært bortreist i helga på besøk hos mine foreldre.

Barsakh av Simon Stranger

Fin og sterk liten roman om båtflyktningers ferd fra Afrika til Gran Canaria, og norske Emilies møte med dem

Boka plukket jeg med meg fra en restesalgkasse for en femtilapp, og det var Gran Canaria i undertittelen som fikk meg til å gjøre det. Den gang visste jeg ikke hvem Simon Stranger var. Siden har jeg lest mange bloggere lovprise hans bøker. Omsider har jeg selv fått lest denne boka, og kryss for enda en hyllebok er satt. Det som gjorde at jeg prioriterte å lese den nå, var at jeg fikk aktualisert min interesse for flyktningtrafikken fra Afrika i båt, i forbindelse med ferie på Lanzarote sist uke. Jeg leste da i Canarijournalen at det har kommer flere båter med flyktninger til Kanariøyene i det siste.

3 kjappe: Stoner, Kråkejenta og Kjærlighet

I uka som gikk var jeg på ferie på Lanzarote, og hørte to lydbøker via Storytel, og leste en gammel liten bok jeg hadde med, samt to andre som jeg har skrevet om allerede. Jeg gikk en del turer med lydboka på øret, samt at den var ganske god å ha på fly og flybuss, og ikke minst i innsjekkingskø. Alle disse tre bøkene jeg nevner i dag, er gode bøker, og dere skal få en liten smakebit siden det er søndag.

Ildmannen av Torkil Damhaug. En forrykende intens thriller. (med smakebit)

Torkil Damhaug fikk Rivertonprisen for denne boka i 2011. Det forstår jeg. For en mer velskrudd psykologisk thriller skal man lete lenge etter.  Jeg har nå lest de fire mest kjente thrillerne av Damhaug, og mener at forfatteren befinner seg i det absolutte tetskiktet av gode spenningsforfattere her til lands, og kanskje utenlands også.

Carl Frode Tiller: Innsirkling 2

Jeg skrev om Innsirkling 1 HER. Det var bare noen tanker om boka, men det foregår mer i kommentarfeltet, noe som kan være verdt å ta med seg for den interesserte. I dag ble jeg ferdig med Innsirkling 2, som jeg skal skrive noen få ord om før jeg starter på Innsirkling 3. Den ligger og venter.

Innsirkling 1 av Carl Frode Tiller - notater

Omsider har jeg somlet meg til å lese Carl Frodes Innsirkling 1. Jeg har nr 2 på bordet, klar til å leses. Bøkene har stått for lenge i hylla, men siden nr 3 er klar i butikkene nå, og på vei til meg i posten, er timingen god. Den som venter på noe godt osv. Innsirkling er ikke nødvendigvis noen lett bok å lese, selv om det både er humor, førnøyelige scener, vonde scener, kjedelige scener, interessante oppvekstskildringer, dype filosoferinger, småbytrønderske vulgariteter og mye mer…

Sensommerdager av Joyce Maynard. En nydelig liten sommerbok.

Sensommerdager har stått i hylla mi i over et år, dessverre. Hadde jeg ant at den var så fin, hadde jeg nok lest den for lenge siden. Kanskje ante jeg det, men likevel ble den forbigått av andre mer påtrengende bøker. Nå er den i alle fall lest, og det gjorde jeg på en dag. Som strandbok og sommerbok var den kjempefin. Rørende, litt vemodig og spennende.

Natten drømmer om dagen - en smakebit og en slags omtale

Sitter og gløtter på VM-kamp mellom Costa Rica og Nederland. Ekstraomganger er i gang. Hadde vært kult om Costa Rica gikk videre sammen med Argentina og Brasil. 3 latinamerikanske land i semiinalen. Mer interessert enn fotball er jeg dog i litteratur. Mye mer interessert. Jeg har lest Ingvar Ambjørnsens Natten drømmer om dagen, og  er klar for oppfølgeren Ut av ilden. Det er ingen føljetong som sådan, men noen av karakterene dukker opp igjen. Visstnok. Det jeg har lagt merke til er at krimforfatter Alexander Irgens som Sune fant flere bøker av i hyttene han brøt seg inn i, er hovedpersonen i Ut av ilden. Kult. Jeg spekulerte virkelig på denne krimkongen Irgens som jeg aldri har hørt om, da jeg leste Natten drømmer om dagen.

3 i 1: En norsk spion, Forbrytelser og Odinsbarn

Før noe går i glemmeboka, skriver jeg et samleinnlegg over de to siste leste bøkene og en som jeg leste 1/3 av før jeg bestemte meg for å avbryte.

Frankenstein av Mary Shelley

Boka har jeg hatt i hylla lenge, samt en lydbok jeg vant av Elida for et års tid siden. Jeg har nå hovedsaklig hørt lydboka lest av Per Frisch, men også hatt stor nytte av å lese boka innmellom. Og særlig det å kunne gå tilbake og lese om igjen en del ting nå som jeg er ferdiglyttet.

En aften på Kreta

Nei, jeg er ikke der enda, men ganske snart. i løpet av uka setter jeg meg på flyet til Chania. Det blir min debut på Kreta, og andre gangen jeg drar til Hellas. Som en forberedelse tok jeg frem Victoria Hislops  lille novellesamling "En aften på Kreta". Den kjøpte jeg på salg en gang. Jeg leste i sin tid  100 sider i Øya før jeg avbrøt den, og leste hele Tråden da den kom , og den likte jeg.

Hermanas av Torgrim Eggen. Interessant om Fidel Castros Cuba

Jeg skaffet meg Hermanas av Torgrim Eggen fordi jeg har hatt lyst til å reise til Cuba. Planen var å ta en tur dit i høst, men det ble ikke noe av. Jeg valgte Argentina og Mexico istedet. Boka har derfor ligget på vent til vi valgte den til månedens lesesirkelbok i april. Jeg ble ferdig med den i dag. Hermanas er både en intens kjærlighetshistorie og en bok om Castros diktatur og hva som skjedde med dissidenter og folk med "tankefeil". Det spesielle er at boka er skrevet av en nordmann , oppvokst i et sosialdemokrati med mye frihet og alle muligheter. Noe de ikke har hatt på Cuba .

Prost Gotvins geometri av Gert Nygårdshaug (Bjørgs hylleboksirkel)

Et par måneder på etterskudd, men nå er jeg ferdig med å lytte til og lese Prost Gotvins geometri av Gert Nygårdshaug. Nygårdshaug er en av mine store favorittforfattere, men denne boka slet jeg med. Jeg har startet på papirboka to ganger og avbrutt. Den ble for tung å lese, for lite engasjerende, for svevende pratsom. Jeg fikk ikke taket på den, og det var kanskje ikke så lurt å lese den på sengekanten heller. Da jeg leste Berits omtale av samme bok (se link senere i innlegget) , tenkte jeg at jeg skulle gi den en sjanse til. Berit har hørt den på lydbok. Biblioteket neste. Og den funka faktisk ganske bra på lydbok og jeg er i mål.

Kjapp omtale av Journal 64 av Jussi Adler Olsen

Jeg holder koken med Avdeling Q, takket være lånte lydbøker på biblioteket. I går leste jeg ferdig resten av den spennende boka i papir. Journal 64 er Jussi Adler-Olsens 4. krimithriller om Carl Mørck, Assad, Rose og co.

Biografilesesirkel: Kleopatra av Stacy Schiff

Kleoptra- et liv.
Denne måned er  kongelige tema i Moshonistas biografilesesirkel. Jeg tenkte først at kongelige er for kjedelige til at jeg kan finne noe interessant å lese , helt til jeg tenkte meg litt bakover i historien. Her har vi jo både Kong Arthur, Tudor-konger og dronninger, Olav den hellige og ladejarler. Så joda, det var da litt å ta av likevel. Og så hadde jeg jo Kleopatra i hylla mi. Hun var jo dronning av Egypt. Intet mindre. Valget var tatt. Stacy Schiffs biografi fikk veldig god mottagelse da den kom ut i 2010 (på norsk i 2012).  Etter å ha lest boka skjønner jeg det.

Jussi Adler-Olsen: Fasandreperne (kjappomtale)

Tredje bok om Avdeling Q er fortært. Ikke kronologisk riktignok, da jeg leste Flaskepost fra P før Fasandreperne. Men det gjorde ikke så mye. Bortsett fra at Fasandreperne ikke var like spennende og bra som Flaskepost fra P.

Jussi-Adler Olsen: Flaskepost fra P -Nifs og spennende krimithriller

Siden jeg fikk lydboka til Flaskepost fra P (nr 3 i serien om Avdeling Q)  fra biblioteket  før Fasandreperne (nr 2 ) , ble det til at jeg lyttet ferdig den først. Nå har jeg lyttet 14 cd`er i bil, under middagslaging og spising, og kombinert med å lese i papirboka i andre stunder.  Lydbokversjonen her er veldig god, med Helge Winther-Larsen som oppleser.

Kvinden i buret (boka) Jussi Adler-Olsen , en topp krimithriller.

Nå har også jeg lest min første Jussibok. Mange bloggere og folk forøvrig har skamrost Jussi Adler-Olsens krimbøker og jeg skjønner dem godt.  Min utgave ble kjøpt i København i fjor vår, hvor jeg kjøpte den siste boka hans; Marco-effekten og den første Kvinden i buret. Bokhandleren sa man burde starte først for å få med seg karakterutviklingen så da kjøpte jeg den også.  Jeg er ellers ingen kronologifreak, men noen ganger er det sikkert lurt å gå for begynnelsen. I dette tilfellet tenker jeg at han hadde rett. Carl Mørck og Hafez el-Assad er så spesielle typer, at det å følge med dem fra starten og få med seg historikken er nok lurt og mest interessant såfremt man tenker å lese alle bøkene.