Jeg har likt veldig godt Anders de la Mottes årstidskvartett og det jeg har lest av Avdeling for tapte sjeler. Skikkelig god svensk krim. Nå har han prøvd seg på feelgoodkrim sammen med sin halvt italienske kone. Den første er ute nå og er fra Capri, den neste heter Intriger i Amalfi. Den har kommet ut i Sverige, og blir vel snart oversatt her også. Nå er feelgood i vinden her hjemme og stort i Sverige, noe det har vært lenge. Kombinasjon feelgood og krim, også kalt kosekrim og cozy crime kommer det også mer og mer av. Men lykkes de la Motte med sin nye satsing på feelgoodkrim?
Forlaget om boka:
Jeg har vært en snartur, en kort dagstur på Capri, i forbindelse med en ukes ferie i Sorrento på Amalfikysten for snart tredve år siden. En ferie jeg aldri vil glemme. verken båtturen til og fra Capri, eller andre ting. Min søster og jeg rakk ikke så mye annet på Capri enn å gå oppover bakken fra havna, glo på bilene og folk i varmen og en drink på havna. Vi kom oss ikke til Capri by, mulig vi gikk feil, men det var varmt og vi hadde ikke så mye tid før båten skulle tilbake til Sorrento. Den lille hurtigbåten gikk veldig fort i bølger som gjorde meg livredd. Båtføreren ga meg litt vin som han hadde på lur og det roet noe.
Vel, det var min erfaring med Capri.
Men mye mer blir jeg som leser innviet i gjennom boka Mysteriet på Capri. Mat og vin, restaurantbesøk, historie, ord og uttrykk, sagn, spesielle steder og gamle ærverdige villaer og hager.
Så mye at det tar lang tid før det blir noe særlig driv og fart i boka.
Men det er noe som gjør at jeg likevel leser videre. Jeg begynner å bli nysgjerrig på karakterene og hva de vil oppleve og hva dette mysteriet består i. Jeg regner med at det skjer et drap, men hvem og når?
Det skal vi over halvveis for å oppleve.
De vi blir kjent med er et svensk reisefølge med gruppeleder Lara i spissen. Hun jobber for Belmonte Travels, er en skilt og løsningsorientert kvinne med sjarm, en tenåringssønn og eksmann hjemme. Gruppen består av en enkemann Hugo Lind, med voksne barn hjemme. Han har sans for å løse mysterier. Ellers består det av noen voksne par og en mor og datter, moren er frilansjournalist. Alle har sine særpreg og vi blir godt kjent med dem etterhvert. På veien opp til Anacapri hopper en kvinne som kaller seg Rebecca Gil inn i taxien. Hun røper at hun er ghostwriter for en svensk berømt forfatter, men har ikke lov å si mer. De bor også like ved hotellet til gruppen. Forfatteren Rafael Stjerne som viser seg å være ganske ekkel og selvgod dukker opp under velkomstmiddagen til gruppen, og skaper både forargelse og henrykkelse. Han skal vi se mer til utover i boka, da han har en tendens til å gjøre alt annet enn å skrive og å dukke opp der gruppen er til enhver tid.
Hugo noterer og tegner i tankeboka si noe han får bruk for senere når det skjer en ulykke eller er det et drap? Lara og Hugo som har funnet tonen, synes det er så mistenkelig at de gjør sin egen etterforskning, selv om politiet konkluderer med ulykke eller selvdrap.
Mange har noe mistenkelig over seg, et mulig motiv, noe Hugo og Lara iherdig drøfter og tar leseren med på.
Det er litt spennende, fordi løsningen ikke røpes for på slutten i ren Poirot-stil.
Og jeg blir etterhvert revet med.
Innvendingene mine mot boka er at den er veldig detaljert og virker til tider mer som en turistguide enn en krim. Jeg liker å lese bøker med handling fra Italia og andre land, men jeg synes ikke alt må utbroderes i sin minste detalj om måltidenes alle retter og alt mulig annet. For oss som har vært på en del restaurantbesøk blir dette litt langdrygt.
Jeg håper at neste bok i serien er kortet ned, for det er alt for langt med over 400 sider. Men jeg vil gjerne følge Lara og Hugo videre til Amalfi. Jeg liker karakterene og ser frem til å bli kjent med neste gruppe, selv om utviklingen til Hugo og Lara er det jeg er mest spent på.
Fin feelgood-krim som jeg kan anbefale for Italia-elskeren og deg som er glad feelgood og reise i bøkene, eller vil ha noe lett å slappe av med.
Bonus: Liste over aktuelle italienske ord og uttrykk som er brukt i boka. Jeg liker å herme italiensk, og fikk frisket litt opp her også.
Særlig liker jeg dette:
la vita e´ troppo breve per un caffe´cattivo
Arrivederci:)
Anmeldelser og blogginnlegg:
Anders og Anette de la Motte: Mysteriet på Capri, 441 s
Kagge 2025
Leseeksemplar fått av forlaget
Leste og skrev om denne for et par måneder siden. Likte den veldig godt selv om jeg også syntes at "krimplottet" kunne fått noe mer plass enn det gjorde. Så helt enig med deg at neste bok kan bli kortet noe ned, alt trenger ikke å være med. Tror jeg havnet på en 5 på denne til tross for at man måtte vente noe før krimdelen kicket inn.
SvarSlett