mandag 14. februar 2022

Vanære av J.M.Coetzee. (Disgrace) 1001-sirkel februar. Sterk roman fra Sør-Afrika

 Kategori: Afrikansk forfatter. 
J.M. Coetzee har stått på leselista mi i mange år. Men ting tar tid. Denne boka kjøpte jeg for en god stund siden, den har vært med i kofferten som en ekstrabok- tynn og lett- til Rhodos, Gran Canaria og Lofoten. Og hjem igjen, ulest. Men nå er den lest. Måtte bare bestemme meg for det. Anledningen var god; jeg trengte en bok mellom krimbøker samt at det er forfatter fra Afrika som er månedens kategori i 1001-lesesirkelen. Coetzee er også Nobelprisvinner fra 2003. Tror temaet til boka skremte meg litt vekk, trodde kanskje den handlet om noe annet enn det den gjorde. Men dette ble gjort til skamme, romanen er veldig god og interessant, sterk og ganske brutal.

I Vanære møter vi professor i språk; David Lurie, 51 år. Han er ekspert på romantikkens diktere og har en ambisjon om å skrive en bok eller en opera om Byron. (artig, siden jeg og mine medbloggere i diktsirkelen nettopp har fordypet oss i romantikkens lyrikere) Han er også ekspert på Wordsworth, naturlyrikeren fra Romantikken. Imidlertid er fagene endret på universitetet han jobber på i Cape Town, fra språk til kommunikasjon, noe som gjør ham desillusjonert. David er skilt, han har en datter som bor på bygda sammen med en dame. Moren hennes er fra Nederland.

Når vi møter David har han et slags forhold til en prostituert som heter Soraya. Dvs han tror de har et slags forhold, han møter henne en gang i uka, betaler for det selvsagt. De har møttes et års tid. Han er fornøyd med det, synes at de har en slags samhørighet og han innbiller seg at han også betyr noe for henne. Han vet ingenting om hennes liv ellers. En dag blir hun borte, syk får han beskjed om, Men hun kommer ikke igjen. Han er fortvilet. Oppsøker henne, men hun ber ham holde seg unna. Hun har barn og er gift. David Lurie er avhengig av kvinner i passe doser, men vil ikke bo sammen med en fast. Langvarige forhold er ikke for ham. Han erkjenner at årene går, at han blir eldre og ikke er like attraktiv lenger. 

Han blir tiltrukket av en av elevene sine; Melanie Isaacs. Hun har kommunikasjon som et valgfag, men går på drama. Hun er ikke spesielt engasjert eller flink, men veldig pen. Hun er ung, bare 20 år. Men hva så? Hans begjær og lyst er sterkere enn fornuften. Han innbiller seg at også hun er tiltrukket av ham. De innleder et slags forhold, men scenene viser at hun ikke liker det seksuelle samværet deres. Det er dødt, hun er passiv, bare ligger der mens han gjør sitt. Han ser det ikke, eller han tenker at det er fordi hun er ung og uerfaren at hun er så passiv. Han tenker at det ikke er voldtekt, så han har vel en slags følelse av at dette er på grensen kanskje. Det må jo ta slutt...

En dag blir han innkalt til rektor. Det har kommet klage på han. At han har hatt upassende omgang med en student, og at han har har skrevet falskt om hennes oppmøte og deltagelse på en prøve. David Lurie får flere anledninger til å forklare seg, men er ikke interessert. Han aksepterer klagene og vil ta sin straff. Mennene i komiteen vil hjelpe han, komme til en ordning, mens kvinner mener han har gjort noe utilgivelig. David Lurie tar sin hatt og går, sier opp og forlater universitetet og Cape Town. Han synes det er helt greit å ikke jobbe der mer. Men vanæren sliter han med. Han drar til sin datter Lucy på bygda. Kvinnen hun bodde med har reist for godt. Lucy driver gården med hundepensjonat, har litt jord, grønnsaker, blomster å stelle med og trives med det. Naboen Petrus har kjøpt en bit av tomta og skal bygge hus med sin familie ved siden av. Han har vært hennes hundemann, men nå er han selvstendig. Petrus har to koner, han er svart.

David og Lucy har litt problemer med å forstå hverandre noe som forsterker seg med tiden, særlig etter at de blir overfalt og Lucy brutalt voldtatt av tre afrikanske menn. Hun vil ikke snakke om det, ikke anmelde det. Han har anmeldt tyveriet, men får ikke lov å anmelde voldtekten. Han vil så gjerne hjelpe henne, men får ikke lov. Som forelder kan man godt forstå farens fortvilelse og formaninger, men fra Lucys perpektiv får vi en annen forståelse. Hun føler seg underdanig, hun er den hvite kvinnen, som de svarte har hatet lenge.  Hun føler på en måte at de har en slags rett til å hate henne, selv om hun er sjokkert og ødelagt av hendelsen. Men hun vil verken anmelde eller flytte derfra. Boka ble skrevet 5 år etter at apartheid ble opphevet, og bør nok leses i lys av dette.  Faren gir seg ikke, og etterhvert åpnet Lucy opp for sine tanker. Men ikke helt som han ønsker.

David Lurie glir også inn i rollen som hjelper på gården, samt hjelper for Bev Shaw som driver en slags frivillig dyrevernklinikk som også avliver syke hunder. Det er en del ganske grusomme scener i denne forbindelse og Davids reaksjoner på dette arbeidet er interessant å lese om. I tillegg driver han hele tiden og forsøker å skrive opera om Byron og hans unge elskede Teresa. Operaen skal hete Byron i Italia. Byron døde kun 36 år gammel i Italia. Men skrivingen står i stampe. Løsner det til slutt mon tro?

Vanære er en interessant og sterk roman . Lurie greier ikke å se sitt eget misbruk av den unge studenten Melanie i sammenheng med voldtekten av datteren. For meg som leser blir dette paralleller; den hvite eldre herre som tar for seg, og synes han er i sin fulle rett, som rasjonaliserer seksuelle forhold som i bunn og grunn er maktmisbruk, også der han kjøper sex av prostituerte, som er slaver som gjør dette for å overleve økonomisk. Som den hvite mann, den hvite rase, som har hersket over de svarte i Sør-Afrika under apartheid. Når svarte menn forgriper seg på datteren hans evner han ikke å se sin egen rolle. Og kanskje er det ikke så lett heller? Men for leseren blir det tydelig, tankevekkende. Coetzee skildrer også de sosiale forholdene uten at de blir overtydelige. 

Vanære er en god roman som jeg ikke vil glemme med det første. 

Om J.M. Coetzee: Født 9.februar 1940 i Cape Town, Sør-Afrika. Han har flyttet litt frem og tilbake, studerte i Cape Town,  England, USA, ble professor i litteratur, oversetter, essayist, forfatter med mange priser. Jobbet også i voksen alder i Cape Town som professor, flyttet til Australia i 2002 og ble australsk statsborger i 2006. Vunnet Bookerpris to ganger (blant annet for Vanære/Disgrace) , Nobelprisen i 2003, samt en rekke andre priser. Mer om han og hans liv og virke, bibliografi her



J.M.Coetzee, f.1940 (82 år) Bilde lånt fra Wikipedia. Gratulerer med dagen som nettopp var:)


Elidas 1001-sirkel 2022

J.M.Coetzee: Vanære, 253 s 
Original: Disgrace, 1999/min utgave Cappelen Damm 2019 (pocket) 
Kjøpt selv


12 kommentarer:

  1. Lyttet til denne boken i fjor eller forfjor,og husker at jeg syntes det var en sterk roman. Det var fint å lese omtalen din og få repetert litt. Han reagerte sterkt på det datteren ble utsatt for,er jo naturlig det...men å se at han hadde gjort det samme med andre var ikke så enkelt å ta inn over seg nei..

    Kjekt å se at boken falt i smak.


    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra du synes det Beathe:)
      Ja, dette var en sterk og tankevekkende roman, eminent skrevet. Skal definitivt lese mer av denne forfatteren.

      Slett
    2. Ja,absolutt. Jeg skal lese en bok av ham denne måneden jeg også,Michael K- hans liv og tid heter den,får vel begynne snart.
      Nå er det natta her,skal opp å se skirenn før frokost i morgen tidlig, sånn har det blitt ☺️

      Ha en fin kveld/natt.

      Slett
    3. Har skrevet liste nå over Coetzee, Don DeLillo, Duras, Ishiguro- sine 1001-bøker som jeg ikke har lest. Mange menn, får prøve å utligne etterhvert. Coetzee og DeLillo har utrolig mange bøker på lista. Lånte et par bøker av DeLillo på bib i dag, pluss et par diktsamlinger/klassikere.

      Natta til deg også, kos deg med ski:)

      Slett
  2. Spennende omtale Anita, jeg har bare lest Elisabeth Costello, så på terningen at jeg likte den sånn passe, husker ikke handlingen. Godt lesingen gikk greit da du kom i gang, velger meg gjerne denne ved neste korsvei :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Tine:) Han har gitt ut så mye i løpet av sitt lange liv. Håper du liker Vanære når du leser den. Som roman vel og merke, selv om det som skjer ikke er noe å like, men slik er det jo som regel i litteraturen når det ikke er feelgood.

      Slett
  3. Denne hørte jeg som lydbok for noen år siden. Den var fantastisk bra, det er en bok man ikke glemmer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke sant, en slik roman man ikke glemmer..

      Slett
  4. En flott 1001-bok som jeg leste for noen år siden. Coetzee som forfatter har jeg litt utfordringer med. Et par bøker har jeg likt veldig veldig godt, som denne og I det mørke landet. Booker-kandidaten fra 2016, The Schooldays of Jesus gav meg imidlertid utrolig lite. Mistenkte han ble nominert bare pga navnet... Kjekt å se at flere liker denne. En sterk roman!
    (lever, ryggen fungerer, og jeg skriver ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det mørke landet er det Dusklands? Har notert ned de som er på 1001-lista og leser nok flere av dem etterhvert.
      Ja, Vanære er sterk.
      Godt å se at du er på beina, i live og i gang igjen:)

      Slett
    2. Nei, I det Mørke Landet heter In The Heart of the Country på engelsk. Dusklands er Skumringsland :) Den har jeg ikke elst. Jepp, i live, lite blogg, desto mer skribling ;) Du da, kommet mer igang med skrivingen?

      Slett
    3. Ok, takk for det.:)
      Mer blogg enn annen skriving her. Er for mye greier her til at jeg greier å konse om prosjektet for tiden. Blir sikkert..

      Slett