Kjapt om Langsom mann av J.M. Coetzee. 1001-bok i Elidas lesesirkel

 Jeg lånte flere bøker av Coetzee for en stund siden, og har nå lest den andre av dem. En leverte jeg tilbake ulest, fordi jeg ikke likte den. (Det mørke landet) Jeg har lest to andre av ham; Vanære og Ungdom, som jeg likte godt. Langsom mann var litt både og. Jeg likte den litt over gjennomsnittet godt , noe trakk opp, annet trakk ned. Det skal jeg komme tilbake til. Denne boka leste jeg i kategori 5 for mai, wild card. Jeg må nesten lese disse bøkene når jeg har dem her. Har enda en liggende, to kortromaner i en bok; Skumringsland. Coetzee kan plasseres i flere kategorier. Jeg har både mannlig forfatter og Nobelprisvinner igjen som ikke er dekket.

Elskede Sputnik av Haruki Murakami. 1001-bok, forfatter fra Asia.

 Jeg er veldig glad i Haruki Murakamis bøker og stil. Magien, det surrealistisk i større eller mindre grad. Språkføringen. Han er særegen. Det er flere av de eldste bøkene jeg ikke har lest enda, så jeg har en del tilgode, men med det utgivelsestempoet han har, så har det holdt med de nye de siste årene. For en måneds tid siden kom jeg over lydboka Elskede Sputnik på Bookbites. Jeg trengte en lydbok akkurat da og denne viste seg å være perfekt med god innleser og en lett oversiktlig karaktermengde og plott. En fin bonus var at dette også er en 1001-bok som kan plasseres i kategoriene til Elidas 1001-lesesirkel. Jeg velger denne i kategori 8, forfatter fra Asia.

Bølle på døra av Jennifer Egan. 1001-sirkel mars-23.

 Det er lørdagskveld og jeg sitter og høre på Morten Abel og KORK på NRK. Digger musikken til Morten Abel, jeg er fan. Kommer på at jeg skulle skrive et innlegg om Bølle på døra , mitt valg for 1001-bok i mars. Det var ikke det beste valget, men boka ble lest. Jeg hadde den med til Tanzania, som en av fire bøker i papir, og denne var den eneste jeg greide å lese der nede. Jeg leste en bok på flyet ned, som funka godt som reiselektyre og det var Geir Tangens nye krim; Hundedager. På veien hjem begynte jeg på en annen norsk krim, som jeg hadde liggende på Kindelen, det var Løgnere av Trude Teige. Funka den og. men funka Bølle på døra? Nei, i grunn ikke. Kun deler av den synes jeg var spennende og det var kapittelet om da de var på safari i Afrika.

Ungdom av J.M.Coetzee. 1001-sirkel februar, afrikansk forfatter

 Da fikk jeg februarboka i Elidas lesesirkel i havn. Jeg begynte med I det mørke landet, men ga dem opp etter noen grufulle sider som ha meg mareritt. Ungodm passet meg nok mye bedre, selv om det var partier her som ikke var like interessante. Men jeg liker måten Coetzee skriver på, betraktningene hans, humoren som ligger under. Ungdom var en vel godkjent bok i denne runden.

1001-sirkel januar 2023. Etter skjelvet av Haruki Murakami

 Yeah, nå er endelig et nytt friskt 1001-bok-år i gang igjen. Jeg starter med ny giv etter 6 aktive måneder i 2022, men i sommer falt jeg av lasset. Mulig jeg skal være fornøyd med å greie 6 i år også. Det er gøy så lenge det står på, og livet ellers,-  det må man bare ta med og innrette seg etter. Jeg har ikke laget noen liste enda, har måttet prioritere andre ting på nyåret, men det kommer muligens. Kjekt å ha å navigere etter. Nå i januar har jeg rett og slett adoptert Tines valg av bok. Hun valgte en tekstsamling av Haruki Murakami, en av mine favorittforfattere, og da ble valget enkelt for meg også, siden jeg ikke har lest denne. Noen ord om boka under bildet:

Orlando av Virginia Woolf. Bok og film. 1001-bok.

Jeg har valgt Orlando som junis kategori i Elidas 1001- lesesirkel , forfatter fra Europa.

Tirsdag sist uke deltok jeg på en støttemarkering for Pride, etter terrorangrepet på Pride i Oslo lørdag 26.juni. Jeg hadde bestemt meg for å lese en bok i anledningen. På biblioteket hadde de ikke noe som fristet, så jeg dro på Ark for å kjøpe Orlando. Heldigvis hadde de et eksemplar på Trondheim Torg. Jeg tenkte at dette kunne være en fin bok å lese i anledning Pride. At den ble gitt ut for 95 år siden sier noe om hvor langt vi som samfunn har kommet, mens angrepet i Oslo sier hvor lett det er å miste tilkjempede rettigheter og hvor utsatte skeive mennesker er. Virginia Woolf hadde i noen år et forhold til poeten Vita Sacliffe-West, og Woolf skal ha skrevet boka som en en spøk, en slags hyllest til henne. Den er også  inspirert av henne og hennes adelige slektstre.  I går så jeg også filmen fra 1993, noen ord om den  lenger ned i innlegget.

Kristin Lavransdatter - Kransen, av Sigrid Undset (klassiker og 1001-bok)

 Jeg tror faktisk ikke jeg har lest Kristin Lavransdatter, selv om det er en en bok/trilogi/historie vi alle her til lands mer eller mindre har vokst opp med. Bøkene er filmatisert, kanonisert, spilt som friluftspel, vanlig teater, TV-teater osv mange ganger.  Jeg har den også i hylla i hjemme. Små skrift og gammelmodig språk av denne typen er ikke alltid å fortrekke. Det tar lengre tid å lese. Min utgave har ordliste bak, for her er mange sære ord. Samtidig er dette bøker man skal ha lest, bør ha lest, må ha lest- selv om jeg ikke bryr meg så mye om skal, bør, må- så er det rart med det når det gjelder våre kanoniserte norske litterære verk. Vel, og nå skred jeg altså til verket. Utgaven min av Kransen er en språklig bearbeidet versjon av Kristin Brandsegg Johansen, en versjon som skal gjøre den lettere tilgjengelig for nye lesere. Vel, vel, tungt nok dette, synes jeg, men historien er så fengende at siden går unna. Dette var en bok jeg så fram til å ta frem igjen å lese, etter å ha lagt den fra meg for kvelden. Det er alltid et godt tegn. Og nå vet jeg jo hva alle snakker om når det snakker om Kristin Lavransdatter og hennes Erlend på Husaby.

Mannen som faller av Don DeLillo. 1001-bok i kjølvannet av terroren mot Twin Tower

 Jeg har lest Mannen som faller denne måned, men velger den som januarbok i lesesirkelen til Elida . Don DeLillo kan passe inn i mange kategorier (amerikaner, mannlig forfatter) , men siden jeg ikke har lest bok for januar, velge jeg denne kategorien, som heter Bøker utgitt mellom 1961 og listas ende. 

Jeg har lest en bok av Don DeLillo tidligere, som heter Stillheten. Den likte jeg godt. Den handlet om folk i et fly som ble utsatt for kapring. Også i Mannen som faller er fly sentralt, men mer indirekte, siden det er personene som lever etter terroren vi i all hovedsak møter i romanen. Jeg slet litt mer med denne boka enn Stillheten.

Vanære av J.M.Coetzee. (Disgrace) 1001-sirkel februar. Sterk roman fra Sør-Afrika

 Kategori: Afrikansk forfatter. 

J.M. Coetzee har stått på leselista mi i mange år. Men ting tar tid. Denne boka kjøpte jeg for en god stund siden, den har vært med i kofferten som en ekstrabok- tynn og lett- til Rhodos, Gran Canaria og Lofoten. Og hjem igjen, ulest. Men nå er den lest. Måtte bare bestemme meg for det. Anledningen var god; jeg trengte en bok mellom krimbøker samt at det er forfatter fra Afrika som er månedens kategori i 1001-lesesirkelen. Coetzee er også Nobelprisvinner fra 2003. Tror temaet til boka skremte meg litt vekk, trodde kanskje den handlet om noe annet enn det den gjorde. Men dette ble gjort til skamme, romanen er veldig god og interessant, sterk og ganske brutal.

Trollmannen fra Lublin av Isaac B. Singer (1001-bok)

 Isaac B. Singer har også fått Nobelprisen i litteratur. (1978) Jeg kjenner ham fra Sosja, en bok jeg fikk i Bokklubben for mange herrens år siden, men jeg husker ikke helt om jeg leste den. Jeg tror det, for jeg har et vagt minne om en dramatisk historie. Trollmannen fra Lublin valgte jeg som som bok i Elidas 1001-bøker-lesesirkel i kategorien bok fra ditt fødselsår (mai) . Kort fortalt så var dette en spesiell, litt sprelsk og merkverdig roman om synd og bot.

Om mus og menn av John Steinbeck (1001-bok)

 Nå har jeg lest min første 1001-bok i år. Det ble et impulsivt lån på biblioteket forleden, og ikke de jeg hadde planlagt å lese først. Men sånn er no leselivet. Fleksibelt og uforutsigbart. Jeg begynte å lese den på kafe mens jeg ventet på en venninne og ble såpass fenget at jeg fortsatte å lese den da jeg kom hjem om kvelden. En kort  roman, men inntrykksfull og gripende. Sår, øm, trist.

Skumring over landskapet av Kazuo Ishiguro . 1001-bok, Elidas 1001-sirkel, Asia

 I går lå nettet nede (Telia), det samme med Facebook, Insta, Messenger. Litt forvirring og desperasjon til å begynne med, siden jeg både skulle blogge og se et webinar med Ørjan N. Karlsson. Men så kom meldingene om at de jobbet med saken, så det var bare å smøre seg med tålmodighet. Men ingenting så galt at det ikke er godt for noe. Jeg fikk lest ferdig Skumring over landskapet av  Kazuo Ishiguro. Det er ganske kort roman på 201 sider, men det er så mange fine dialoger her, så vakkert språk, så mange ting man kan gå glipp av hvis man leser for fort.

Jane Eyre av Charlotte Bronte - Klassiker og 1001-bok

 Jeg har aldri vært tiltrukket av viktorianske dameromaner. De har fremstått for meg som søtladne romantiske romaner. Og det er det godt mulig de også er, hva vet jeg, for jeg har ikke lest så mange av dem, men jeg har lest om dem. Jane Eyre ble jeg nysgjerrig på etter at ha lest hva medbloggerne Tine og Ingun skrev (linker til sist i innlegget under), og ga den en sjanse. Jeg hørte den på lydbok og ble bergtatt.

Solaris av Stanislaw Lem . 1001-klassiker

 Det er en god stund siden jeg har lest en klassisk science-fiction-roman. Solaris skal være en av de aller fremste, en kultklassiker fra 1961, som det stå bak på omslaget. Romanen er filmatisert tre ganger. Forfatteren selv var visstnok ikke fornøyd med noen av dem. Nuvel, det skal jeg komme tilbake til. Først litt om boka og hva jeg tenker om den.

Fluenes herre av William Golding. Klassiker og 1001-bok

 Omsider fikk jeg lest ferdig denne boka. Ikke fordi den var kjedelig, for det var den absolutt ikke, men fordi eksemplaret jeg hadde lånt på biblioteket ikke var så godt å lese i. Fluenes herre er en sånn type klassiker som de fleste av oss har hørt nevne mer enn en gang opp gjennom. Den er filmatisert flere ganger også, visstnok. Kan hende har jeg sett filmen, men jeg husker det ikke nå. Boka kom ut i 1954 og den første filmatiseringen kan være denne fra 1963 . Da var ikke jeg store jenta.

Alice B. Toklas`sjølbiografi av Gertrude Stein. Klassiker og 1001-bok

 Denne boka hadde jeg store forventninger til etter å ha lest om den i Janne S Drangsholts klassikerbok Fra Shakespeare til Knausgård, samt Tine sin omtale. (link lenger ned). Jeg ble dessverre skuffet, dette var ikke min kopp te for å si det sånn. Stein var Hemingways mentor, og jeg lette etter hvordan, men det gir denne boka ikke så tydelig svar på, annet enn at hun ga ham råd som han tydeligvis hørte på.