Ildmannen av Torkil Damhaug. En forrykende intens thriller. (med smakebit)

Torkil Damhaug fikk Rivertonprisen for denne boka i 2011. Det forstår jeg. For en mer velskrudd psykologisk thriller skal man lete lenge etter.  Jeg har nå lest de fire mest kjente thrillerne av Damhaug, og mener at forfatteren befinner seg i det absolutte tetskiktet av gode spenningsforfattere her til lands, og kanskje utenlands også.

Forlagets omtale:

En natt sent i mars antennes stallen på Stornes gård. Nærmere tretti hester brenner inne. Utover våren herjes flere steder i nærheten av brann, og attenåringen Karsten og hans seks år yngre søster trekkes inn i en strøm av uhyggelige hendelser. Flere liv skal gå tapt når Ildmannen raser.

Mer HER

I denne boka skjer det så mye, men det er så vanskelig å fortelle noe uten å røpe ting som skjer. Jeg lot meg stadig overraske, samtidig som jeg hele tiden var i spenningsfeltet og trodde jeg forsto mer og mer av sammenhengene mellom hendelsene og relasjonene. Noe jeg også tildels gjorde, men ikke allltid. Ting var ikke helt som jeg trodde likevel.

Tematisk dreier boka seg om kulturkollisjoner. Norsk gutt forelsker seg i pakistansk jente, og innleder en gjensidig kontakt,  noe som ikke er tillatt i hennes familie. Karsten vikler seg inn i noe han ikke ser en vei ut av, og gjenger mobiliseres på begge sider av "kulturkampen". Et annet tema er hva en ødelagt barndom kan gjøre med sårbare barnesinn. Hevn er også sentralt som motiv i boka.

Damhaug er utrolig dyktig på karakterskildringer, samt det å bygge opp plott.  Jeg blir godt kjent med karakterene og lar meg berøre når noe skjer med dem. Forfatteren beskriver menneskers psyke, og omstendigheter i livet deres som gjør dem til den de er og den de blir, fremfor å være så opptatt av politiarbeid og oppklaring. Dette får lite plass i historien. Politiet vies ikke mye ære, og virker litt trege. En annen viktig person i boka, Synne; Karsteins søster virker også unødig dum og naiv, noe jeg finner ganske usannsynlig i noen sammenhenger her. - Er det mulig å være så dum? tenker jeg. Dette, samt at slutten kommer veldig brått på, da jeg absolutt vil vite mer, trekker noe ned. Hadde det ikke vært for dette, hadde dette vært en helstøpt thriller verdt det høyeste tallet på terningen. Anbefales på det sterkeste!    

Jeg har både lest i papirboka som jeg vant hos Elida  i fjor, og lyttet i lydboka lest av Ivar Nergaard. Nergaards opplesing fungerte utmerket.
Du kan se ne videosnutt om boka HER

Her er en smakebit fra boka:

(mitt resyme:) Karsten har vært i samtale med skolens rektor som har fått en henvendelse fra den pakistanske jentas far som har beskyldt Karsten for seksuelle krenkelser av jenta. Karsten blir helt satt ut og får sagt at de bare har snakket sammen på biblioteket. Etterpå  treffer han vikarlærer Adrian som også har blitt en venn og rådgiver. Karsten er redd for at foreldrene skal reagere negativt .

"- Det der er interessant , Karsten. Treffer du en stanerjente, er hele familien involvert før du rekker å dra igjen smekken. Mens du på harde helvete vil stå alene. Det er verdt å tenke gjennom akkurat det.

    Karsten orket ikke å tenke gjennom noe som helst. - Hva skal vi gjøre? mumlet han. " ( s.130)

Andre bøker av Torkil Damhaug som jeg har blogget om:

Sikre tegn på din død , også omtalt i forrige søndags smakebitspalte.

Se meg Medusa og Døden ved vann

Torkil Damhaug, f.1958 på Lillehammer, er psykiater av yrke. Flere av hans romaner er oversatt til andre språk og utgitt i flere land.

Torkil Damhaug: Ildmannen, 494 s
Cappelen Damm 2011

Vil du lese flere  flere smakebiter fra andres bøker ta en titt inn i En smakebit på søndag, en fast spalte som Mari i Flukten fra virkeligheten, drifter- men som i dag har vikar på bloggen Betraktninger.

Ha en fin søndag!