søndag 25. mai 2025

Hekla - vulkanens utvalgte datter av Gunhild Haugnes

 Hekla er en av få bøker som har sneket seg fram i stablene av uleste bøker. Den fikk jeg for ganske kort tid siden og det er den er femte og nyeste roman i Gunhild Haugnes sin serie om Frøyas døtre. Jeg har ikke lest serien tidligere, og ble nysgjerrig. Dessuten drev jeg og pakket til en tur til Lofoten og synes tema og type bok passet fint på en reise nordover. Deler av romanen har handling fra Vardø i Finnmark, der hekseprosessene satte alvorlige spor etter seg på slutten av 1500-tallet og til ca 1700. Dette har en sentral rolle i boka, men Frøyas datter Hekla har også fått en del oppgaver som hun må reise bort for å fullføre. De bringer henne sørover til blant annet Trondheim, Christiania, Finnskogen og vestover til Island. Haugnes tar oss med på en spennende ferd med mye skjebnetung dramatikk. 



Forlaget om boka:

Hekla blir født ei kald og vindfull vinternatt så langt nordøst du kan komme i Norge.

Likevel er det ilden som vil forfølge Frøyas femte datter. Mora blir brent som heks og Hekla må selv leve med båltrusselen hengende over seg.

Hun jakter land og strand etter faren, den vidgjetne sjamanen Jovnna. Underveis kommer hun i kontakt med flere folkeslag, samt klarsynte og underjordiske.

Til slutt reiser Hekla til øya som huser vulkanen hun er oppkalt etter. Der vil hun møte sin skjebne.



Heklas mor Lava blir brent som heks i Vardø. Tidlig forteller Lavas far Karl at datteren Hekla er utvalgt til å være en av Frøyas døtre på jorden. Hun er tiltenkt flere livsoppgaver og skal hjelpe Frøya å unngå Ragnarokk, jordens undergang. Men Hekla er som andre barn og unge kvinner, hun vil leve her og nå og ha en kjæreste, og kjenner etterhvert byrden av de oppgavene Frøya har gitt henne. 
Da mora Lava skal brennes på bålet , ønsker Hekla å delta, noe hun ikke får av besteforeldrene som tar seg av henne. Hun greier likevel å komme seg dit med en båt og en merkelig fergemann som plutselig dukker opp ved sjøen. Allerede her aner vi de kreftene Hekla har tilgang på. Hun er beskyttet, men er likevel utsatt for mye fare og mange prøvelser. Det tar ikke lang tid før hun selv blir anklaget for hekseri. Det skal i det hele tatt lite til på denne tiden å bli anklaget. Rykter, sladder, og siden Hekla sin mor ble dømt og drept er hun ekstra utsatt. Illrødt hår har hun også, noe de ser på som djevelsk. 

Et av Heklas oppdrag er å reise ut å lete etter sin far noaiden Jovnna, som ingen vet hvor er. Hun skal treffe flere mennesker som kan hjelpe henne videre i letingen, samt utføre andre oppgaver hun har før hun reiser til endens mål, vulkanen Hekla på Island.  Vi blir med til datidens Trondhjem, middelalderbyen jeg selv bor i. Her var det fangehull ved nåtidens Nidarosdomen og Erkebispegården, og flere ble drept og dømt som i hekseprosessene. Noe vi kan lese mer om i bokas etterord. 
Deretter går ferden til Christiania og Finnskogen. 

Jeg skal ikke røpe mer her, for da tar jeg ødelegger jeg spenningen for andre lesere. Hekla er en spennende og interessant roman som blander historisk realisme , magisk realisme, fantasy og norrøn mytologi. Annen folketro er også med, som troen på alver på Island, og lokale myter som Hekla hører om eller møter på sin vei. Den samiske tradisjonen er også behørig omtalt. Man bør gi seg litt hen som leser til fantasyelementene i boka for å ha glede av den. 
Jeg har lest en del bøker om hekseprosessene, og blir like sint og trist hver gang. Dette bør ikke glemmes, og paraleller kan vi se også i dag, på en annen måte både i media og i organisasjoner og andre sosiale sammenhenger.

Hekla er skrevet i et ganske nøkternt (dvs ikke svulstig) og lett språk, og historien som utspiller seg driver boka raskt videre. Jeg får medfølelse med Heklas skjebne og likedan med de menneskene som fostrer henne og viktige personer som hun møter på sin vei.



Hekla på kafe i Svolvær


Hekla kan godt leses uavhengig av de andre i serien, slik jeg gjorde. .Jeg ser ikke bort fra jeg også vil lese noen av de andre bøkene i serien etterhvert.

Smakebit fra boka:
" De har igjen begynt å brenne hekser. Men de jakter mest på kunnskapsrike samer, som våre noaider. Søstera mi sitter innesperret på Vardøhus. Vi vet ikke når vi får henne tilbake.
   Hekla har hørt om dette, og nikker. Minner fra det grufulle oppholdet der skyller gjennom kroppen hennes som en vårfoss.
- Det er ikke sikkert du blir reddet av en godhjertet og klok lagmann denne gangen. Du er datter av en samisk noaide og ei mor som er brent som heks. Du er utsatt, du må komme deg vekk." (s. 75) 

Anbefales hvis du liker historiske romaner iblandet folketro og fantasy.



Jeg var på heksemonumentet på Steilneset i Vardø i 2012.  Noen bilder jeg tok derfra.:


 Monumentet i landskapet.  


Inne i hallen, formet som et skip er det plaketter med minneord om alle de som ble dømt og drept her. Det var utrolig sterkt å gå her og lese historiene til hver og en. 



En evig ild brenner til minne om alle som ble drept. Flammehuset ved siden av hovedhuset.




Meg på vei inn i hovedhuset. Jeg stålsetter meg i blåsten før jeg går inn. 




Gunhild Haugnes: Hekla- vulkanens utvalgte datter, 333 s
Vikinga Media 2025
Leseeksemplar fra forfatter




4 kommentarer:

  1. Veldig kjekt å høre om denne boken, jeg har også vært på Steilneset og fikk de sterke minnene rett opp, nå når jeg leste om boken.
    Jeg var på Island da jeg leste den første boken i denne serien, Frøyas døtre, men jeg fulgte aldri opp, selv om jeg likte historien.
    Lykke til og gratulerer med lansering av egen bok Anita, tenker på deg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, så fint at du synes det:)
      Skjønner godt at minnene kom opp, det gjorde det til meg også da jeg leste boka og søkte opp bildene mine:)
      Og Island- var der for noen år siden, og vil gjerne dra tilbake igjen en dag:)

      Tusen takk Tine :) Godt å høre, det varmer:) I morgen skal jeg lese utdrag på Åpen mikrofon som vi i skrivegruppe arrangerer i samarbeid med en kafe her i byen. Jeg er allerede full av nerver og spenning;) Vet det sannsynligvis går bra, men lell, som vi sier oppi her.

      Slett
  2. Fantasy och nordisk mytologi kan fungera bra ibland. Häxprocesserna är verkligen hemskt att läsa om. Lite norr om där vi bor finns ett ställe där 71 kvinnor avrättades för häxeri.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det kan det absolutt. :) Har vokst opp med Sagaen om isfolket, som mange andre. Ble de oversatt til svensk, forresten? (Margit Sandemoe)

      Hvor i Sverige var det? Tror ikke jeg har lest noe om hekseprosessene i Sverige. 71 kvinner var ganske mange på et sted. I Vardø var de 91. Både menn og kvinner. https://nordnorge.com/artikkel/heksemonumentet-i-vardo-er-til-minne-om-91-ofre-for-hekseprosessene/

      Slett