Tid for sci-fi: Kentauren av Odd Eirik Ness

Han er ikke i slekt med meg, forfatteren, så vidt jeg vet, men hvem vet? Ness er kanskje et ganske vanlig navn , men jeg synes det likevel var litt morsomt at vi har samme etternavn, jeg da. Det var imidlertid ikke det som var årsaken til at jeg ønsket å lese boka Kentauren av Ness, Odd Eirik. Det var det andre bloggere som ledet meg til, gjennom omtaler som fanget min nysjerrighet, blant annet Bokvrimmel. Forventningene mine ble tilfredsstilt og vel så det, selv om det er lenge siden jeg har lest sci-fi/fantasy og ikke ante hvor fortrolig jeg er med denne genren lenger. Dystopier har jeg derimot lest et par av i det siste året, og Kentauren kan nok trekkes mot den genren også muligens. Ikke at jeg absolutt er så opptatt av genre og båssetting, men det er jo greit som et slags kart over hvilket terreng man beveger seg i litterært sett. Nuvel..

Smakebit på en søndag (34 ) : Kentauren

”Å nei, Ask! Må vi virkelig avlive Uma?”
”Ja, det må vi, Alfa. Beinet hennes stikker jo ut i en høyst ukurant vinkel, ser du ikke? Desibelen i hylene tilsier også at det er best slik.”
”Ja men, jeg likte henne så godt. Hun var så søt!”
”Hun er ikke mye søt nå.”
”Kan vi ikke bare ta henne med til sykestasjonen? De kan vel fikse henne?”
”Er du klar over hva det vil koste? Dessuten vil hun trenge altfor lang tid på å bli bra igjen. Dobbeluker, kanskje måneder.”
”Vær så snill?”
”Beklager Alfa.”
”…”
”Hold opp øyeblikkelig! Hør her, for å få en slutt på dette tøvet lover jeg å plukke opp en helt ny tellus til deg i morgen.”
”Å Ask, lover du? Du er den beste oppdrageren i hele verdensrommet!” (Side 1)